Feiringen av påsken

"The Last Supper" (ca. 1625) - maleri av den franske kunstneren Valentin de Boulogne. Under nattverden forteller Jesus disiplene om sin nær forestående lidelse, død og oppstandelse. Kirken regner påsken som sin viktigste høytid, og den feires av millioner av troende fortsatt idag. Under nattverden blir vinen til Jesu blod og brødet til Jesu legeme. Kristne tror at Jesus tar bolig i dem når de drikker vinen og spiser brødet under nattverden. Ved å feire nattverd forkynner de kristne Jesu død og oppstandelse inntil han kommer tilbake igjen for å opprette sitt rike.

 

 

 

"Påsken er hele livet på én uke."

- Karsten Isachsen

 

 

Av en eller annen grunn ble aldri påsken feiret i min familie. Vi hadde selvsagt lammestek en av dagene og vi barna fikk påskeegg med godterier, men utover det kan jeg ikke huske at høytiden ble feiret. Ikke forberedte vi oss til høytiden, ikke lagde vi festmat (utover en middag med lammestek), ikke lagde vi marsipan og/eller konfekt, ikke ble det lest krim, huset ble ikke pyntet, det ble ikke spilt musikk som passet for høytiden, ikke gikk vi i kirken, ikke ble det lest Bibel-tekster, og vi pyntet oss ikke.

Det er igrunnen snodig da vi ellers vektla å feire jul og nyttår skikkelig. Til jul bakte mor småkaker, lagde krydret sild, sylte, fantastisk god mat og konfekt, huset ble pyntet, vi leste Bibel-tekster samt andre tekster som hørte høytiden til, musikk som passet for høytiden ble spilt, vi pyntet oss, vi gikk i kirken, og gjorde alt annet som hører julen til.

Men påsken? Nei, den ble ikke feiret.

Hva årsaken var vet jeg ikke, men jeg antar at det var noe vår familie ikke var alene om. Jeg kan ikke huske at noen av mine venner foralte meg at deres familier feiret påsken, ei heller vet jeg om andre som gjorde det. Påsken ble forbundet med krim-serier på TV, fjellet, skiturer med Kvikk-Lunsj, marsipan (kjøpt i butikk), påskeegg til barna, påskenøtter på TV, og lammestek (hos enkelte familier). Utover det ble påsken stort sett brukt som en stille langhelg, og ikke noe mer. 

I de senere årene er det blitt viktig for meg å feire høytider skikkelig, samt gjøre noe på merkedager slik at de blir markert. Det gjør at jeg selvsagt feirer jul og nyttår med alt som hører til. Videre feirer jeg Kristi himmelfarstdag og pinse med en god middag. 1. og 17. mai feirer jeg blant annet med å heise flagget, pynte huset og tromme sammen venner og bekjente til festmiddag. Sankthansaften feirer jeg med grilling, blomster i håret og dans. Høsttakkefesten feirer jeg med kalkun-middag sammen med venner og bekjente. Og Halloween feirer jeg med horror (filmer og bøker), kostyme/sminke, effekter, godterier til barna, samt det øvrige som hører til.

På bakgrunn av dette har jeg bestemt meg for at påsken ikke lenger skal neglisjeres som høytid av meg. Jeg vil feire påsken skikkelig slik jeg feirer jul og nyttår skikkelig. Dette gjør jeg fordi jeg ønsker å berike påsken så mye som mulig. Ved å berike påsken gjør jeg den fin, og høytiden tilføres mening. Så de siste årene har jeg gått grundig til verks med å feire påsken. Jeg har pyntet leiligheten, heist flagget, laget deilig mat, gjort utflukter til spennende steder, lest krim, lest Bibel-tekster, gått i kirken, laget marsipan, samt vektlagt samvær med venner og bekjente.

Det har vært en gradvis opptrapping av feiringen av påsken, og jeg tror at påsken i år er den som som jeg har forberedt mest grundig. Jeg har i flere uker i forveien tenkt igjennom hvordan jeg vil feire denne påsken, noe som har skapt forventing i meg akkurat lik den forventningen jeg har før jul og nyttår. Mat og drikke er innkjøpt, leiligheten skal pyntes, jeg har valgt ut krimbøkene jeg vil lese (en roman og noen noveller), Bibel-tekster skal leses, egnet musikk skal spilles, jeg skal gå i kirken, marsipan og iskrem skal lages, flagget vil bli heist, jeg skal pynte meg, og selvsagt har jeg invitert venner og bekjente på festmiddag.

Hvordan feiringen blir i år vet jeg ikke på forhånd (dette skrives grytidlig skjærtorsdags morgen), men jeg tror at feiringen vil bli fin og meningsfull. Iallfall har jeg forberedt meg grundig, og satser derfor på at denne påsken blir like fin og innholdsrik som det jeg opplever at jul og nyttår er. Jeg gleder meg veldig til dagene som kommer, og ser frem til mange, mange hyggelige stunder. Og slik kan denne påsken bli noe som beriker året ellers, noe jeg vil tenke tilbake på med glede.

 

Nedenfor er malen til hvordan påsken i år skal feires.

 

- Skjærtorsdag: pynte leiligheten, lage marsipan og vanilje iskrem, middag med helstekt and og kirsebærsaus, lese i romanen "Jeg skal vise dere frykten", lese noen kapitler i Andre Mosebok, spille første del av "Matteuspasjonen" av Johann Sebastian Bach.

- Langfredag: fortsette med å lese i "Jeg skal vise dere frykten" samt en novelle av Edgar Allan Poe, spille andre del av "Matteuspasjonen" av Johann Sebastian Bach, og jeg er invitert på festmiddag hos en av mine venner om kvelden.

- Påskeaften: fortsette med å lese i "Jeg skal vise dere frykten" samt noen kapitler i Andre Mosebok, spille tredje del av "Matteuspasjonen" av Johann Sebastian Bach, tre-retters festmiddag (hos meg - med blant annet "Lammelår på libanesisk vis") der venner og bekjente er invitert.

- Første påskedag: champagnefrokost, fortsette med å lese i "Jeg skal vise dere frykten" samt en novelle av Edgar Allan Poe, gå tur i skogen, spille første del av "Messias" av Georg Friedrich Händel (som opprinnelig fremførte oratoriet i påsken), middag med ovnsbakt ørret.

- Andre påskedag: gå i kirken, kaffe på Grünerløkka, fortsette med å lese i "Jeg skal vise dere frykten" samt lese ferdig Andre Mosebok, spille andre del av "Messias" av Georg Friedrich Händel, middag med rester av ørreten fra første påskedag, se den franske filmen "Riffi" av regissøren Jules Dassin (film noir - regnes av fagfolk i filmbransjen som historiens beste kriminalfilm - filmen er såpass kontroversiell, rå og brutal at den ble forbudt i mange land).

 

 

 

Påske

Kal Hansen er født til grubler.
Han sitter alene og drømmer,
mens alle de andre i gården
leker og slåss og jubler,
ja tumler for vårfrie tømmer!

Han hørte i dag på skolen
at påsken er herlig på fjellet.
Der lufter man bystanken av sig -
steker sin kropp i solen
etsteds i det sydlige hellet!

Det hørtes jo ganske deilig,
det sang selv i lærerens stemme!
- Men når man må gå med aviser
tidlig på morgenkvisten
så får man vel holde sig hjemme.

Han sitter på søplekassen
i kroken ved doet i gården.
Den står i det deilige hjørnet
inne i mursteinsmassen
hvor solen er tidligst om våren!

- Rudolf Nilsen 

 

 

Jeg ønsker deg som har lest dette en god, innholdsrik og meningsfull påske.

 

 

 

Feiringen av julen

"Glade jul" (1891) - maleri utført av den danske kunstneren Viggo Johansen. Julen er den kristne kulturkrets´ feiring av Jesu fødsel og en av kirkens viktigste høytider. Lengre tilbake i tid var det en hedensk feiring av vintersolverv som ble holdt i Norden og andre land i Europa. Julen er for mange en viktig høytid der familie og venner samles til sosialt samvær, god mat og drikke samt gi presanger, især til barna. Tross gode intensjoner som ligger bak feiringen av julen opplever mange det for å være kunstig og anstrengt hygge. Dikteren Arild Nyquist harselerte i sitt berømte dikt "Nå er det jul igjen" med slik kunstig og anstrengt julefeiring. På den annen side har H.C. Andersen skrevet flere fine og vakre juleeventyr. En av de mest berømte julefortellinger er "A Christmas Carol" av Charles Dickens. Fortellingen til Dickens tar opp viktige spørsmål om blant annet rikdom og fattigdom, og om hva julens budskap egentlig ér. Julen oppleves av mange ensomme som en spesielt tung tid. Videre opplever mange at julen er blitt ødelagt av den sterke kommersialiseringen der alt ser ut til å dreie seg om penger - en slags "dansen rundt gullkalven". Slik sett er det opprinnelige budskapet om medmenneskelighet, håp og varme knyttet til julen blitt redusert eller borte.

 

 

 

"I will honour Christmas in my heart, and try to keep it all the year."

- Charles Dickens

 

 

Jeg husker julen i min barndom. Som alle andre barn gledet jeg meg enormt, og førjulstiden opplevde jeg som nærmest uutholdelig lang. Hvert år fikk jeg adventskalender av mor og far. De aller første kalendrene var med små plastikkfigurer, senere fikk jeg kalendere med sjokoladefigurer. Det var alltid spennende å åpne den første luken på kalenderen grytidelig om morgenen 1. desember, for da visste jeg at nedtellingen til julen var begynt.

Videre fulgte jeg ivrig med på barne-TV som viste juleprogrammer. Etter det jeg husker viste NRK de første adventsseriene da jeg var kommet i begynnelsen av tenårene. Den første av disse seriene som jeg husker var Jul i Skomakergata med Henki Kolstad og en rekke andre kjente skuespillere. Selv om jeg var kommet i tenårene syntes jeg det var gøy å se på Jul i Skomakergata. Mor var ofte med og så på hun også. Vi drakk te mens vi så på programmene og hadde det fint sammen.

Men for å vende tilbake til min barndom. Søndagene i advent tente mor eller far alltid adventslys, noe som skapte en fin og lun stemning i stua. I førjulstiden bakte mor ulike danske småkaker. Jeg husker ennå den nydelige duften av vanilje, nellik, kanel, kardemomme og annet varmt krydder som bredte seg på kjøkkenet mens småkakene ble stekt i ovnen. Jeg satt på benken på kjøkkenet og ventet utålmodig på at småkakene skulle bli ferdig stekt slik at jeg kunne få smake. Mor lagde også marsipan som skulle være til hjemmelaget julekonfekt. Videre lagde hun rull sylte og sursild. Og hun bakte det deiligste brød som hun krydret med karve.

Lille julaften hadde vi risgrøt til middag. Mor sørget for å lage såpass med grøt at det var rikelig igjen til ris á la mande (dansk variant av riskrem) som vi skulle ha på julaften og 1. juledag. Vi satt rundt kjøkkenbordet og spiste av grøten, og jeg hadde begynt å telle timer. Det var som om tiden sneglet seg avsted, og jeg lengtet inderlig til at neste dag skulle begynne. Farmor kom alltid på besøk i julen, og jeg var yr av glede fordi jeg visste at hun ville lese for meg. Farmor var meget tålmodig med meg. Hun tok seg tid til både å lese og leke, noe jeg selvsagt syntes var storartet. Hun satte seg i den dype lenestolen i stuen og ropte på meg. Jeg løp inn i stuen og krøp opp i fanget hennes, og så leste hun juleeventyr av H.C. Andersen.

Julaften morgen våknet jeg grytidlig. Jeg visste at mor eller far hadde lagt en pakke ved siden av min seng iløpet av natten mens jeg sov. Og det var alltid Lego i pakken. Ellevill som jeg var med Lego ristet jeg på pakken og åpnet den, og så gikk jeg igang med å bygge Lego. Mor og far stod også tidlig opp julaften morgen. Mor gikk igang på kjøkkenet mens far og vi barna pyntet huset. Juletreet ble pyntet av oss barna. Jeg husker hvor fascinert jeg var av de kulørte kulene, hjertene som vi la non-stop i, flaggene, glitteret, lysene, og selvsagt stjernen på toppen av treet. Og jeg husker hvor godt jeg likte lukten av treet.

Tidlig på ettermiddagen samlet vi oss alle i stuen og så programmet Før julen ringes inn. Små fat med mors konfekt samt småkaker var satt på salongbordet og vi forsynte oss. Jeg fikk brus å drikke. Noe av det fine med julen for meg var at jeg fikk lov til å drikke så mye brus jeg ville, og det benyttet jeg meg selvsagt av. Litt senere på dagen gikk så far og jeg i kirken. Jeg husker ennå hvordan det knirket i snøen under støvlene mine mens vi gikk til kirken. Da vi kom hjem var pakkene lagt under juletreet. Jeg boblet av fryd når jeg så alle pakkene under treet, gikk rundt treet og prøvde å snu til/fra lappene for å se hvilke av pakkene som var til meg.

Mens far og jeg var i kirken lagde mor maten, og når vi kom tilbake duftet det nydelig av julemat i hele huset. Vi satte oss til bords og maten ble servert. Som regel var det ribbe og pølse da far gjerne ville ha det. Men desserten var ikke vanlig norsk riskrem, det var mors ris á la mande med hakkede hvite mandler, ekte vanilje og lun kirsebærsaus. Mor øste opp dessert til meg, noe hun gjorde for å sørge for at jeg fikk mandelen. Jeg tok små munnfuller av gangen, tygde langsomt og kjente etter med tungen. Og da jeg triumferende kunne vise frem mandelen visste jeg at det vanket en liten pakke.

Etter at maten var spist satte far flott julemusikk på stereoanlegget. Spisebordet ble ryddet, julekaffe laget, og små fat med mors konfekt og småkaker ble satt på det store salongbordet i stuen. Så samlet vi oss rundt juletreet for å danse og synge julesanger. Mens vi danset rundt treet var jeg på bristepunktet av utålmodighet. Jeg kunne nesten ikke vente til vi satte oss og pakkene skulle åpnes. Og da vi endelig var ferdige med å danse, hadde fått satt oss og begynte med å åpne pakkene var jeg i ekstase.

Noen år senere, etter skillsmissen mellom mor og far, feiret mor og jeg julen hos familien i København. Det var på mange måter en annerledes julefeiring enn hva jeg var vant til i Norge. Vi pleide å ta nattoget, men noen ganger tok vi fly. Når vi tok nattoget lå jeg i køyesengen og lyttet til togets rytmiske lyder mens det suste avgårde i stor fart på vei ned mot København. Jeg lyttet til denne lyden i mørket og kjente togets vibrasjoner før jeg sovnet inn. Dagene før julaften tok min tante oss alltid med inn til byens sentrum. Vi vandret i Strøget og andre gater og kikket på det yrende livet og opplevde den danske førjulsstemningen. Når vi vandret i Strøget stakk jeg og min fetter stakk alltid innom musikksjappa Fona der vi kikket på plater. Videre pleide min tante å ta oss alle med på hyggelige spisesteder der vi fikk digre og flotte smørrebrød med sild, posteier, pølser, kaldt kjøtt, samt delikate franske og danske oster.

Jeg husker at det alltid var mye folk og stor trengsel i sentrum disse førjulsdagene. En gang da vi skulle gå inn i Københavns store og eksklusive varehus Magasin du Nord hørte vi en mann som sa høyt til sin kone: "Nej! Nej! Jeg går ikke derind! Hele det kriserammede Danmark er derinde!" Alle som stod omkring ham der ved hovedinngangen og hadde hørt hva han hadde sagt lo og humret.

Middagen på julaften var helstekt and som min onkel hadde laget. De stekte endene ble servert med deilig dansk rødkål, glasserte poteter (glassert med smør og brunt sukker), bakte epler, svisker og en meget velsmakende tykk brun saus. Vi samlet oss i husets store vinterhave der bordet var dekket med vakkert dansk porselenservice og sølvbestikk. Under måltidet gikk praten livlig mellom oss. Det var veldig sosialt og trivelig, slik dansker er kjent for å ha det når de hygger seg ved bordet. Og desserten var tantes ris á la mande, med ekte vanilje, hakkede hvite mandler, en god sjatt portvin, samt lun kirsebærsaus.

Senere har jeg feiret julen i min leilighet her på Lindeberg. Da har jeg som regel feiret julaften alene. Jeg pyntet treet og resten av leiligheten på lille julaften. På selve julaften lagde jeg ribbe, med pølser, medisterkaker, surkål, svisker, poteter og brun saus. Jeg drakk godt norsk juleøl og en bra aquavit til maten. Desserten var selvsagt ris á la mande, noe annet ville være utenkelig. Jeg har min egen variant av denne desserten. I tillegg til risgrøt, krem, ekte vanilje, hakkede hvite mandler, en god sjatt portvin samt lun kirsebærsaus, har jeg også revet marsipan i min ris á la mande. Og for å være helt ærlig! Den smaker så man kan høre englene synge, bokstavelig talt.

Å feire jul alene er noe jeg er blitt vant med, så jeg plages ikke med det. Tvert om synes jeg det er deilig å kunne feire julen i ro og mak, uten noen form for stress eller mas. I førjulstiden har jeg laget marsipan, bakt småkaker, samt laget sursild og leverpostei. Jeg har også laget pepperkakehus noen år, og det syntes jeg var gøy. Noe annet jeg har gjort i førjulstiden er å lytte igennom hele Matteuspasjonen av Johann Sebastian Bach. Jeg synes pasjonen er meget vakker og flott, og hver gang jeg har lyttet til verket har det gitt meg glede. Det har også hendt at jeg har lest En julefortelling av Charles Dickens i førjulstiden. Det er en veldig rørende og fin fortelling med alvorlig undertone.

Om ettermiddagen på julaften satte jeg julemusikk på stereoanlegget og gikk så igang på kjøkkenet. I romjulen slappet jeg godt av. Leste gjerne en god bok og så filmer. En av filmene jeg har pleid å se i julen de siste årene er Fanny og Alexander av Ingmar Bergman. Det er en meget godt laget film som blant annet tar opp hvordan barn opplever julen. I julen her på Lindeberg har jeg også pleid å lage gløgg til meg selv. Jeg liker gløgg veldig godt og har det gjerne til mine hjemmebakte pepperkaker. Videre har jeg gått tur i skogen, som ligger rett ved her jeg bor. Å gå tur i skogen og føle dens ro og stillhet er en opplevelse i seg selv, synes jeg. Videre har jeg gjort andre ting som jeg synes hører julen til.

Maten i romjulen har som regel vært pinnekjøtt samt reinsdyrstek, noen ganger kalkun også. Jeg har kokeboka Norsk julemat - tradsjoner og oppskrifter (i serien Levende norske tradisjoner - utgitt på Damm forlag) som jeg trives med å lese i og bruke. Hvert år har jeg brent kongerøkelse som jeg har kjøpt på apoteket. Ett par år inviterte jeg noen av mine eldre naboer på besøk på julaften, noe de var takknemlige for. Jeg lagde julemat og vi tilbragte så kvelden sammen. Etter at vi hadde spist satte jeg en av mine cd´er med Elvis på stereoanlegget, og mens musikken spilte satte oss ved salongbordet i stuen. Kaffe, cognac og likør ble skjenket og konfekt delt rundt bordet. Mens vi satt ved salongbordet fortalte mine naboer meg lune historier fra sin oppvekst og om hvordan ting var i før, og jeg likte å høre de fortelle.

De siste årene har jeg feiret julen hos min tidligere kjæreste Paula i Stavanger. Jeg har gode minner fra hvordan vi feiret julen hos henne. Mange gjester ble invitert, både unge og eldre. Gjestene kom fra ulike land, noe jeg syntes beriket selskapet. Paula pyntet huset, treet og langbordet i stuen. Hun trykket opp julesanger og ordnet med mye annet. Jeg lagde maten, som bestod av selve middagen med hovedrett og dessert samt kake til kaffen. Av hensyn til barna åpnet vi pakkene før vi begynte på maten. Alle fikk hvert sitt glass champagne, og vi skålte og ønsket hverandre god jul. Det var veldig fint å oppleve hver gang. Når de siste pakkene var ferdig åpnet og vi hadde fått satt oss ble vi lenge ved bordet. Vi spiste og drakk, sang julesanger, fortalte hverandre historier, leste opp dikt, og lot latteren runge mellom oss om og om igjen. Etter maten satte enten Paula eller jeg på musikk og gjorde stuen klar for dans og moro. Og siden det var selveste julaften måtte jeg selvsagt røke en flott cigar til et glass mørk kraftig portvin eller to. Jeg opplevde disse juleselskapene som veldig trivelige, og ofte var klokken blitt både to og tre om natten før gjestene brøt opp.

Nå i år skal jeg feire julen her på Lindeberg. Jeg har tenkt litt på hva jeg vil spise på julaften. Valget står mellom enten helstekt and med rødkål og det øvrige klassiske tilbehøret. Vinen jeg da vil drikke blir en slottsvin fra Bordeaux. Eller så lager jeg tradisjonell ribbe og pølse, og da med norsk juleøl og aquavit som drikke. Jeg har ennå ikke bestemt meg. Desserten blir uansett ris á la mande med et lite glass Tawny portvin til. Jeg vil invitere noen av mine eldre naboer på besøk, enten på julaften eller en av juledagene. Invitasjon sendes ut i disse dager.

Og jeg vet at når naboene forteller om da de var unge, så vil minner fra min barndom komme til meg, gode minner om da jeg gikk til kirken sammen med far på julaften og kunne høre snøen knirke under støvlene mine...

 

 

 

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender
Av tindrande ljos i kveld
Og tusende barnehender
Mot himmelen ljosa held

Og glade med song dei helsar
Sin broder i himmelhall
Som kom og vart heimsens frelsar
Som barn i ein vesal stall

Der låg han med høy til pute
Og gret på si ringe seng
Men englane song der ute
På Betlehems aude eng

Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.

Songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt.
um barnet, Guds son og sonar
som myrkret for evigt batt.

- Jacob Sande

 

Det siste verset – altså det femte, strauk Jakob Sande, då han ikkje var nøgd med det. Han grunngav dette med mellom anna: «Ein kan ikkje binde mørkret». I Norsk Salmebok frå 1985 vart 5. verset medteke att og omskrive, sjølv om familen sa nei – med tilvising til at Jakob Sande sjølv hadde stroke det. (Ove Eide: Liv. Dikting, Oslo 2006). 5. verset står framleis i Salmeboka (2013-utgåva).

- Ivar Aasen Tunet

 
 
Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt
om barnet, Guds Son, vår sonar,
som døden for evig batt.
 
- Norsk Salmebok

 

 

Jeg har altså gjengitt det originale diktet. At kirken omskriver lyrikk og annet som diktere og forfattere har skrevet fordi det skal passe dem er en uting som ikke bør forekomme. En viss respekt for forfatternes originaltekster må kunne forventes.

 

 

 

Feiringen av nyttårsaften

"New Year´s Eve at grandfather´s" (1873) - maleri av den tyske kunstneren Friedrich Ortlieb. Nyttårsaften er årets siste dag og feires over hele verden som inngangen til det nye året. Da feiringen av julen ble vanlig i borgerlige hjem på 1800-tallet ble nyttårsaften en viktig dag/kveld der man festet sammen med familie og venner. Nyttårsaften er helt uten religiøst innhold og har derfor ikke noen dypere mening annet enn festlighet og moro. Feiringen bærer da også preg av det. Det er vanlig for mange mennesker at man samles til fest. Maten man spiser er ymse, men for endel følger et visst mønster. Mange foretrekker helstekt stuffet kalkun med egnet tilbehør. Champagne er blitt en viktig del av feiringen av nyttårsaften samt fyrverkeri. Mange har såkalte "nyttårsforsett" der man lover seg selv noe man skal endre eller bli bedre på. Når klokken nærmer seg midnatt er det vanlig å gå ut for å betrakte fyrverkeriet og drikke champagne. Mange lytter på BBC radio ved midnatt for å høre Big Ben i London ringe det nye året inn. Videre går også flere til midnattsgudstjeneste i kirken.

 

 

 

"365 doser dagslys
kan bare settes
en og en."

- Anne Grete Preus

 

 

 

Nytaar i Norge

Ring ind, ring ind det nye Aar,
        og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
        en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
        for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!

Det vil ei ske, det er ei sandt,
        hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
        men hvad det faar, og hvad det gir,
        med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.

Vor gamle Saga siger nei,
        og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
        og peger freidig længer frem
        og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.

Og Henrik Arnold Wergeland,
        var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
        som lokked Norges unge Blod
        at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?

Og inde i vor egen Barm
        - sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
        den er vort lyse, sterke Haab,
        vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.

Og ei vor Tro skal blive bleg,
        fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
        vel er det sandt, desværre! - men
        det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!

Fordi vi har vor Far og Mor
        og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
        - at den er vor, og længer frem
        den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!

Saa lev da, Norge, frit og rankt
        i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
        som jeg, din Søn, det gjerne vil
        og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!

- Per Sivle