Ville blomster - eller alternativ kultur

"Wild Roses" (ikke oppgitt når maleriet ble utført) - av den romanske kunstneren og dikteren Nicolae Grigorescu. Maleriets motiv viser ville roser i all sin skjønnhet. Ville blomster og/eller ugress står ofte som symbol på alternativ kultur. Alternativ kultur har eksistert helt siden oldtiden. Under Romerrikets dager fantes det mange sekter og grupper som søkte et alternativ til den etablerte kulturen, blant annet de første kristne menighetene. Alternativ kultur blir av svært mange betraktet med dyp mistro og skepsis, dette fordi fenomenet innebærer opprør mot og brudd med konformitet og (vedtatte) verdimønstre. Av den grunn blir alternativ kultur oppfattet som en uting, endog trussel. Folk som søker et alternativ til den etablerte (borgerlige) kulturen er opptatt av frihet og livsutfoldelse på alle plan, noe de lar komme til uttrykk i livsstil, kleskode, atferd, litteratur, musikk, kunst, o.a. Tross mistro og skepsis finnes det mange eksempler på at alternativ kultur er progressivt, blant annet kristendommen, bohembevegelsen, Beat-generasjonen, hippiebevegelsen og feminismen.

 

 

 

"The mainstream comes to you, but you have to go to the underground."

 

- Frank Zappa

 

 

I ungdomstida gikk jeg med rufsete klær, hadde langt hår, røkte tobakk (rullings), festet og drakk øl, hang sammen med folk som hadde avvikende meninger og atferd, rota med jentene, leste bøker av Jens Bjørneboe og lot de inspirere meg, lyttet til hard rock n´ roll, leste musikkavisa Puls som ga meg innblikk i subkultur, så smale filmer, og hadde kontakt med studenter i Oslo som tok meg med på blant annet klubber som Club 7 og Waterfront.

Det var ei fin tid der mye var i emning og fremtiden så bra ut. Men jeg var selvsagt preget av oppdragelsen der særlig min mor prøvde å gjør meg til en vanlig streit gutt. At hun prøvde dette førte til konflikter mellom henne og meg av og til. Jeg var overhodet ikke innstilt på å være en vanlig streit gutt. Jeg holdt fast ved å være den jeg ville være og hadde ingen planer om å bli slik hun ønsket. Men jeg var selvsagt usikker på min identitet, ung og umoden som jeg var dengang. Jeg var som så mange andre på min alder på leting etter et ståsted som jeg kunne utvikle min identitet på.

Et vendepunkt kom da jeg etter militæret ble sammen med ei jente i Drammen. Hun var noen år eldre og mer moden enn jeg, så det å være sammen med henne satte igang viktige prosesser for meg. Hun var belest, opptatt av alternativ kultur, hadde tatoveringer, røkte cannabis innimellom, spiste spennende mat med mye hvitløk, chili og varmt krydder, og hadde planer om å reise jorda rundt (noe hun også gjorde på et senere tidspunkt). Hun leste mye bøker og likte å snakke om de med meg. Da Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen kom leste hun romanen og fortalte meg ivrig om den.

Hvite niggere skulle bli et viktig vendepunkt for meg. Jeg skaffet meg romanen, leste den og ble grepet. Romanen utløste refleksjoner i meg om frihet og hvordan jeg kunne leve mitt eget liv. Hvite niggere skulle få meg til å tenke mye over hva det innebærer å være bundet av konformitet og hvordan jeg kunne bryte med den. Romanen hadde satt meg på et spor som jeg siden skulle gå videre på.

Da jeg noen år senere begynte på Blindern fikk jeg nye viktige impulser. Mesteparten av studentermiljøet dengang var mainstream.  De fleste studentene var opptatte av å få gode karakterer for å kunne gjøre karriere i arbeidslivet. Jeg var ikke så opptatt av det og heldigvis fantes det noen studenter som tenkte som jeg. Det var studenter som gikk med klær de enten hadde sydd selv, kjøpt på loppemarked eller i alternative butikker. De leste bøker skrevet av alternative forfattere, Gateavisa og lignende blekker. De var opptatt av kunst og idéer, mente opprør var nødvendig for å bryte med konformitet og søkte frihet i alt hva de gjorde. Og fremfor alt tenkte og diskuterte de hele tiden.

Flere av de var med i Studentersamfundet og ett par av dem inviterte meg med. I Studentersamfundet fant jeg det jeg søkte. Jeg opplevde miljøet der som befriende åpent og tolerant. Man kunne ha avvikende meninger uten å bli møtt med skepsis, noe jeg likte godt. Jeg fikk raskt innpass i miljøet og engasjerte meg i ulike aktiviteter. Det ble mange kvelder med livlige diskusjoner over ett glass vin eller to. Videre ble det mange fester der så og si alt var i fri flyt. Og vi gikk på klubber i byen. Oslo hadde dengang flere bra klubber som jeg likte. De fleste av dem er dessverre borte nå. Det var ei sabla bra tid! Jeg opplevde Studentersamfundet som en åpning mot frihet og livsutfoldelse, og har derfor savnet miljøet siden.

Noen år senere fikk jeg nye impulser. Jeg var i byer som Amsterdam, Praha og Berlin. Det ga meg et viktig puff videre fremover. I Amsterdam oppsøkte jeg blant annet studentermiljøet, og jeg fikk kontakt med studenter som tok meg med på konserter og klubber. Videre oppsøkte jeg ett av byens alternative teatre og fikk kontakt med folk der også. I Praha besøkte jeg små kunstgallerier, gikk i pantomimeteater samt var mye på en av byens Jazz Clubs om kveldene. På klubben drakk jeg tsjekkisk øl og absinth, og lyttet til band som spilte skitten bluesrock. Også i Praha kom jeg i kontakt med folk.

Men det var Berlin som skulle bli den helt store opplevelsen...

Jeg møtte ei dame utenfor en bar og vi hang sammen noen dager (sjekk storyen "Fiolinist i Berlin..." på siden "Gode fortellinger"). Hun tok meg med på flere av byens esoteriske klubber. Videre tok hun meg med på et alternativt kulturhus som lå i en gammel fabrikkbygning. Det var en svær bygning i murstein som lå i ett av byens mer slitne strøk som turistene ikke oppsøkte. Hun tok meg med dit og introduserte meg for folka der. Det var alle tiders å oppleve.

Kulturhuset var som Blitz-huset bare ganget med 20. Overalt var det aktivitet. Enten musikere som øvde, atelier der kunstnere malte, folk som satt i grupper og diskuterte idéer og litteratur, skribenter som skrev for ulike aviser og tidsskrifter, og andre spennende ting. Folka på huset var meget vennlige og imøtekommende overfor meg. De var alle kledd slik at om de hadde gått på Karl Johan ville de ha vakt oppsikt.

Etter at hun hadde vist meg rundt om i kulturhuset satte vi oss i husets café og pratet om hvordan vi ville bruke kvelden. Vi var blitt invitert med på en privat fest av noen av folka på huset, men dessverre kunne jeg ikke bli med på festen da jeg skulle returnere til Oslo innen den skulle holdes. Jeg syntes selvsagt det var veldig kjipt. Det skjønte hun, så hun tenkte på alternativer som jeg ville kunne like.

Vi satt der i cafeen, drakk velsmakende peppermynte-te med litt flytende honning som hun hadde kjøpt til oss og pratet. Hun tok en slurk av teen, kikket på meg og sa: "I can take you to Kit Kat Club, if you want?" "What is Kit Kat Club?" spurte jeg og fyrte opp pipa. "It´s the most controversial and exciting club in Berlin if you like underground culture. Perhaps the most alternative club in all over Europe," svarte hun og smilte."I have been there many times. It´s really something!" "What is going on there?" spurte jeg interessert. "Well, the club was founded in the 90s by two former pornstars. At saturdays there are fetish parties there and anything goes. Absolutely anything. During the week it´s more ordinary club evenings. The people that go there are basically freaks, students, artists, writers, journalists and bohemians. It´s an alternative club that has lots of cultural activities, like theatre performances, art exhibitions, concerts, cabarets, and so on." "Okey, sounds good!" svarte jeg. Hun smilte og spurte: "So, we go there tonight?" "Yes, we do!" svarte jeg.

Vi drakk ut peppermynte-teen, reiste oss fra bordet og gikk ut på gata. Så ruslet vi bort til drosjeholdeplassen for å ta drosje ut til strøket der hun bodde. Da vi var kommet inn i hennes leilighet gikk hun igang med å lage mat. Jeg satte meg i stua og betraktet kunstplakatene av Picasso og Warhol som hang på veggene der. Hun kom ut fra kjøkkenet med en kopp te til meg og spurte om jeg hadde lyst på noe mer. Jeg svarte at te var fint. Hun smilte og gikk inn på kjøkkenet igjen. Snart bredte duften av hvitløk og krydder seg ut i stua.

Da vi hadde spist spurte hun: "Do you want to smoke marihuana at the club tonight? I want! We can smoke there. It´s free and many does." Jeg nikket og sa at det ville jeg gjerne. "Then I must go to a friend of mine and buy some. Do you want to come with me or stay here in my apartment?" spurte hun. "I come with you," svarte jeg. "Good!" sa hun og kysset meg på kinnet. Vi gikk ut på gata og ruslet ett par kvartaler bort til der hennes venninne bodde. Venninnens leilighet lå i en eldre sjarmerende bygård. Hun tok vennlig imot og viste oss inn i stua. På veggene hang fargerike kunstplakater og to store bokhyller var fulle av bøker. Digre grønne potteplanter stod langs vinduene. Velduftende røkelse brant og Heroes av David Bowie spilte på anlegget.

Hun gikk inn på soverommet for å hente en pose med marihuana. Da hun kom tilbake til stua igjen spurte hun oss om hvor mye vi ville ha. Vi svarte at to joints var nok. Hun nikket og puttet marihuana i en liten plastpose sammen med rullepapir. Min venninne tok imot posen og la den i sin håndveske. Vi takket henne og gikk ut i entreen der vi tok på oss skoene og jakkene. "Bye! Bye!" sa vi og gikk ned den knirkende trappa. Da vi var kommet ut på gata ruslet vi hånd i hånd tilbake til hennes leilighet.

Om kvelden da vi ankom Kit Kat Club var det allerede mye folk der. Vi betalte inngang og beveget oss innover i lokalet. Tung synth musikk dundret overalt. Folk var kledd i spennende klær og mange hadde langt farget hår. Noen gutter hadde sminket seg i ansiktet og flere damer var meget lettkledde. Vi gikk fra rom til rom. Overalt var det folk og fullt trøkk. Vi kom til et rom der det var et digert dansegulv. En enorm hvit hodeskalle hang i taket rett over dansegulvet. Blå spotlights var rettet mot hodeskallen. Virkningen av det blå lyset var nærmest psykedelisk i det ellers halvmørke rommet. Dansegulvet var tettpakket med folk og alle danset heftig til den tunge synth musikken som ble spilt. Ved bordene langsmed veggene satt folk og pratet. Andre igjen hang i baren. Vi gikk bort til baren og kjøpte oss to glass vin. Etterpå fant vi et ledig bord der vi satte oss. Hun tok frem den lille plastposen med marihuana fra jakkelomma og begynte å rulle. "Here´s one for you," sa hun og rakte meg en joint.

Vi satt der og røkte. Ingen tok notis av oss. Vibbene var meget gode, og jeg følte virkningen av både den suggerende musikken og av jointen. Jeg spurte henne om hvordan hun følte seg. Hun svarte: "Kiss me first! Then I tell you." Jeg lente meg mot henne og vi kysset. Etter en stund spurte jeg henne om hun ville danse. "Yes, very much!" svarte hun. Jeg spurte om hun ville danse til Bowies Fashion. Hun lyste opp og sa: "That would be fantastic!" Jeg kysset henne igjen og gikk så bort til DJ´en for å spørre om han kunne spille Fashion. "Of course!" svarte han og satte tommelen opp da jeg spurte. "That´s one of my favourites of Bowie!"

Hun smilte og reiste seg da jeg kom tilbake til vårt bord. Jeg tok hennes hånd og vi gikk sammen ut på dansegulvet. Fashion ble satt på og dundret i det store lokalet. Vi danset vilt og heftig til den kule låta. Gulvet var fullt av folk som danset like vilt og heftig som oss. Det var herlig å oppleve den suggerende låta og se henne danse til den. Måten hun danset på fascinerte meg veldig. Hun var en dreven danser og jeg klarte ikke å ta øynene vekk fra henne. Da låta var ferdigspilt var jeg meget varm. På ny tok jeg hennes hånd og vi gikk tilbake til bordet. "That was really great!" sa hun da vi satte oss.

Vi drakk flere glass med vin og den gjorde oss brisne etterhvert. Og vi pratet og lo mye. Innimellom danset vi. Jeg lot meg rive med av klubbens eksentriske atmosfære av frihet og utfoldelse. Alle vibber var gode og jeg følte meg meget vel. Og det beste av alt var å oppleve hennes nærvær, kjenne hennes kropp tett inntil min og lukten av hennes parfyme. Først da det lysnet av dag brøt vi opp.

Da vi var kommet tilbake til hennes leilighet la jeg meg sliten og tilfreds ned på dobbeltsengen. "Thank you so much for this evening," sa jeg da hun la seg ved siden av meg, "It was wonderful! I had such a great time!" "Me too," svarte hun og strøk meg over ansiktet, "But let us sleep now. Tomorrow I´ll take you to the Turkish quarter. I want to show you the quarter and then we eat at a local restaurant there. Turkish food is simply fantastic when it´s well made. You won´t believe how tasty it is." Jeg smilte og sa: "In return I´ll buy you the novel On The Road by Jack Kerouac. You really have to read that novel! It´s all about freedom and life." "Very good," svarte hun, "There are good bookstores around here and I want to read that novel. You have told me so much about Jack Kerouac and The Beat-Generation. I´m very interested. But now we must sleep. Good night, Morten, sleep well!" Hun kysset meg på pannen, slukket lyset og la seg over på siden.

Jeg lå en liten stund og lyttet til hennes rolige pust. Så sovnet jeg...

 

 

 

There's a brand new dance
but I don't know its name
That people from bad homes 
do again and again
It's big and it's bland 
full of tension and fear
They do it over there but we don't do it here

Fashion! Turn to the left
Fashion! Turn to the right
Oooh, fashion!
We are the goon squad 
and we're coming to town
Beep-beep
Beep-beep

Listen to me - don't listen to me
Talk to me - don't talk to me
Dance with me - don't dance with me, no
Beep-beep

There's a brand new talk,
but it's not very clear
That people from good homes 
are talking this year
It's loud and tasteless 
and I've heard it before
You shout it while you're dancing 
on the whole dance floor
Oh bop, fashion

Listen to me - don't listen to me
Talk to me - don't talk to me
Dance with me - don't dance with me, no
Beep-beep
Beep-beep

Helmlinger/Lang/Steckert/Uschalt/Wendl

 

 

Nettsider:

 

Alternative Culture (Wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/Alternative_culture

 

Alternative Berlin Tours:

http://alternativeberlin.com

 

Soundsphere Magazine:

http://www.soundspheremag.com