25. apr, 2015

Da jeg så "Caligula" hos en kamerat...

 

 

 

"The truth lies burried in the darkness of the soul."

 

- Caligula

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her vil jeg fortelle om da jeg så Caligula hos en kamerat.

Vi var noen stykker i gjengen som så filmen sammen, både gutter og jenter. Caligula regnes som en av filmhistoriens mest kontroversielle filmer. Den har vakt sterk avsky og bestyrtelse hos et nesten samstemt publikum og kritikerkorps.

Men Caligula er sammensatt synes jeg. Filmen har mange dype og vakre poetiske scener som godt kan sammenlignes med seriøse spillefilmer. Videre reiser filmen viktige eksistensielle spørsmål om moral, statsstyre, maktmisbruk, seksualitet, ekstrem vold, ondskap, brutalitet, dekadense, utnyttelse og overgrep.

Opplevelsen av Caligula var meget sterk for oss som var tilstede den kvelden og filmen satte igang tankeprosesser i flere av oss. I dag har jeg Caligula i min dvd-samling. Jeg har sett filmen flere ganger. Hver gang opplever jeg at filmen er grotesk og morbid, men også poetisk, vakker og dyp.

Jeg er ikke med på den at de eksplisitte erotiske scenene definerer hele filmen. Det blir en for banal måte å betrakte filmen på for meg. De scenene varer kun noen minutter allikevel. Heller ikke er jeg med på den at de groteske voldsscenene definerer hele filmen. Også det blir en for banal måte å vurdere filmen på etter mitt skjønn.

Caligula har unektelig sine sterke sider, både hva angår hvordan filmen er laget, regien, skuespiller prestasjoner, klippingen, musikken samt hvordan filmen bygger seg opp til et klimaks på slutten der keiser Caligula blir drept av Pretonianergarden.

Heng med!

 

 

 

In Summer´s Heat

In summer's heat and mid-time of the day,
To rest my limbs upon a bed I lay,
One window shut, the other open stood,
Which gave such light as twinkles in a wood
Like twilight glimpse at setting of the sun,
Or night being past and yet not day begun.
Such light to shamefaced maidens must be shown,
Where they may sport, and seem to be unknown.
Then came Corinna in a long, loose gown,
Her white neck hid with tresses hanging down,
Resembling fair Semiramis going to bed,
Or Lais of a thousand wooers sped.
I snatched her gown, being thin the harm was small,
Yet strived she to be covered therewithal,
And, striving thus as one that would be chaste,
Betrayed herself, and yielded at the last.
Stark naked as she stood before mine eye,
Not one wen in her body could I spy.
What arms and shoulders did I touch and see?
How apt her breasts were to be pressed by me?
How smooth a belly under her waist saw I?
How large a leg, and what a lusty thigh?
To leave the rest, all liked me passing well;
I clinged her naked body, down she fell.
Judge you the rest. Being tired, she bade me kiss.
Jove send me more such afternoons as this.

- Ovid 

 

 

 

Nettsider:

 

The Caligula SuperSite:

http://www.caligulathemovie.com

 

"Caligula" (Rotten Tomatoes):

http://www.rottentomatoes.com/m/caligula/