Vin, mat og kultur

Vin, ost og druer brukes ofte som symbol på livskvalitet og livsglede. Mange nordmenn setter pris på å kunne nyte slike goder, men ikke alle. Hva livskvalitet og livsglede bunner i finnes det mange svar på. I Norge har vi tradisjon for det enkle og naturlige, noe som kommer til uttrykk i vår kultur og vårt levesett. Det gjenspeiles blant annet i vårt kjøkken og vår mattradisjon. Hvor velutviklet et lands kjøkken er vil alltid være betinget av det generelle kulturelle nivået. Norge har et enkelt kjøkken og et nøkternt forhold til mat- og drikketradisjon. Årsakene er vår geografiske plassering i utkanten av Europa, vår karrige natur, vår historie som ett av Europas fattigste land, lange avstander, liten befolkning, lav grad av urbanisering, samt svakt utviklet intellektuell tradisjon. Dette betinger vårt kulturelle nivå, noe som igjen reflekteres i vår (restriktive) holdning til vin.

 

 

 

"Even more importantly, it´s wine, food and the arts. Incorporating those three enhances the quality of life."

 

- Robert Mondavi

 

 

Jeg husker ennå godt julen fra da jeg var barn. Far og jeg gikk i kirken på julaften, og når vi kom hjem hadde mor stelt istand alt til selve julemiddagen. Fat og boller med velduftede ribbe, pølser, epler, svisker, surkål og brun saus stod på det pyntede langbordet i spisestua. Og en flaske med rødvin var åpnet.

Både mor og far sverget til vin i de fleste sammenhenger når de skulle ha godt drikke til maten ved høytider, selskaper, eller ved andre anledninger. De drakk sjelden øl, noe som ikke var merkelig da det på den tiden var skralt utvalg av øl i butikkene og norsk ølkultur svakt utviklet.

Videre husker jeg da vi feiret jul hos familien i København. Familien i København tilhørte byens handelsborgerskap. Det innebar at julefeiringen var av en helt annen karakter enn den vi hadde i Norge. Hos familien i København ble det ikke spart på noe i julen, noe som selvsagt preget både mat og drikke.

På julaften ble det alltid servert helstekt and med glasserte poteter og rødkål, på ekte tradisjonelt dansk vis. Vinene vi fikk til maten var kjøpt hos den lokale vinhandleren som lå like ved der familien bodde. Det var eksklusive franske viner av god årgang, og når jeg smakte på de var jeg begeistret. Både maten og vinene, samt at vi satt lenge rundt bordet og samtalen gikk livlig for seg (danskene, dere vet), stod i klar kontrast til de mer enkle forholdene hjemme i Norge. Ikke slik å forstå at jeg tenkte negativt om hvordan julen ble feiret hjemme i Norge, men at det var en klar forskjell.

Hvorvidt mine opplevelser fra dengang lar seg generalisere skal jeg være varsom med å hevde. Men jeg tror at mine opplevelser ikke bunner i helt tilfeldige forhold. Danskene har ord på seg for å være meget bevisste på mat og drikke, noe som gjenspeiler seg i deres velutviklede og høyt respekterte kjøkken. Vi nordmenn derimot har ikke samme ord på oss, for å si det sånn. Vi er kjent for å være enkle mennesker med et enkelt livssyn og en enkel tenkemåte, noe som gjenspeiler seg i vårt enkle kjøkken.

Det er flere årsaker til denne forskjellen mellom Danmark og Norge, slik jeg ser det. En viktig årsak er at Danmark har vært en betydelig regional stormakt i århundrer mens Norge har vært en fattig vasallstat. En annen viktig årsak er at Danmark har høyere grad av urbanisering og utviklet bykultur enn det Norge har. En tredje viktig årsak er at København har vært Nordens kulturelle hovedstad i århundrer, og fortsatt regnes for å være det. En fjerde viktig årsak er at Danmark har et langt sterkere borgerskap enn det Norge har. En femte viktig årsak er at Danmark har helt andre naturgitte betingelser for landbruk enn Norge. En sjette viktig årsak er Danmarks lange tradisjon med kroer, noe Norge ikke har tilsvarende av.

Listen med årsaker kunne vært gjort lengre, men jeg tror jeg har fått illustrert mitt poeng i tilstrekkelig grad. Hvordan man enn vrir og vender på det er det ikke til å komme utenom at danskene har et annet forhold til mat og vin enn hva vi nordmenn har, og jeg er av den oppfatning at danskene har kommet mye lenger enn oss nordmenn hva angår mat og vin.

Men! Bildet må nyanseres...

Norge har etter min oppfatning en rik matkultur og -tradisjon, rent historisk sett. Vårt kjøkken er ikke primitivt etter min oppfatning, men vi er lite flinke til å ta vår kulturelle arv i bruk hva angår mat og drikke. Jeg vet ikke hvordan forholdene er i Danmark, men i Norge har det i lang tid vært en klar tendens til at mange velger hurtigmat. I Norge er f.eks. frossenpizza et fenomen, noe man ikke finner tilsvarende i andre land i Europa.

På den annen side sett er ting i endring. En kultur er aldri statisk, men dynamisk og endrer seg derfor over tid.

Det vi har sett de siste 20 årene er en klar økning i interessen for mat og vin i Norge. Flere forhold kan være årsak til dette. Det ene er økt fokus på mat og vin i ukeblader, tidsskrifter, dagsaviser, samt på TV og i radio. Det andre er at vi reiser mer enn før og slik får viktige impulser fra andre land og kulturer. Det tredje er at det har vokst frem et sterkt fagmiljø i Norge innen mat og drikke. Det fjerde er at seriøse tidsskrifter som fronter mat og vin har gjort seg gjeldende (blant de er Vinforum og Aperitif de viktigste). Det femte er omleggingen av Vinmonopolet fra å være en utskjelt bedrift med null fokus på service og begrenset vareutvalg til å være landets fremste faghandel med kanskje verdens største og bredeste vareutvalg innen vin og brennevin.

Utviklingen vi er inne i nå er meget interessant og åpner for spennende perspektiver fremover. Skulle utviklingen vedvare kan det bety at vi får en oppblomstring av mat- og drikkekultur i Norge. I så fall kan det innebære at vår matkultur og -tradisjon kommer i hevd igjen, samt at vi får et mer utviklet og modent forhold til vin som drikke til mat enn hva tilfellet er nå.

Fortsatt er det slik at vin er et byfenomen i Norge, iallfall i grove trekk. På bygda drikkes det fremdeles øl for det meste, og da ofte av det enklere slaget. Og når man trommer sammen til fest på bygda kommer ikke så rent sjelden flaska med hjemmebrent på bordet. Vin derimot er et sjeldnere fenomen på bygda, om enn så lenge.

Skulle norsk matkultur og -tradisjon komme i hevd igjen, samtidig med at interessen for å lage mat fra bunnen av fortsetter med å øke, kan det bli særs interessant. Videre om utviklingen vi har sett de siste ti-årene om at vi er blitt flinkere til å ta til oss impulser fra andre land og kulturer fortsetter. Mulig scenario er at to ting kan skje; det ene en renessanse for norsk matkultur og -tradisjon, det andre økte impulser fra andre lands kjøkken.

Skulle dette skje kan mange nye spennende perspektiver åpne seg. Det er i tilfelle noe jeg hilser velkommen! Da vil vi kunne oppnå at vårt kjøkken berikes på alle plan. Og! Ikke minst vil vi kunne oppnå at vi blir mer bevisste på forholdet mellom mat og vin. I sum kan det føre til at vi løfter vår kultur et lite hakk, men det gjenstår å se.

Et lands kjøkken er som kjent det som kjennetegner landets kultur mest. Vi har muligheten. Bare tiden kan vise om det vil bli slik...

 

 

Nettsider:

 

"Norsk matkultur" (Matoppskrift):

http://www.matoppskrift.no/artikkel/Norsk-matkultur#axzz3hsUgp5Hv

 

Matmerk:

http://www.matmerk.no/no

 

"Norsk matkultur i endring" (Samfunnsviter´n):

http://www.samfunnsvitern.com/norsk-matkultur-i-endring/

 

Henry Notakers Norsk Matkultur:

http://www.notaker.com/norsk.htm

 

Vinforum:

http://www.vinforum.no/

 

Aperitif:

http://www.aperitif.no/