Erindringer om Berlin (første del)

Gatebilde fra Kreuzberg Bergmannstrasse i Berlin. Berlin er en pulserende og levende by, og har i siden 90-tallet vært Europas kulturelle sentrum. Byen er enorm i utstrekning. Den har ikke kun ett sentrum, men flere. Berlin har vært viktig i Europas historie og er det ennå i dag. Å vandre gatelangs er en opplevelse. Mange av bygningene i flere av bydelene er dekorert med såkalt "street-art". Man ser gatemusikanter og gjøglere, kjenner lukten av maten som lages på restauranter og caféer, kan stikke innom alternative butikker, og musikk spilles høyt mange steder. En interessant bydel er Det tyrkiske kvarter. Der finner man artige butikker, gatekjøkken som server nydelig tyrkisk mat, og mye annet spennende. Berlin er videre kjent for sine mange ølstuer - Bierstube - der man får godt tysk øl for en rimelig penge. Der kan man også oppleve den berømte vennligheten som kjennetegner berlinere. Berlin var valfartssted for kunstnere og musikere på 70-tallet. Loe Reed og David Bowie var blant de som dro til byen for inspirasjon og de bodde i byen en lengre periode.

 

 

 

"All free men, wherever they may live, are citizens of Berlin. And therefore, as a free man, I take pride in the words: 'Ich bin ein Berliner!'"

 

- John F. Kennedy

 

 

Prolog

 

Det er natt. Ute er det mørkt og helt stille. Inne i min leilighet er det også stille, bortsett fra pianomusikk av Beethoven som spilles dempet på stereoanlegget. Jeg skal nå begynne på beretningen om min reise til Berlin. Byen som har satt så dype spor i Europas historie. Jeg åpner tobakkspakka og stapper pipa mens jeg erindrer min reise til denne denne forunderlige byen. Finner fyrtøyet som ligger på salongbordet og fyrer opp pipa. Med pipa i munnviken går jeg inn på soverommet og setter meg ved arbeidsbordet, tar ett par dype drag og blåser den kremete røken rolig ut igjen, kjenner tobakkens fruktige aroma av kvister, sjokolade, pepper, moskus, eiketresfat og nøtter. Det er en god tobakk og den minner meg om Berlin. Jeg tar en slurk av kirsebær-teen som jeg nettopp har laget. Koppen står ved siden av computeren, og tross tobakksrøken som henger her i værelset kjenner jeg velduften av kirsebær og sort te. Det er noen år siden jeg var i byen nå. Likevel er minnene sterke og klare. Jeg tar en ny slurk av den varme teen, putter pipa i munnviken igjen, og begynner på beretningen om min reise til Berlin...

 

---

 

Jeg satt i stua og leste i Berlin - En veiviser av Knut Hoem (utgitt på Spartacus forlag 2010). Boka var fascinerende og jeg kikket nysgjerrig på bildene, tenkte spent på hva jeg ville oppleve i Berlin. Forventningene var høye, men jeg prøvde å tøyle dem slik at jeg ikke skulle bli skuffet. Jeg gledet meg veldig til reisen. Skulle være i byen en hel uke. En stund i forveien hadde jeg bestilt rom på et gammelt men bra tre-stjerners hotell. Hotellet lå i ett av byens rolige strøk med lite biltrafikk slik at jeg fint kunne ta spaserturer i området der. På reisebyråets nettside hadde jeg lest at hotellet var kjent for sin lune Berlin-atmosfære. Det var nettopp et slikt hotell jeg ønsket, så jeg valgte det. Og jeg tenkte at det ville bli spennende komme til byen, vandre gatelangs og oppleve dens pulserende liv.

Etter tre dager hadde jeg lest ferdig boka. Det var ennå ett par dager igjen før reisen. Jeg dro ned på Deichmanske hovedbibliotek og lette etter bøker om Berlin. Etter å ha lett en liten stund i hyllene fant jeg ei bok med mye tekst og fine bilder. Jeg satte meg ved ett av bordene og begynte å lese i boka, var nærmest oppslukt av den. De neste dagene sneglet seg avsted, men endelig ble det søndag kveld. Kofferten var pakket og alt ordnet. Jeg gikk til sengs lenge før jeg vanligvis pleide fordi flyet gikk tidlig neste morgen. La meg ned på sengen og sovnet etter en liten stund. Plutselig våknet jeg av en høy og skingrende lyd. Det var vekkealarmen. Jeg myste mot klokkeradioen og så at klokka var 04. Etter å ha gjespet noen sekunder kom jeg meg opp av sengen og tok på meg slåbroken.

Jeg tuslet ut på kjøkkenet og satte over til kaffe. Etter det gikk jeg ut på badet for å ta en dusj og stelle meg. Da jeg kom tilbake på kjøkkenet igjen kjente jeg velduften av nylaget kaffe. Jeg skjenket i koppen og kikket på klokka, så at jeg hadde god tid. Jeg drakk av den sterke kaffen mens jeg tok en siste sjekk på at alt var pakket i kofferten samt at passet, flybilletten og utskriften av reservasjonen av hotellrommet var med. Fornøyd gikk jeg ut i oppgangen, låste ytterdøra, tok heisen ned og gikk ut i den mørke høstmorgenen. Jeg ruslet ned til holdeplassen for å ta flybussen ut til Gardermoen. Byen var i ferd med å våkne til liv. Mens jeg stod der og ventet på bussen kikket jeg på motorveien nedenfor holdeplassen der biler, busser og trailere suste forbi. Jeg kikket opp mot himmelen og kunne se et svakt lysskjær i horisonten der solen etterhvert ville stå opp. Det var kaldt og frostrøyken fra min pust drev langsomt avsted i luften. Bussen kom etter at jeg hadde stått der noen minutter. Jeg plasserte kofferten i bagasjerommet og gikk ombord.

Mens bussen kjørte langs mortorveien ut til lufthavnen kikket jeg på landskapet og lurte på hva jeg ville synes om Berlin. Da bussen var kommet frem og hadde stanset våknet jeg. Uten å merke det selv hadde jeg duppet av. Jeg gikk av bussen og dro frem kofferten fra dens bagasjerom, tok med meg den og bagen og gikk inn i avgangsterminalen. Inne i terminalen summet det allerede av liv. Det var folk overalt, alle på vei til noe eller noen. Med kofferten på slep og bagen over skulderen ruslet jeg bort til lystavlen og for å se hvilken gate jeg skulle gå til og om flyet var i rute. Etter at jeg hadde avlevert kofferten og passert sikkerhetskontrollen gikk jeg inn i den internasjonale terminalen. Der var jeg først innom Tax-Free shoppen. Jeg plukket med meg en flaske skotsk maltwhisky, ett par bokser pipetobakk samt en flaske eau de toilette. Med varene i kurven gikk jeg bort til kassen for å betale. Det var ennå noe tid før jeg måtte gå til min gate. Jeg ruslet bort til kaffebaren og bestilte en trippel espresso. Søvnen satt ennå i meg, så jeg trengte derfor sterk kaffe. Da jeg hadde fått kaffen lasserte koppen på et lite bord som stod rett ved. Så tok jeg bagen og posen med varene fra Tax-Free shopen og satte meg. Drakk rolig av den varme kaffen mens jeg kikket på menneskene i terminalen. Kaffen var meget sterk og god, og den rev bra. Da jeg hadde drukket den reiste jeg meg og gikk mot flyets gate.

Boarding hadde nettopp begynt da jeg kom frem og jeg stilte meg i den lange køen. Ombord på flyet fant jeg raskt frem til mitt sete. Jeg plasserte bagen og posen med de tollfrie varene i bagasjehylla over setet, sank ned i det trange setet og spente så sikkerhetbeltet om livet. Etter noen minutter satte flyet seg i bevegelse og taxet bort til rullebanen. Da flyet var kommet til enden av rullebanen stanset det. Kapteinen og annenpiloten ventet på klarsignalet for take off fra kontrolltårnet. Flyet stod stille noen sekunder før motorene satte i et brøl. Meget raskt akselererte flyet bortover rullebanen, fortere og fortere, og jeg ble presset tilbake i flysetet, så lettet det og begynte å klatre. Et lite dunk kunne høres da flyets hjul ble tatt inn. Jeg kikket ut av vinduet og så Gardermoen forsvinne bak flyet. Da flyet var kommet i marsjhøyde satte jeg headsettet til iPoden på hodet. Jeg ville lytte til Deep Purple under flyreisen. Jeg tastet på iPoden og musikken begynte. Og mens jeg lyttet til musikken duppet jeg av.

Etter en drøy times tid startet flyet på nedstigningen. Flyet fløy igjennom et tykt skylag og det ristet endel. Da flyet var kommet ut av skylaget kikket jeg ut av vinduet. Jeg kunne se åpne enger, jordmarker, små vann, veier og bygninger langt under flyet. Flyet begynte på innflyvningen og jeg rette meg opp i setet. Ventet spent på hvordan landingen ville bli. Bakken kom nærmere og nærmere. Jeg kunne se trær, biler, tog og bygninger tydelig. Så traff hjulene rullebanen med et dunk. Motorene brølte da flyet bremset og mistet fart. Mens flyet taxet hørte jeg en av stewardessene si: "Willkommen in Berlin! Welcome to Berlin!" Hun pratet videre på både tysk og engelsk mens flyet taxet. Endelig stanset flyet. Jeg reiste meg fra setet, tok frem bagen og posen fra bagasjehylla over meg og ventet utålmodig på å komme av. Passasjerene beveget seg langsomt mot utgangen. To av kabinepersonalet samt kapteinen stod ved døren til cockpiten. De nikket og smilte vennlig til meg idet jeg gikk av. Jeg nikket og smilte tilbake. Med bagen over skulderen og posen i hånden ruslet mot jeg utgangen. Jeg plukket opp kofferten på bagasjebåndet, passerte kontrollen og kom inn i ankomstterminalen.

Inne i terminalen fant jeg skiltene som viste veien til drosjeholdeplassen. Jeg ruslet nedover terminalen i retningen som skiltene viste. Da jeg var kommet ut til drosjeholdeplassen fikk jeg raskt fatt i en ledig drosje. Drosjesjåføren tok kofferten, bagen og posen. "Guten morgen! Und wo kommen sie her?" spurte han smilende mens han plasserte tingene mine i bagasjerommet. "Sorry! I don´t speak german," svarte jeg. "Ah! Good morning! And where are you from?" spurte han på klingende engelsk mens vi satte oss inn i bilen. "I´m from Norway," svarte jeg, "I live in Oslo." "Norway? The country of oil, salmon, fjords and the northern lights! It´s a beautiful country. I´ve been there twice on holidays," sa sjåføren mens han kjørte bilen ut på veien. Vi kjørte langs en fem felts autobahn inn mot Berlin. Det var rushtid og trafikken tung. Etter en stund tok drosjesjåføren av til en noe smalere vei og kjørte inn mot byen. Til slutt var vi kommet inn i selve byen og jeg kikket fascinert på gatelivet som vi passerte.

Endelig stoppet drosjen foran hotellet. Jeg ga sjåføren en seddel og sa at han kunne beholde vekslepengene. Han smilte og takket. Med kofferten på slep og bagen og posen i hånden gikk jeg inn i hotellets vestibyle. Jeg tok heisen opp til andre etasje og gikk frem til resepsjonen. "Guten morgen, mein herr!" sa resepsjonisten da hun så meg komme. "Good morning!" svarte jeg. "You are going to stay here?" spurte hun med et vennlig smil. "Yes, I am," svarte jeg. "Ah, good! And what is your name?" spurte hun. Jeg oppga navnet mitt og rakte henne utskriften av reservasjonen på rommet. Hun fant frem en rød skinnmappe med gjestelister og åpnet den. "Here you are," sa hun da hun hadde funnet meg i listen, "May I have your passport please?" Jeg plukket frem passet fra jakkens innerlomme og rakte henne det. "Thank you!" sa hun og rakte meg nøkkelen. "And here is your key. Breakfast is from 7 to 9 AM every day. Please do not be afraid to ask us if you have any questions. I hope that you will enjoy your stay here in Berlin."

Jeg tok imot nøkkelen, takket henne og gikk opp trappen til gangen der mitt hotellværelse var. Da jeg hadde kommet på innsiden av værelset konstanterte jeg fornøyd at det var et godt og gammelt hotell med lun atmosfære, akkurat slik reisebyråets nettside beskrev det som. Etter å ha kikket meg raskt rundt i værelset åpnet jeg kofferten og bagen. Jeg pakket ut alle klærne og la de på plass i klesskapet, bøkene og avisene la jeg på nattbordet. Da det var gjort plasserte jeg pc-en på det store og tunge skrivebordet i mørkt treverk. Jeg lurte på hva slags treverk skrivebordet var laget av fordi jeg kunne kjenne at det luktet godt av det. Jeg fant frem mitt Bose høytalersett og koblet det til pc-en, så satte jeg på klavermusikk av Brahms. Klavermusikken fylte hotellværelset og forsterket den allerde lune stemningen der. Jeg gikk bort til vinduet, dro de tunge gardinene i hvit bomull til side og kikket ned på gata. Vinduskarmen var meget bred og utsikten fin. Etter å ha kikket litt rev jeg av meg t-skjorta og sparket av buksene. Jeg gikk inn på badet og skrudde på vannet i dusjen. Dusjen kvikket meg opp og jeg stod lenge i dusjkabinettet bare for å kjenne det varme vannet mot huden. Etter at jeg hadde fått tørket meg ringte jeg ned til resepsjonen og bestilte en kopp te. Det gikk noen få minutter før det banket på døren. Jeg bandt det store frottehåndkleet rundt livet og åpnet døren. Damen som stod på utsiden flirte da hun så meg. Hun rakte meg tekoppen og sa: "Here is your tea. Hope you´ll like it." Jeg tok imot koppen og ga henne noen mynter som tips. Hun smilte bredt og takket, så forsvant hun ned gangen.

Teen duftet nydelig og tok jeg en slurk av den. Passe sterk og smakte meget godt. Jeg satte koppen fra meg på skrivebordet og fant frem klær i klesskapet. Da jeg var kommet i klærne tok jeg på meg eau de toilette og gredde det fuktige håret stramt bakover med børsta. Tok på meg blazeren og lærskoene, og sjekket i det store veggspeilet hvordan jeg så ut. Jeg drakk ut den velsmakende teen, åpent døra og gikk ut i gangen. Ruslet ned den lett knirkende tretrappa til resepsjonen for å levere fra meg nøkkelen. Da jeg hadde fått levert nøkkelen tok jeg den gamle heisen meed gitter ned til vestibylen og kom ut. Ute på gata var yrende liv med barn, unge, voksne og gamle. Sulten som jeg var blitt begynte jeg å rusle på måfå mens jeg kikket etter en trivelig café. Etter å ha ruslet slik en kort stund fant jeg en café i en sidegate. Jeg åpnet den blå tre- og glassdøra og gikk inn. En bjelle klinget da jeg åpent døra. Da jeg var kommet inn så jeg meg om i caféen. Det var en liten men veldig fin café. Gulvet var belagt med svarte og hvite steinfliser, treveggene var malt i eggehvit farge, under taket hang en liten lysekrone og på veggene var lysestaker i blank messing med røde stearinlys i. Jeg gikk bort til glassdisken og kikket på utvalget av smørbrød og kaker. Damen bak disken smilte mot meg og spurte: "Und was tun sie wollen, mein herr?" "I would like black rye bread with german sausages and liver paté, one piece of strawberry-pie, a glass of orange juice and a cup of black coffee." "Very good! I fix that for you!" svarte hun, "Just have a seat and I will bring it to you."

Jeg fant et bra bord rett ved det store vinduet som var ut mot gaten og satte meg ned. Mens jeg ventet på at hun skulle komme med smørbrødene og det øvrige som jeg hadde bestilt tok jeg frem reisehåndboka Gatelangs Berlin (utgitt på Aschehoug forlag 2008) og begynte å bla i den.

Endelig var jeg kommet til Berlin! Og jeg hadde en hel uke med opplevelser foran meg...

 

 

 

Where Are We Now?

Had to get the train
From Potsdamer Platz
You never knew that
That I could do that
Just walking the dead

Sitting in the Dschungel
On Nürnberger Strasse
A man lost in time
Near KaDeWe
Just walking the dead

Where are we now, where are we now?
The moment you know, you know, you know

Twenty thousand people
Cross Bösebrücke
Fingers are crossed
Just in case
Walking the dead

Where are we now, where are we now?
The moment you know, you know, you know

As long as there's sun

- David Bowie

 

 

 

Nettside:

 

Berlin (Lonely Planet):

https://www.lonelyplanet.com/germany/berlin

 

 

 

Erindringer om Berlin (andre del)

Berlin er kjent for sitt pulserende kulturliv. Byen har utallige restauranter, caféer, gatekjøkken, barer, puber og klubber. Videre har byen mange teatre, kunstgallerier, konserthus samt cabaret- og revyscener. Byen har også mange bra platesjapper som selger musikk for enhver smak. I de vakre parkene kan man sitte på en benk og betrakte folkelivet. Å være i Berlin og oppleve byens atmosfære er som en kulturell reise der man nærmest kjenner Europas historie og kultur på kroppen. Om morgenen er frokost på en av de mange trivelige caféene en god start. Etter det ligger dagen åpen for å utforske byen og det den har å by på. Å vandre gatelangs i denne spennende metropolen om kvelden og natten gir en noe helt spesielt. For å få utbytte av vandringen bør man orientere seg litt på forhånd om bydelene og hva de har av tilbud. En annen ting man kan gjøre når man er i Berlin er å stikke innom spisesteder som serverer tradisjonell tysk husmannskost. Der får man tyske pølser, stekt svinekjøtt i ulike varianter, sauerkraut, grov potetstappe, feite sauser og mye annet godt.

 

 

 

"The best thing about Berlin was that I got to be surrounded by people who pursue their ideas for themselves."

 

- Agnes Obel

 

 

 

Zoo Station

I'm ready
I'm ready for the laughing gas
I'm ready
I'm ready for what's next

I'm ready to duck, I'm ready to dive
I'm ready to say I'm glad to be alive
I'm ready
I'm ready for the push

In the cool of the night
In the warmth of the breeze
I'll be crawling around
On my hands and knees

She's just down the line
Zoo Station
Got to make it on time
Zoo Station

I'm ready
I'm ready for the gridlock
I'm ready
To take it to the street

I'm ready for the shuffle, ready for the deal
Ready to let go of the steering wheel
I'm ready
Ready for the crush

Zoo Station
Zoo Station

All right, all right, all right, all right
It's all right, it's all right, it's all right, it's all right
Hey baby, hey baby, hey baby, hey baby
It's all right, it's all right

Time is a train
Makes the future the past
Leaves you standing in the station
Your face pressed up against the glass

I'm just down the line from your love
Zoo Station
I'm under the sign of your love
Zoo Station
I'm gonna make it on time, make it on time
Zoo Station

I'm gonna be there
Zoo Station
It's all right
Zoo Station
Just two stops down the line
Zoo Station
Just a stop down the line

- Bono

 

 

 

Nettside:

 

Splendid Berlin:

http://www.splendidberlin.com/