22. apr, 2015

Da jeg så "Pink Floyd - The Wall" i København...

 

 

"So ya thought ya might like to go to the show. To feel the warm thrill of confusion. That space cadet glow. Tell me is something eluding you, sunshine? Is this not what you expected to see...?"

 

- Pink

 

 

Det var julen 1982.

Minnene strømmer på nå som jeg skal til å fortelle om da jeg så Pink Floyd - The Wall på en liten kino i ett av Københavns slitne strøk. Jeg var 16 år gammel dengang. Vi var på besøk hos vår danske familie i København for å feire julen sammen med dem. Og jeg kommer aldri til å glemme den julen.

Jeg har laget meg en kanne kirsebær-te og fyrt opp pipa. Albumet The Wall er satt på anlegget. Jeg går tilbake i tid, ser for meg indre bilder fra denne julen som jeg nå skal til å fortelle om. Gode minner. Sterke minner. Minner som har brent seg inn i min hukommelse. Jeg tar dype drag av pipa, rommet er innhyllet i tung tobakksrøk, og den suggerende musikken til Pink Floyd bringer meg tilbake til julen 1982...

Denne julen snakket alle om Pink Floyd - The Wall. Filmen var kommet på plakaten i København noe tidligere på høsten og hadde skapt store overskrifter i ledende København-aviser som Politiken og Berlingske Tidende. Mange hadde skrevet kommentarer og leserinnlegg, og meningene var sterke. På dansk TV og radio ble The Wall diskutert. Mange elsket filmen, noen var likegyldige, og noen hatet den. Men ingen kunne unngå å få med seg at The Wall var filmen som alle snakket om.

Min familie var selvsagt intet unntak. De hadde sett filmen noen uker før jul og var sterkt opptatte av den.

Min danske tante - som var lærer på en videregående skole i byen - fortalte at hun hadde kjørt et pedagogisk opplegg om Pink Floyd - The Wall for sin klasse. Hun hadde spilt hele albumet for klassen i en dobbelttime. Elevene hadde lest lyrikken grundig før de hadde diskutert den i grupper og i plenum. Elevene hadde videre diskutert albumets tema og skrevet oppgaver om det.

Etter at elevene hadde arbeidet med The Wall noen uker tok min tante klassen med på en av byens kinoer slik at de kunne se filmen. Min tante fortalte at alle elevene ble overveldet av The Wall. De var blitt sterkt beveget, og hadde diskutert filmen heftig på skolen i mange dager etterpå.

Det var likedan hjemme hos min danske familie. Diskusjonene gikk høylytte og alle hadde meninger om The Wall. Jeg husker at min kusine sa at The Wall var en film som alle burde se om de ville forstå hva slags samfunn vi levde i. Min onkel sa at filmen ville bli husket for ettertiden som en ramsalt kritikk av fremmedgjøring og forringelse av livet. Min tante sa at filmen var radikal og banebrytende. Min fetter sa at filmen var som en torpedo mot alle forestillinger om det velfungerende vestlige samfunn. En av familiens venner sa at filmen først og fremst ville bli husket som en meget sterk antikrigs-film, samt at den rev ned illusjonen om at vi levde i et fritt samfunn.

Jeg var derfor veldig spent på hva slags film The Wall var siden alle diskuterte filmen og åpenbart hadde sterke meninger om den. Det ble da bestemt at jeg og noen andre skulle inn til byen for å se The Wall sammen. Og det skulle bli en filmopplevelse som prentet seg dypt inn i min sjel...

Min kusine tok oss inn til byen. Hun parkerte bilen ett lite stykke unna, og så ruslet vi inn i et slitent strøk med mørke sidegater. Min kusine fortalte at mange kunstnere, journalister, forfattere, studenter, prostituerte, og andre rufsete folk vanket der. Mens vi ruslet i strøket la jeg merke til at det hadde flere kunstgallerier, butikker som solgte rare klær, slitne caféer, samt brune barer.

Jeg ble slått av strøkets atmosfære. Bygningne var slitne og grå, neon lyste opp gatene, lukten av øl, urin og våt asfalt slo mot meg, overalt hang det plakater som annonserte konserter og kunstutstillinger, latter og musikk kunne høres fra de brune barene, og folk gikk i alternative klær. Vi hadde god tid, så vi bestemte oss for å gå på en av strøkets caféer, som lå rett i nærheten av kinoen.

Jeg fikk en øl, de andre valgte seg enten kaffe eller vin. Lokalet var halvfullt, og jeg husker at Simple Minds låta New Gold Dream ble spilt. Jeg la merke til en gruppe på fire fem halvvoksne gutter og jenter som satt ved et bord i den andre enden av lokalet enn der vi satt. De var antrukket i sorte dresser, hadde malt seg hvite i ansiktene med noe jeg antok var teatersminke og farget håret kullsvart. Noe lignende hadde jeg aldri sett før og jeg var fjetret.

Hele lokalet åndet av alternativ kultur og livsstil, og jeg ble slått av hvor surrealistisk og fantastisk det virket på meg. Vi satt der og pratet en times tid før filmen skulle begynne. Da vi hadde drukket ferdig gikk vi ut på gaten og ruslet over til kinoen der The Wall skulle vises. Vi innløste våres billetter og gikk inn i den lille kinosalen. Kinosalen var allerede fylt med folk. I tur og orden satte vi oss. Våre plasser var foran i salen, på tredje eller fjerde rad og jeg var meget, meget spent.

Og så begynte filmen...

Da den første scenen rullet over lerretet ble jeg slått av hvor voldsomt den virket på meg. Jeg ble revet med av de sterke bildene samt av Pink Floyds suggerende musikk. En av filmens første scener viste ungdommer som ble banket opp og arrestert av politiet. Jeg så en gråtende jente som ble slått hardt med batonger av politiet og at blod rant ned over hele hennes oppslåtte ansikt. Og så fokuserte kameraet på en reklame med grønn brusflaske der det stod "Feeling 7-up!"

Jeg stirret og stirret, kunne knapt tro det jeg så. En sterk lukt av cannabis bredte seg i kinosalen, og jeg hørte en stemme fra første rad som sa høyt: "Det er sgu godt at vi lever i et frit kapitalistisk samfund!"

Da filmen var over tok det litt tid før jeg fikk summet meg, lamslått som jeg var. Aldri tidligere hadde jeg sett en film som hadde gjort et slikt voldsomt inntykk på meg. Etter at rulleteksten var ferdig reiste vi oss og gikk ut av kinosalen. Bildene fra filmen hadde boret seg dypt inn i mitt sinn, og den suggerende musikken hang i mine ører.

Da vi var kommet ut på gaten rullet jeg meg en rullings. De andre snakket sammen om filmen. En av dem snudde seg mot meg og spurte meg om hva jeg syntes om filmen. "Den beste og sterkeste filmen jeg noengang har sett. Men jeg trenger tid til å fordøye alle inntrykkene den har gitt meg," svarte jeg. "Ja, den er meget sterk. Vi har alle fått en god del å tenke på," sa kjæresten til min kusine. "Har du lyst på en ny øl, Morten?" spurte min kusine meg. "Vi kan gå over til den samme caféen der vi var istad og snakke om filmen?" Jeg svarte at det ville jeg gjerne.

Så ruslet vi tilbake til den samme caféen der vi hadde sittet og pratet. Vi ankom caféen, og jeg kjente en markant lukt av parfyme, øl og tobakksrøyk. Heftig musikk ble spilt og praten var øredøvende. Etter at vi hadde satt oss ved et bord kikket jeg meg rundt i lokalet. De unge folka som jeg hadde lagt merke til før på kvelden - de som hadde vært malt i ansiktet - var nå borte.

Jeg reiste meg og gikk bort til baren. "Og hva skal det være?" spurte dama i baren meg vennlig. "Kan man spørre om at dere vil spille en sang her?" spurte jeg. "Selvfølgelig!" svarte dama i baren meg. "Hvilken sang ønsker du så at vi skal spille?" "Vi har nettopp sett Pink Floyd - The Wall. Jeg kunne derfor tenke meg å høre New Gold Dream av Simple Minds," svarte jeg. "Virkelig? Hahahaha...! Den var faenmeg sterk! En god idé! Jeg skal selvsagt spille sangen! Et lite øyeblikk så kommer den!" svarte dama meg med et bredt gils. Hun la til at New Gold Dream var det selvsagte låtvalget etter at man hadde sett The Wall.

Jeg tok frem tobakkspakken og rullet meg en ny rullings der i baren. Og da jeg ruslet tilbake til bordet der de andre satt kunne jeg høre....

 

 

New Gold Dream
She is the one in front of me, the siren and the ecstasy
New Gold Dream
Crashing beats and fantasy, setting sun in front of me
New Gold Dream
And the world goes hot
And the cities take
And the beat goes crashing
All along the way

She is your friend until the ocean breaks
And when you dream, dream in the dream with me
And when you dream, dream in the dream with me
81 - 82 - 83 - 84
81 - 82 - 83 - 84

New Gold Dream
Sun is set in front of me, worldwide on the widest screen
New Gold Dream
Burning bridge and ecstasy, crashing beats and fantasy
Dream in the dream with
And the world goes hot
And the cities take
And the beat goes crashing
All along the way

She is your only friend until the ocean breaks

And when you dream, dream in the dream with me
And when we dream, dream in the dream with me
81 - 82 - 83 - 84
81 - 82 - 83 - 84

New Gold Dream
The siren and the ecstasy, she's the one in front of me
New Gold Dream... 

 

 

 

Nettside:

 

Pink Floyd The wall - A complete analysis:

http://www.thewallanalysis.com