Kunst og inspirasjon

"Two women running on the beach" (1922) - maleri utført av den spanske kunstneren Pablo Picasso. Maleriets motiv tolkes av mange som livsglede og livsbejaelse. Jeg tolker også maleriet dit hen at det uttrykker sterk inspirasjon. En vesentlige egenskap ved kunst er at den utvider og frigjør sinnet. Å oppleve sterk kunst beskrives ofte som en reise i sinnet, noe som stimulerer den som er mottakelig for slikt. Når man betrakter kunst beveger man seg inn i et ubegrenset mentalt landskap der alt kan forestilles. En annen vesentlig egenskap ved kunst er at den setter igang kreative mentale prosesser, noe ren underholdning ikke gjør. Videre overskrider kunst ofte moralske grenser i sinnet, noe som legger grunnlag for nye refleksjoner.

 

 

 

"I dream my painting and I paint my dream."

- Vincent van Gogh

 

 

Det var Beatles albumet Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band som åpnet mine øyne opp for kunst. For noen år siden lyttet jeg jevnlig på albumet. Da satt jeg stille i stua og lyttet såkalt aktivt, og levde meg inn i musikken og lyrikken. Jeg holdt på med det i flere år og gikk ikke lei av albumet. Både musikken og lyrikken fascinerte meg veldig. Det var stadig noe nytt som jeg oppdaget, en tone, en harmoni, et ordspill, en metafor. Albumet virket spennende og friskt hver gang jeg lyttet på det, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke gikk lei.

Jeg leste om albumet på ulike nettisider til musikktidsskifter samt artikler i publikasjoner, aviser og tidsskrifter. At Sgt. Pepper blir regnet som sentralt innen rockens og popens historie visste jeg fra før av, men jeg visste ikke at albumet blir regnet som kunst. For endel år tilbake leste jeg en artikkel i et tidsskrift som omtalte albumet som kunst. Artikkelen var skrevet av produceren George Martin. I artikkelen beskrev han albumet grundig og detaljert. Han brukte blant annet begrepet imaginativ om musikken og lyrikken. Begrepet var ukjent for meg dengang, så jeg slo opp i ordboka for å se hva det ble definert som. Da jeg leste definisjonen fikk jeg en aha opplevelse. Jeg hadde aldri vurdert musikk og lyrikk på den måten før, men definisjonen virket logisk på meg. Imaginativ ble definert som sterk stimulering av fantasien. Det grep meg veldig.

I flere uker etterpå tenkte jeg mye over at kunst er sterk stimulering av fantasien. Jeg ville derfor vite mer om kunst. Noe av det jeg gjorde var å begynne å gå regelmessig i gallerier og på museer i byen. Selv om jeg gjkk ofte fikk jeg ikke så mye ut av det den første tiden. Jeg meldte meg også inn i Kunstnernes Hus forening for å få invitasjoner til utstillinger, arrangementer og sosiale sammenkomster. Videre kjøpte jeg kunsttidsskrifter hos Narvesen, både norske og engelske, og leste de. En dag kjøpte jeg så min første bok om kunstens historie. Det var Verdenskunsten av E.H. Gombrich (utgitt på Aschehoug 2003). Ekspeditøren i bokhandelen sa at boka ble brukt i undervisningen i kunsthistorie grunnfag på universitetet. Jeg gikk derfor ut ifra at den var verd å lese. I ukene som fulgte leste jeg boka med interesse og den ble en døråpner til kunstens verden. Boka var ment for et allment publikum uten forkunnskaper om kunst, likevel syntes jeg at den holdt et bra nivå.

Etter at jeg hadde lest boka fikk jeg større utbytte av å gå i gallerier og på museer. Maleriene og skulpturene var ikke lenger døde gjenstander for meg. De var levende. En dag kom et vendepunkt som utdypet min interesse for kunst. Vendepunktet skulle bli en slags take off i min fascinasjon.

Det var en søndag ettermiddag. Jeg hadde tatt turen til Nasjonalgalleriet etter messen i Domkirken som hadde vært tidligere på dagen. Det skulle være omvisning i galleriet og jeg ville få med meg den. Da omvisningen begynte skjønte jeg raskt at den ville bli bra. Omviseren var en ung fyr. Måten han fortalte om maleriene og skulpturene på virket engasjerende på meg og de andre som var med. Han gjorde det med innlevelse og engasjement. Det virket medrivende på vi som fulgte omvisningen. Jeg ble imponert over hans kunnskaper og måten han formidlet de på. Når han beskrev et maleri pekte han på det med hånden og spurte oss: "Hva ser vi så her? Hvilken historie forteller maleriet oss?" Han forklarte hva vi så og historien som maleriet fortalte. Jeg ble beveget av hans evne til å beskrive maleriene og skulpturene, ja nærmest bergtatt. Aldri før hadde jeg opplevd kunst som så spennende.

Da omvisningen var ferdig takket jeg ham og vi vekslet noe ord sammen. Jeg spurte om han kunne anbefale meg ei bok om kunstens historie, sa at jeg ikke hadde mye kunnskaper og sånn sett var fersk. Han nevnte da Verdenskunsten av E.H. Gombrich. Jeg svarte at jeg hadde lest boka og syntes at den var givende. "Da har du fått en god begynnelse," svarte han og la til at jeg kunne sjekke kunstbøker i galleriets bokhandel. Jeg takket ham på nytt og sa at det ville jeg gjøre.

Noen år senere kjøpte jeg ei bok om kunstens historie i Amsterdam. Boka var Art - A New History av Paul Johnson (utgitt på Weidenfeld & Nicholson 2003). Da jeg kom hjem til Oslo igjen leste jeg boka. Den gikk mye i det samme sporet som Verdenskunsten, men var tematisk grundigere og mer utfyllende. Jeg opplevde at boka ga meg ny inspirasjon til å utforske kunstens verden. Igjen gikk jeg regelmessig i gallerier og på museer for å få stimulerende opplevelser. Jeg har fortsatt med å gå i gallerier og på museer helt opp til i dag, men gjør det ikke like hyppig nå lenger av en eller annen årsak. Når jeg går i et galleri eller på et museum i dag opplever jeg det fremdeles som givende og interessant, og noen ganger blir jeg inspirert av kunsten jeg betrakter.

Fordi jeg har lest de to nevnte bøkene samt kunsttidsskrifter taler kunst til meg på en måte som jeg liker. Jeg opplever det nærmest som at et maleri henvender seg til meg og taler. Ikke alltid jeg opplever det slik, men av og til får jeg en bevegende opplevelse av at et maleri gjør det.

Kunst er viktig for meg og jeg bruker kunst aktivt for å berike min hverdag. I min stue henger seks malerier. To av maleriene er oliginaler og fire er kopier. Ett av dem er en madonna som jeg fikk av kunstneren Bjørn Johannes Meidel Hansen i desember 2015. Det var en meget flott gave av ham å gi og jeg er blitt glad i maleriet. Madonnaen henger over stereoanlegget og jeg betrakter maleriet ofte. De seks maleriene gir stua liv, og det langt mer enn hva vanlige plakater ville ha gjort. Både når jeg betrakter maleriene i stua og når jeg går i gallerier og på museer skjer det noe med meg. Jeg vet ikke akkurat hva som skjer, men jeg merker at mitt sinn og mine følelser påvirkes og stimuleres. En kreativ prosess settes igang inni meg. Jeg opplever det som inspirasjon.

 

 

 

Inspiration

There's a wind that sweeps through the day and night,
And like the lightning goes,
But none have heard the sound of its wings,
And none know whither it blows;
But where'er it comes the thoughts of men
Are like clouds together hurled,
As they are carried with mystic speed
Over the crazy world.
We see no waving of leafy boughs,
Nor heave of the purple sea;
When this wind its fiercest blows, the Earth
May be still as the dead men be;
But the spirit feels its fiery breath
And the souls of men are stirr'd,
As o'er the mesmeric lines of life
Is flashed the magic word.
The gale from the Spirit-land blows in,
And they who feel it glow
With an ecstasy and ardour like
The seers of long ago —
The vital and inspiring breath
With which ideas are sown,
Like visioned seeds, in the mystic soil
Where the spirit-flowers are grown!

- Robert Crawford

 

 

 

Nettside:

 

Art and Inspiration International:

http://www.artandinspiration.org/