17. mai - "Norges bursdag"

Barnetog i Oslo på 17. mai (bildet tatt 2010). Feiringen av Grunnloven er unik for Norge, ingen andre land kan vise til tilsvarende. Der mange andre land feirer sin nasjonaldag med militærparader, feirer vi vår nasjonaldag med barnetog og folkefest. Grunnloven ble hjørnestenen for at Norge igjen kunne bli et fritt land etter 400 år i union med Danmark - der vi egentlig var et lydrike. Selv om vi kom under svensk herredømme på 1800-tallet var allikevel frøene til vår frihet sådd. Mye av årsaken til at Grunnloven fikk så stor betydning på 1800-tallet skyldtes innsatsen til iherdige ildsjeler, blant de var innsatsen til Henrik Wergeland og studentene den viktigste. Henrik Wergeland gjorde en utrettelig innsats for å spre kunnskap om Grunnloven til vanlige folk. Han drev et aktivt opplysningarbeide, skrev dikt og skuespill, og holdt mange taler om Grunnloven. Det første barnetoget ble arrangert i 1869 (noe som dengang var forbudt) etter initiativ av skolebestyrer Peder Qvam - en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson. De to agiterte for barnetog i aviser, tidsskrifter, foredrag og taler. Året etter ble det første offisielle barnetoget arrangert i Christiania etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Tross forbud ble barnetog en skikk som spredte seg over hele landet.

 

 

 

"I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er."

- Nordahl Grieg

 

 

Som de fleste andre nordmenn har jeg et sterkt forhold til 17. mai, og minnene fra bardommen da vi feiret dagen strømmer på når jeg skriver dette.

Jeg husker at vi gikk i barnetog fra Bakke kirke (den lokale kirken i Skotselv - bygda der vi bodde) til barneskolen der det ble holdt taler, sunget sanger, samt arrangert konkurranser og leker. Etterpå var det film for oss barna i den store paviljongen på Buskerud Offentlig Skole der far var skolebestyrer, som regel Disney-filmer. Det hendte også at tryllekunstnere opptrådte, noe vi barna syntes var storartet. Om kvelden ble det grilling ute i hagen, når været tillot det. Jeg kan ennå fornemme lukten av grillet kylling, som blandet seg med lukten av villrosene i hagen og av nyslått gress. 

Noe av det jeg likte aller best med 17. mai dengang var at jeg kunne spise så mye pølser og is som jeg bare ville, samt drikke all den brusen jeg orket. Det var jo fantastisk for et barn å få lov til noe slikt, og jeg tenker ennå tilbake på det med varme. Jeg hadde selvsagt ikke dannet meg noe begrep om hva 17. mai innebar, annet enn at vi feiret noe ved Norge som de voksne mente var viktig. Da jeg engang spurte min mor om hvorfor vi feiret dagen så hun smilende på meg, strøk meg kjærlig over håret, og sa: "Fordi det er Norges bursdag."

Jeg syntes det var veldig fint at Norge hadde bursdag.

I ungdomsårene ble det selvsagt til at jeg festet mye, enten kvelden i forveien eller på selve dagen. Jeg husker "hjemme alene fester" i bygda som jeg var med på. Det hendte ofte at det ble festet til langt utpå morgenkvisten. Etter at festen var over ruslet jeg - mer eller mindre ustø - hjem. I tenårene hendte det at vi (gjengen og jeg) dro inn til Drammen på 17. mai for å feire dagen der. Vi så på barnetoget og russetoget. Etter det dro vi over til Stallgården, ved siden av den legendariske brune puben Dickens, der det var uteservering og yrende folkeliv.

En kveld var jeg hos nabo´n og vi pratet om Grunnloven. Det var kvelden 16. mai. Vi satt i hans stue, drakk øl, lyttet til blues som han spilte på sitt stereoanlegg, røkte rullings og hadde det fint. Han forklarte meg at Grunnloven var meget radikal i sin samtid og at den ble et forbilde for mange andre land da de skulle utforme sine konstitusjoner. Han fortalte meg blant annet at Grunnloven slo fast at "trykkefrihet bør finne sted" og at det var en meget uvanlig og radikal tanke dengang. Videre forklarte han at det idémessige grunnlaget for Grunnloven var idealene til den franske revolusjon samt den amerikanske uavhengighetserklæringen. Jeg syntes alt dette var fint å få vite om Grunnloven. Kvelden endte med at han leste dikt av Henrik Wergeland for meg.

Da jeg flyttet inn til Oslo i 1989 for å begynne på universitetet fortsatte jeg med å feire 17. mai. På den tiden hadde jeg dannet meg begrep om hva dagen innebærer utover festing og moro. Ett av fagene jeg tok på universitetet var historie. Faget gjorde at min kjennskap til bakgrunnen for selve dagen og dens meningsinnhold ble videre utvidet. Det min nabo i forveien hadde forklart meg gjorde at jeg fattet interesse for Grunnloven og det som skjedde på Eidsvoll. Jeg forstod at Grunnloven var uvanlig og radikal da den ble utformet, men jeg hadde ikke fullt ut forstått hvor unikt det som skjedde på Eidsvoll dengang faktisk var. Det skulle komme siden.

En 17. mai husker jeg særlig godt. Jeg var student og ble med noen av mine studendtvenner på en båttur i Oslofjorden. En av mine studentvenner hadde en flott trebåt med plass til 30-40 mennesker ombord, og han tok oss med på en seilas jeg aldri vil glemme. Dagen var fin, sola skinte fra knall blå himmel og det var varmt i lufta. Vi hadde kjøpt noen kasser med øl ett par dager i forveien. Mens båten seilte langsomt ned Oslofjorden satt vi på dekk, drakk øl og pratet. Og vi betraktet det vakre landskapet langsmed fjorden mens båten beveget seg rolig i det stille vannet.

Vi la til ved brygga til en stor øy og gikk i land. På øya ruslet vi rundt og kikket på de frodige blomstrende buskene og trærne, og vi plukket hvert vårt gresstrå som vi puttet i munnen og tygde på. Etter at vi hadde ruslet rundt på hele øya la vi oss ned i det myke gresset, døste en god stund mens vi nøt stillheten og solas varme, og lot humla suse. Da vi kom tilbake til byen igjen møtte vi noen av våres studentvenninner som hadde feiret dagen i byen. Da vi fortalte jentene om seilasen, om den vakre øya, og om hvor fin dagen hadde vært for oss svarte de: "Det høres fantastisk ut! Men! Tror dere ikke at vi også gjerne ville ha vært med? Hvorfor inviterte dere ikke oss? Så kunne vi ha sluppet alt dette krampeaktige i byen?"

Da jeg var sammen med Paula feiret jeg 17. mai hos henne i Stavanger. Paula tok med seg Aleksander og gikk i barnetoget på formiddagen. Imens var jeg hjemme og lagde maten som vi skulle ha til festen på ettermiddagen og kvelden. Paula og jeg var på forhånd blitt enige om at maten måtte være helnorsk, så jeg brukte derfor kokeboka Norges Nasjonalretter av mesterkokkene Arne Brimi og Ardis Kaspersen (utgitt på Norsk Fakta Forlag 2006). Huset var pyntet med fargerike blomster og norske flagg, hvit duk og små norske bannere dekorerte langbordet, hvite stearinlys var satt i lysestakene, og Paula hadde trykket opp 17. maisanger som vi skulle synge. 

Da gjestene ankom var alt klart. Gjestene kom fra ulike land (de jobbet i oljebransjen i Stavanger og omegn), så Paula og jeg hadde bestemt at jeg under middagen skulle si noe om hvorfor 17. mai er en spesiell dag for oss nordmenn. Vi samlet oss først i stuen der vi drakk musserende vin, skålte og gratulerte hverandre med dagen. Så gikk vi til bords. Under middagen tok jeg ordet, fortalte om Eidsvoll 1814, Grunnloven og 17. mai, samt sa litt om Henrik Wergeland og hans innsats. Etter at jeg hadde gjort det leste jeg hans dikt Ode til Norges Frihed. Da middagen var over gikk vi inn i stuen til fest og dans.

I de senere årene har min feiring av 17. mai fått et visst mønster. Jeg starter ett par uker i forveien med å lese litt om Norges historie på begynnelsen av 1800-tallet samt dikt av Henrik Wergeland. Om kvelden 16. mai baker jeg kakebunnen til bløtkaka som jeg skal ha på selve dagen.

Tidlig om morgenen setter jeg flagget ut på balkongen. Så er det 17. maifrokost med hjemmebakt brød, egg, sild, ost, syltetøy, melk, juice og svart kaffe. På formiddagen spiller jeg musikk av Edvard Grieg samt marsjer av H.M.K. Gardes Musikkorps på stereoanlegget mens jeg lager bløtkaka ferdig. Bløtkaka er med jordbær, blåbær, banan, hakkede nøtter og revet sjokolade, og kakebunnen dynker jeg med presset appelsinsaft. Når bløtkaka er ferdig laget setter jeg meg ved spisebordet og leser hele Grunnloven. Jeg har lest Grunnloven på 17. mai de siste 10-12 årene og setter stor pris på å gjøre det. Etter at Grunnloven er lest unner jeg meg et glass norsk musserende eplesider.

Litt ut på ettermiddagen har jeg pleid å dra ned til byen, forutsatt at været har tillatt det. Først tar jeg turen til Vår Frelsers Gravlund. Der rusler jeg rundt på Æreslunden og kikker på gravene. Enkelte år har jeg kjøpt en bukett røde roser som jeg legger ned ved garven til Henrik Wergeland. Det gir meg mening å gjøre slike ting og jeg opplever at det beriker dagen. Etter det har jeg dratt bort til Kubaparken for å være der en stund. Jeg har pleid å ta med engangsgrill, grillmat, en flaske vin, samt pledd. På scenen opptrådte det dengang - de årene arrangementet varte - ulike band og artister. Stemningen i parken var avslappet og jovial, i sterk kontrast til all støyen og det anstrengte maset i sentrum. Jeg syntes det alltid var trivelig i Kubaparken på 17. mai, og det hendte ofte at jeg traff folk som jeg kjenner der.

Etter at jeg hadde vært i Kubaparken en stund og var fornøyd dro jeg hjem til kake og kaffe. Enkelte år hendte det at noen av mine naboer kom på besøk, og da vanket det norsk bockøl til bløtkaka (bockøl passer utmerket til bløtkake) i tillegg til kaffen. Noe senere på kvelden laget jeg middagen, og den var alltid basert på en helnorsk oppskrift. Til maten har jeg pleid å drikke godt norsk øl. Jeg fortrekker norsk øl på 17. mai da jeg ikke synes at vin egner seg den dagen, såpass konservativ er jeg. Når maten er spist og ølet drukket har jeg de siste årene rundet av dagen med å se filmen Bør Børson Jr. som er basert på en roman av Johan Falkberget. Filmen kom på kinoene i 1974 og er blitt en klassiker. Manuset ble skrevet av Harald Tusberg, regien er av Jan Erik Düring. Hovedrollen spilles av Rolv Wesenlund, i tillegg til at en rekke kjente norske skuespillere fra dengang deltar. Mens jeg ser filmen har jeg pleid å røke en flott cigar til et glass mørkt norsk eplebrennevin.

Etter at filmen er sett ferdig har jeg tatt inn flagget fra balkongen, ryddet stua og kjøkkenet, og deretter gått til sengs.

Det har vært slik at mens jeg venter på å sovne inn har minner fra min barndom kommet til meg, minner om da jeg gikk i barnetoget fra Bakke kirke til barneskolen. Der jeg ligger på mitt soveværelse, med vinduet åpent, er det som om jeg kan fornemmme lukten av grillet kylling, villroser og nyslått gress...

Og det er som om jeg kan fornemme at mors hånd stryker meg kjærlig over håret, og høre henne si: "Fordi det er Norges bursdag."

 

 

 

Ode til Norges Frihed

 

Ei om de Nordblus, der flette om Polens

Oldingeisse Ildkrans, men Dypet, der

straaler af Perler, Araberen synger

     og Maharas Guldstøv.

 

Skjalden, hvis Harpe paa Herthadals Bøge

Alherren hang, han synge om Kronen, hvis

Gjenskin i Fortiden luede svagt fra

     Norriges Fjelde.

 

Hver til sin Stolthed indklædte i Dragten,

vævet af Toner - : Jeg vil og nævne mit

Norriges Stolthed, ja Guldet, der rinder i

     Nordmandens Aarer:

 

Perlen, der gjemmes i Nordmandens Barm, som

straaler i Øiet: Tindingen mørk af den

Krone, der gjorde Publicola hædret - ja,

     den vil jeg synge!

 

Svag er min Plecter at svinges for Frihed,

Frihed, der fældte Taarer de sidste og

stjaalne, da først jeg mit Bryst imod Norriges

     Skyeborge hæved´.

 

Hen mod de Fjelde, der dækked´ i Secler

Norrmannakjæmpens søvn, saae Gudinden - da

græd Du, men Taarerne fulde paa Nordmandens

     sovende Hjerte.

 

Modergraad falder for sønlige Hjerte

hed - og det slog, men tungt fløi Vampyren, der

suged´ dets Blod, bort, bort, for den døende

     Dana at tære.

 

Ei var det Samson i Dalilas Skjød; thi

Sværdet, hvor Død og Frihed paa Eggen høit

hviner, det værdigen Norge og Frihed sang

     hellige hymner.

 

Snart skal ei længer den gamle Eurota´s

Sølverskjæg dryppe af Blod, men sin Vove skal,

lig Susquehannah, i Frihedens Enge den

     roligen vælte.

 

Lig Cherubim skal om Friheds Tempel

Storthinget evig værge - lig Norriges

Ørne med vidtslagne Vinger det dække vort

     Norriges Frihed.

 

Nordmandens blik er et Frihedens Sværd, og

Hjertet dens Skjold, den granvoxne Nordman er

Frihedens Støtte, men Norriges Ungmøe er

     Frihedens Billed´.

 

Skjøn er Valkyrien: Øiet Athenes,

Læberne Yduns Æbler, og Panden er

Friggas, og skjønt klæder Egeløvkrandsen de

     flagrende Lokker.

 

- Nu staaer Du stolt her med Niobes Smil og

hænger paa Nordmandens fattige Dørstolper

Egeløvkrandsen, og vinker til Arnen dit

     odlede Afkom.

 

- Henrik Wergeland

 

 

 

Nettside:

 

Eidsvoll 1814:

http://www.eidsvoll1814.no