Da vi planla å kuppe NRKs kontor på Børsen...

Oslo Børs - åpnet i Kristiania 15. april 1819. Norges eneste børs der verdipapirer omsettes. Børsen er idag et handelssted for aksjer, egenkapitalinstrumenter, renteprodukter og derivater. Røttene til børs som institusjon kan spores tilbake til 1100-tallets Frankrike. Under utviklingen av kapitalismen i Europa var børs en viktig drivkraft.

 

 

 

"The hand that gives is among the hand that takes. Money has no fatherland, financiers are without patriotism and without decency, their sole object is gain."

 

- Napoleon Bonaparte 

 

 

Forord:

 

Denne fortellingen er delvis gjengivelse av hva som faktisk skjedde og delvis diktning. Det som faktisk skjedde er planleggingen. Dikningen skildrer utførelsen. Jeg dro på seminaret som jeg beretter om og ble med i en liten gruppe som planla å kuppe NRKs kontor på Børsen. Planleggingen kom så langt at nesten alt var klart. Men prosjektet strandet da en etter en trakk seg. Delen med diktningen (siste delen av fortellingen) er føyd til for å gi et bilde av hva vi pratet om. Vi pratet selvsagt mye om prosjektet og diktningen gjengir hva vi tenkte kunne skje.

 

 

"Ok!" sa Lasse, "Dette kan gå i boks om vi får til alt sammen." Vi satt på et lite rom. Det var Lasse, meg og fire andre. Lasse var den som hadde ført ordet mens vi satt der på rommet. Han hadde gitt instrukser om en aksjon som vi planla å gjennomføre. Aksjonen vår var å kuppe NRKs kontor på Børsen for å kringkaste arbeidsledighetstallene. Vi ville trenge oss inn på kontoret og overta radiosenderen rett før de vanlige børstallene skulle kringkastes.

Jeg var på et helgeseminar arrangert av Sosialistisk Ungdom (SU - ungdomsorganisasjonen til SV). Det var på begynnelsen av 1980-tallet mens jeg gikk på videregående. Det var tida da jeg var opprørsk og såkalt raddis. Opprørsk er jeg kanskje ennå, men ikke raddis lenger. Dengang glødet jeg for de sosialistiske idéene som jeg trodde på. Da jeg gikk i andre klasse på videregående stiftet jeg på egenhånd lokallaget til SU i bygda. Jeg hadde engasjert meg i AUF, men trakk meg ut etter en kort stund. AUF var ikke greia for meg.

Jeg gikk med langt hår, brukte palestinaskjerf (lenge før palestinaskjerf ble mote), lyttet til rock n´ roll, røkte rullings, drakk øl på fester, og rotet med jenter når anledningen bød seg. Og jeg var i klar opposisjon til alt etablert innen politikken og samfunnet forøvrig. Jeg oppfattet det etablerte for å være gammeldags og konservativt, noe som var skjellsord i mine ører dengang. Jeg tenkte på tvers av det etablerte og regnet meg selv som en aldri så liten opprører.

Inspirasjonen til å tenke som jeg gjorde fikk jeg aviser som Gateavisa, Press (avisa til SU) og Rute 80 (avisa til Rød Ungdom - ungomsorganisasjonen til AKP-ml). Musikkavisa Puls skulle også få innvirkning på min tenkemåte om ungdom og opprør. Jeg opplevde det som ei fin tid og engasjerte meg sterkt når politikk og samfunnsspørsmål ble diskutert på skolen. Det var stadig høylytte diskusjoner mellom meg og andre elever, opphissede som vi kunne bli. Jeg og andre radikale elever på skolen stod steilt mot de høyreorienterte elevene.

En fredag tok jeg toget inn til Oslo. Jeg skulle delta på det ovennevnte politiske helgeseminaret i regi av Sosialistisk Ungdom. Mens jeg satt der på toget og kikket ut av vinduet ante jeg ingenting om hva som ventet meg. Jeg ankom Oslo Sentralstasjon, gikk av toget og ruslet bort til Bussterminalen. Satte meg inn på bussen som så kjørte meg ut til stedet der seminaret skulle holdes (jeg husker ikke hva stedet het). Da bussen ankom holdeplassen (anvist i programmet for seminaret) gikk jeg av. Jeg ruslet bortover en smal skogsbilvei. Ved enden av skogsbilveien lå et stort gårdstun med en stor gammel internatbygning i rødt treverk omgitt av to mindre bygninger, også de i rødt treverk.

Jeg gikk inn hoveddøra på internatbygningen, tok av meg skoene og jakka i inngangen samt satte fra meg bagen. To jenter kom og tok imot meg. "Hei! Du må være Morten! Velkommen skal du være!" sa den ene. Jeg hilste på begge jentene og fulgte etter de inn i den store peisestua. I peisestua var det fullt av folk. Noen av de var på min alder, noen var yngre enn meg, og noen eldre. Den ene av jentene krysset meg av på en liste og fortalte meg hvor jeg skulle sove. Da det var gjort hadde jeg en times tid til fri disposisjon før seminaret skulle begynne.

Jeg kjente ingen av folka som var der, så jeg gikk rundt og hilste på alle sammen. Da jeg hadde hilst på alle i peisestua gikk jeg rundt i internatbygningen og så etter andre som jeg kunne hilse på. I korridoren i andre etasje fant jeg ingen, men jeg så at en av dørene i enden av korridoren stod på gløtt. Jeg kunne høre stemmer innenfra døren som snakket lavt. Nysgjerrig gikk jeg bort til døren og kikket inn. I rommet satt fem fyrer og snakket sammen. De var alle noe eldre enn jeg. Jeg anslo at de måtte være i midten av 20-årene. Og akkurat idet jeg kikket inn hørte jeg den ene si: "Fredrik får ansvaret for radiosenderen. Han kan det med radiosender slik at det er naturlig at han kringkaster arbeidsledighetstallene fra Børsen..." Jeg banket forsiktig på døren. De stanset samtalen brått og kikket skeptisk på meg.

Den ene ved bordet rullet sammen papirene som lå på bordet og puttet de raskt ned i en slitt brun lærveske. Det var tydelig at jeg hadde avbrutt dem og at jeg var uønsket. Jeg sa derfor bare hva jeg het og at det ikke var meningen å forstyrre dem. De kikket på meg uten å si noe. Fordi jeg følte meg uvelkommen sa jeg unnskyld og snudde meg. Jeg gikk undrende ned korridoren, lurte på hvorfor jeg var uvelkommen. Så gikk jeg ned den knirkende tretrappa og tilbake til peisestua.

Senere på kvelden så jeg de samme fem fyrene sitte i ett av siderommene til peisestua. Jeg gikk bort siderommet, nikket til dem og sa at jeg var han som hadde forstyrret dem tidligere på dagen. De nikket tilbake til meg. "Sett deg gjerne ned sammen med oss," sa den ene fyren. Jeg takket, gikk inn i rommet og satte meg ned i en av de slitte stolene ved det lave trebordet. Han som satt nærmest snudde seg mot meg og sa lavt: "Hva hørte du da du stod ved døren til rommet der vi satt og pratet?" "Noe om radiosender og arbeidsledighetstall," svarte jeg, "Og at en viss Fredrik ble nevnt." "Ikke noe mer?" spurte han. "Jo, jeg hørte også at Børsen ble nevnt," la jeg til.

Han snudde seg mot de andre fire ved bordet. Selv om han snakket lavt hørte jeg at han sa: "Han har fått med seg for mye. Hva mener dere vi bør gjøre?" "Vi må ta ham med. Han kan bistå som hjelpemann," svarte en av de andre. En etter en kikket de mønstrende på meg. Så stakk de hodene sammen. De pratet så lavt at jeg ikke kunne høre hva de sa. Etter en liten stund reiste de seg fra stolene og en av de sa: "Kunne du bli med oss ut på tunet? Vi vil gjerne prate litt med deg." Jeg nikket, reiste meg fra stolen og fulgte med de ut.

Da vi var kommet ut på gårdstunet gikk vi bort til en folkevognbuss som stod parkert der. Vi satte oss inn. "Har du fortalt noen av de andre på seminaret om hva du hørte da du stod ved døren?" spurte den ene meg. "Nei, det har jeg ikke," svarte jeg. "Kan du fortsatt holde tett om hva du hørte?" spurte han og så granskende på meg. "Ja, selvsagt," svarte jeg. "Det er fordi så få som mulig skal være involvert i tilfelle Politiet får vite hva vi har tenkt å gjøre," fortsatte han, "Derfor er det svært viktig at du holder tett. Skjønner?" "Jeg holder tett," svarte jeg og lurte på hva de hadde fore. "Fint!" sa han, "Jeg tror at vi kan stole på deg. Det vi har tenkt å gjøre er..." Og så fortalte han meg at de ville trenge seg inn på NRKs kontor på Børsen og kringkaste arbeidsledighetstallene som en politisk aksjon.

"Det er en ulovlig aksjon og vi må regne med å bli tauet inn av Politiet. Det betyr at det vil bli bot på oss. Kanskje rettssak også. Og alle vil få en prikk i rullebladet. Er du klar for det?" Tankene for raskt gjennom mitt hode. Jeg tenkte på alle mine idealer om opprør og frihet, om at sosialismen var kjempet frem av ildsjeler som Marcus Thrane og Martin Tranmæl, og at det jeg eventuelt ville utsette meg for var ingenting i forhold til det de hadde utsatt seg for. "Ja, det er jeg klar for," svarte jeg etter noen sekunder. "Fint!" svarte han, "Da er du med."

Vi gikk tilbake til internatbygningen. Resten av kvelden satt vi på et mindre rom der vi kunne prate uforstyrret. "Under ingen omstendigheter skal det brukes vold," sa Lasse. De andre nikket samtykkende, også jeg. "Hvis NRK-mannen på kontoret setter seg fysisk til motverge trekker vi oss. Vi legger ikke hånd på ham." fortsatte han. "Altså! Jeg ordner bilen som vi trenger. Børsen er åpen for publikum, så å komme inn er ikke noe problem. Vi går rolig til der NRK-kontoret er. Skulle noen spørre oss om hvor vi skal svarer vi at vi ser etter kantina. Når vi har funnet døren til NRK-kontoret banker vi på og prøver å lokke NRK-mannen ut. Klarer vi det smetter vi inn og låser døren etter oss. Så holder Morten vakt ved døren. Vi andre hjelper Fredrik mens han kringkaster arbeidsledighetstallene. Ok?" Jeg og de andre nikket. "Fint!" sa han.

"Da er hele planen klar," sa Lasse, "Aksjonsdag er neste torsdag. Vi møtes tre timer i forveien på SV-kontoret. Der går vi igjennom planen enda en gang slik at alle vet nøyaktig hva de skal gjøre og ingen misforståelser oppstår. Etter det går vi ned til Børsen og setter igang aksjonen."

Jeg var både opprømt og spent. De neste dagene sneglet seg avgårde. Da torsdag kom troppet jeg tidlig opp på SV-kontoret. Da jeg kom inn så jeg at alle hadde innfunnet seg unntatt Fredrik. Vi satt der og ventet. Klokken tikket avgårde, men ingen Fredrik dukket opp. "Hm? Er noe gått galt? Fredrik skulle ha vært her for en god stund siden nå?" sa Lasse bekymret. Enda noen minutter gikk. Så hørte vi en som kom gående raskt opp trappa. Fredrik kom inn på kontoret, rød i ansiktet. Det var tydelig at han var opphisset.

"Politiet er ved Børsen," sa han da han hadde kommet inn på kontoret der vi satt, "To politibiler står der nå. De må ha fått vite at noe er på gang." "Vi må avbryte aksjonen," sa Lasse, "Og alle forlater kontoret umiddelbart!" Vi kom oss ut av kontoret, gikk raskt ned trappa og ut på gata. Så spredte vi oss. Vi gikk rolig i hver vår retning for ikke å vekke oppmerksomhet. Jeg gikk ned mot Nationaltheatret.

Og mens jeg gikk kunne jeg fornemme en fast hånd som grep min skulder, og det var som om jeg hørte en stemme si: "Det er Politiet! Du må bli med oss!" Jeg snudde meg, men det var ingen å se i gata...

 

 

 

Money

 

Money, get away
Get a good job with more pay and you're O.K.
Money, it's a gas
Grab that cash with both hands and make a stash
New car, caviar, four star daydream,
Think I'll buy me a football team

Money, get back
I'm all right, Jack, keep your hands off of my stack.
Money, it's a hit
Don't give me that do goody good bullshit
I'm in the hi-fidelity first class traveling set
And I think I need a Lear jet

Money, it's a crime
Share it fairly but don't take a slice of my pie
Money, so they say
Is the root of all evil today
But if you ask for a rise it's no surprise that they're giving none away

"HuHuh! I was in the right!"
"Yes, absolutely in the right!"
"I certainly was in the right!"
"You was definitely in the right. That geezer was cruising for a bruising!"
"Yeah!"
"Why does anyone do anything?"
"I don't know, I was really drunk at the time!"
"I was just telling him, he couldn't get into number 2. He was asking why he wasn't coming up on freely, after I was yelling and screaming and telling him why he wasn't coming up on freely.
It came as a heavy blow, but we sorted the matter out."
 
- Roger Waters

 

 

 

 

Nettsider:

 

Oslo Børs:

http://www.oslobors.no

 

History of capitalism (Wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_capitalism

 

Criticism of capitalism (Wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/Criticism_of_capitalism