Da jeg leste "Plato - The Laws" foran Stortinget

Stortinget - Norges lovgivende forsamling. Norge er en sekulær stat og lovene som Stortinget vedtar er i siste instans basert på politisk filosofi. Kvaliteten på lovene er betinget av flere forhold, som grundigheten i utredningene samt nivået på debattene. Stortinget har - i motsetning til Riksdagen i Sverige og Folketinget i Danmark - tradisjon for å detaljstyre i flere saker. Erfaring viser at utfallet i saker som Stortinget har behandlet ofte har vært påvirket av lokale hensyn og særinteresser. Mange stiller seg således kritiske til Stortingets detaljstyring, som de mener er uheldig og uhensiktsmessig. Politisk filosofi er et instrument som kan - om det eventuelt brukes - heve diskusjonene opp på et prinsipielt nivå, både i opinionen og blant politikerne. Norge har svak tradisjon for prinsipielle diskusjoner, også innen politikken. Det er videre ikke etablert noen kultur for politisk filosofi her i landet, annet enn på universitetene og i enkelte intellektuelle miljøer.

 

 

 

"Laws are partly formed for the sake of good men, in order to instruct them how they may live on friendly terms with one another, and partly for the sake of those who refuse to be instructed, whose spirit cannot be subdued, or softened, or hindered from plunging into evil."

 

- Plato

 

 

Det var for 8-10 år siden. Jeg hadde et prosjekt på gang som gikk ut på at jeg satt ved ulike institusjoner i byen og leste bøker og seriøse tidsskrifter. Bøkene som jeg leste var på en eller annen måte knyttet til institusjonene jeg satt ved. Det startet med at jeg satt i Domkirkens park og leste bøker av St. Augustin, Thomas Aquinas, Blaise Pascal og Søren Kierkegaard. Etterhvert utviklet dette seg videre til at jeg satt ved Nationaltheatret og leste Aristoteles Poetikk. Videre satt jeg på Grand Café og leste i biografien til Ketil Bjørnstad om Hans Jæger. I tillegg satt jeg ved siden av VG-mannen (statue foran VG-huset) og leste i tidsskriftet Bok og Bibliotek.

Og jeg satt altså foran Stortinget og leste Plato - The Laws.

Grunnen til at jeg gjorde dette var at jeg syntes det var fint. Jeg fant mening i gjøre noe sånt. I kjølvannet av at jeg hadde tatt noen fag på Universitetet i Oslo var jeg blitt opptatt av idéer og litteratur. Især at jeg tok idéhistorie grunnfag skulle utløse sterk interesse for filosofi. Ikke det at jeg hadde spesiell filosofisk innsikt, men interessen var der utvilsomt. Og som så mange andre studenter som blir påvirket av studiene ble jeg også en slags nerd. I perioder kjørte jeg det jeg hadde lest på universitetet rundt i mitt hode. Bøkene jeg hadde lest og diskusjonene som jeg deltok i påvirket selvsagt min tenkning.

Slik var det for meg dengang, og det medførte blant annet til mine "stunt" der jeg satt ved disse ulike institusjonene og leste bøker. Da jeg kom på idéen om å sitte foran Stortinget og lese Platon hadde jeg allerede mange ganger sittet i Domkirkens park og lest Augustin, Aquinas, Pascal og Kierkegaard.

En dag dro jeg så til Norlis Bokhandel i Universitetsgata for å kjøpe Norges Lover samt Plato - The Laws. Grunnen til at jeg ville kjøpe Norges Lover var at jeg lenge hadde hatt lyst til å ha boka i bokhylla. I de årene som er gått siden har jeg lest endel i Norges Lover og har funnet glede i det. Blant annet har jeg lest Grunnloven flere ganger, noe jeg har opplevd som fint.

Da jeg hadde betalt for bøkene i kassa spurte jeg ekspeditøren: "Ser du noe felles mellom disse to bøkene?" Ekspeditøren kikket på bøkene og tenkte seg om: "Tja? Jus og filosofi? Det er jo noen berøringspunkter der. Eller hva mener du?" Jeg fortalte ham at jeg hadde tatt statsvitenskap og idéhistorie på Blindern. Videre fortalte jeg at jeg var blitt opptatt av politisk filosofi. "Interessant!" sa ekspeditøren. "Og du knytter da politisk filosofi til disse to bøkene?" "Ja, det gjør jeg," svarte jeg. "Politisk filosofi er grunnlaget for all politikk, selv om det er uuttalt." Ekspeditøren kikket på meg: "Og du har tenkt å lese bøkene opp mot hverandre?" "Noe sånt," svarte jeg. "Jeg kommer selvsagt ikke til å lese Norges Lover fra perm til perm, men deler av boka nå og da. Platon vil jeg lese for å få bedre innsikt i grunnlaget for politisk tenkning."

Så takket jeg ekspeditøren, tok med meg posen med bøkene og gikk ut på gata.

Den sommeren dro jeg stadig ned til byen og satte meg på en av benkene foran Stortinget for å lese i Plato - The Laws. Jeg satt der som regel ett par timer av gangen når været var fint og jeg hadde lesehunger. På den måten fikk jeg lest hele boka før høsten satte inn. Noe av det fine med å sitte der var - i tillegg til selve leseopplevelsen - at jeg kunne betrakte folkelivet og slappe av i ettermiddagens døs. I tillegg synes jeg at parken foran Stortinget er vakker, med gressplen, blomstrende rosebusker og trær, statuer av statsmenn og politikere, flotte lyktestolper og benker, samt skulpturer.

Det hendte rett som det var at jeg kom i kontakt med folk mens jeg satt der på en av benkene og leste. Folk kom jo selvsagt bort og spurte om det var ledig sitteplass. Når jeg bekreftet at det var ledig sitteplass og de satte seg kom vi ofte i prat. Praten var som regel om vær og vind og jeg satte pris på å få et avbrekk i lesingen. Under praten satt jeg med boka i hendene og det hendte at de spurte om hva jeg leste. Når jeg svarte at jeg leste Platon var reaksjonene ulike. Noen visste ikke hvem Platon var, og da sa jeg bare noe kort om ham. Andre visste hvem Platon var, og da sa jeg at jeg likte å sitte foran Stortinget og lese The Laws.

Jeg husker spesielt godt ei litt eldre dame som jeg kom i prat med. Hun var ei meget trivelig dame som var lett å prate med. Hun var meget veltalende, og på meg virket hun belest og velorientert. Mens vi pratet fortalte hun meg at hun i sin tid hadde tatt litteraturvitenskap hovedfag og jobbet mange år i et forlag som konsulent. Jeg lyttet interessert, og så begynte vi å prate om litteratur og litteraturens betydning.

"Og du leser nå altså Platon?" spurte hun nysgjerrig. "Ja, det gjør jeg," svarte jeg. "Jeg finner mening i å lese The Laws her foran Stortinget." Hun spurte om hun kunne få se på boka og jeg rakte den til henne. "Spennende! Men hvorfor leser du denne boka her foran Stortinget?" spurte hun mens hun rakte meg boka tilbake. "Jeg er opptatt av antikken og gresk filosofi," svarte jeg. "Dengang i Athen grunnla Platon sitt akademi som en skole for blant annet filosofi og retorikk." "Ja, det er meget interessant! Platon har hatt stor betydning for vår kultur," svarte hun. "Ikke sant?" svarte jeg. "Og jeg fikk idéen om å lese Platon her foran Stortinget fordi jeg så for meg denne plassen som en arena der politisk filosofi blir diskutert."

"Utrolig spennende, det der!" svarte hun smilende. "Men tror du det vil ha noen effekt at du leser Platon her foran Stortinget?" "Nei, det tror jeg selvsagt ikke," svarte jeg humrende. "Men jeg får utbytte av å lese Platon nettopp her, det gir meg en opplevelse av mening." "Jeg ser den," svarte hun. "Det blir kanskje ikke akkurat det samme som å sitte hjemme i sin egen stue å lese ham?" "Det er en totalopplevelse," svarte jeg. "Både den vakre parken her, selve Stortinget, og Platon." "Det er en fantastisk idé du har! Om denne plassen som en arena der politisk filosofi blir diskutert!" sa hun. "Men jeg må videre. Jeg ønsker deg lykke til videre med lesingen! Det var veldig hyggelig å prate med deg. Kanskje jeg skulle lese litt Platon igjen? Du har iallfall inspirert meg nå," sa hun og reiste seg.

Jeg takket henne for praten og kikket etter henne der hun gikk ned til den gamle kiosken ved Karl Johan rett overfor Grand Café og kjøpte en avis. Og så ble hun borte i folkemengden. Jeg tok boka opp igjen og fortsatte å lese der jeg slapp. Og mens jeg leste kunne jeg ennå høre hennes ord inne i mitt hode: "Det er en fantastisk idé du har! Om denne plassen som en arena der politisk filosofi blir diskutert!"

Sola varmet meg i nakken. Jeg kjente duften av rosebuskene og hørte lekende barns høye latter. Mens jeg satt der tenkte jeg på hvor spennende det ville ha vært om plassen virkelig var en arena for diskusjoner om politisk filosofi.

Jeg kikket på Stortinget, og følte nærmest Platons nærvær... 

 

 

Nettsider:

 

Political Philosophy (Internet Encyclopedia of Philosophy):

http://www.iep.utm.edu/polphil/  

 

Laws by Plato (The Internet Classics Archive):

http://classics.mit.edu/Plato/laws.html