Da jeg satt på Grand Café og leste om Kristiania-bohemen...

"Grand Café" (1928) - utsnitt av Per Krohgs (sønn av Oda og Christian Krohg) berømte maleri. Maleriet viser interiøret og noen av kafeens stamgjester dengang det ble malt. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Kristiania (byen ble omdøpt til Oslo i 1924) et pulserende kulturelt og intellektuelt liv, og Grand Café var et viktig møtested for mange av byens kulturpersonligheter og celebriteter. En av kulturpersonlighetene som gjorde Grand Café sagnomsust var Henrik Ibsen. Han tok daglige spaserturer fra sin leilighet i Drammensveien ned til kafeen for å innta lunsj der. Det sies at Henrik var så presis at folk kunne stille klokkene sine etter ham. Maleriet til Krohg henger på langveggen i Grand Café i dag.

 

 

 

"... bare stirred ind i denne tomhed ... Jeg havde ingen tanke på hvor jeg gik, før jeg pludselig opdaged mig selv gående og stirre op på de kjendte vinduer i Grand Hôtel. - Jeg gik derind og sat mig i sofaen ved siden af hjørnevinduet, og bad Paalsen om et par stykker smørrebrød og en halv øl og dram. Tørred så lorgnetten af og så mig mekanisk om i kaféen."

 

- Hans Jæger ("Fra Kristiania-Bohêmen")

 

 

Første gangen jeg hørte noen nevne Grand Café var da jeg gikk på videregående. Det var i en norsktime der læreren fortalte om Kristiania-bohemen og Henrik Ibsen. Hun fortalte at på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Grand Café en viktig møteplass for forfattere, kunstnere, bohemer, journalister, musikere, teaterfolk, politikere, og andre som var opptatte av å følge med på samfunnsutviklingen.

Hun fortalte at på Grand Café fant det dengang sted viktige diskusjoner om litteratur, kunst, musikk, teater, vitenskap og politikk, noe som gjorde kafeen unik i norsk sammenheng. I sterke maleriske bilder beskrev hun dette etter norske forhold eksentriske miljøet på Grand. Jeg så for meg en fargerik forsamling som diskuterte høylytt, noen med aviser og tidsskrifter i hendene, kelnere som bragte kanner med kaffe og karafler med portvin til bordene, mennene med sine cigarer og kvinnene med sine cigaretter. Jeg lyttet fascinert og ønsket inderlig at jeg kunne ha vært der da og fått opplevd alt dette spennende.

Litt etter - da jeg fylte 18 år - tok min far meg med på Grand. Han hadde spurt meg om hva jeg ønsket i bursdagsgave. Jeg sa at jeg ville ha en bedre middag på Grand for å oppleve miljøet der. Vi hadde pratet om Grand i forveien, det var mest jeg som stilte spørsmål og han som svarte. Han fortalte at Grand var noe helt særegent, men at kafeen hadde endret karakter og betydning siden dengang da Henrik Ibsen, Edvard Munch, Kristiania-bohemen og andre kulturpersonligheter vanket der.

Han fortalte at Norge på den tiden var i den kulturelle støpeskjeen med en rivende utvikling innen litteratur, kunst, musikk og teater. Det oppblomstrende kunst- og kulturlivet hadde preget Grand sterkt, og kafeen fungerte som katalysator for mange mennesker dengang. Han beskrev Grand som en idéenes smeltedigel der nye tanker og radikale meninger som lå i tida ble utvekslet.

Da jeg spurte ham om noe av dette ennå hang igjen på Grand svarte han: "Nei, ånden er borte nå." "Hva kommer det av?" spurte jeg. "Hvordan kan noe slikt unikt bli borte?" Han fyrte opp pipa, tok ett par dype drag, tenkte seg om, og ga meg så et lengre svar: "Tidene endrer seg jo selvsagt. Det som skjedde dengang var noe helt spesielt. I takt med samfunnsutviklingen der vi har fått radio og TV spiller ikke kafeer som Grand samme rolle lenger. Et annet moment er at Norge har et svakt urbant kulturliv. Vi har ikke samme tradisjon for å diskutere idéer og litteratur på kafeer slik for eksempel den franske intelligentsiaen gjør."

Alt det min far fortalte prentet seg dypt inn i mitt sinn, og jeg bestemte meg for at jeg ville oppleve denne spesielle kafeens atmosfære når jeg fikk muligheten. Og muligheten fikk jeg, men på en noe annen og langt bedre måte enn jeg hadde tenkt...

Da jeg var student på Blindern deltok jeg i mange samtaler om blant annet Kristiania-bohemen. Jeg husker sene kvelder der praten dreide seg om hvordan bohemkulturen hadde oppstått i Paris og andre byer i Frankrike på midten av 1800-tallet og så spredt seg til det øvrige Europa. Min fascinasjon for Christiania-bohemen ble sterkt stimulert på grunn av disse samtalene, og jeg ønsket å lese bøker om fenomenet. Jeg visste ikke hvilke bøker som var å få fatt i, så jeg ville dra til Norlis bokhandel i Universitetsgata for å forhøre meg med personalet.

Jeg dro ned til byen med håp om å få kjøpt ei bra bok om Kristiania-bohemen, iallfall få informasjon om hvor jeg kunne få tak i ei slik bok. Da jeg ankom bokhandelen henvendte jeg til ei dame som jobbet der. Hun lyttet og nikket vennlig da jeg sa hva jeg ønsket og tok meg så med bort til de velfylte bokhyllene. Der viste meg ei bok som siden skulle komme til å bli viktig for meg. Boka var Ketil Bjørnstads biografi om Hans Jæger...

Jeg kjøpte biografien og dro deretter hjem for å begynne å lese i den. Men da jeg satt i stua med biografien i fanget kom minner frem om det min norsklærer hadde fortalt om Kristiania-bohemen. Videre kom minner frem om det min far hadde fortalt meg og Grand Café. Jeg tenkte det kunne være en flott opplevelse å lese biografien på nettopp Grand.

Det ble da til at jeg en av de nærmeste dagene dro ned til byen for å gå på Grand...

Jeg ankom kafeen en søndags ettermiddag og ventet ved inngangen for å bli anvist bord. En av personalet kom raskt bort og jeg sa at jeg ønsket et bord ved ett av vinduene mot Karl Johan. Lokalet var mindre enn halvfullt denne ettermiddagen, så det var flere ledige bord langs de digre vinduene mot paradegaten. Jeg fikk et bra bord, satte meg, åpnet lærveska og la biografien på bordet. Så vinket jeg på kelneren for å bestille. Kelneren kom bort og noterte min bestilling på sin blokk. Jeg bestilte smørbrød, øl og dram, slik jeg forestilte meg at Hans Jæger og resten av Kristiania-bohemen hadde gjort i sin tid.

Da kelneren kom tilbake satte han asjetten med de digre smørbrødene, samt ølflasken og glasset med dram på bordet foran meg. Fordi det var lite folk i kafeen akkurat da hadde kelneren tid til en kort prat. Jeg viste ham biografien og sa at jeg aktet å lese den på nettopp Grand. Han spurte om han kunne få se på biografien og jeg rakte ham den.

Mens han bladde i den tykke boka sa han: "Da har du kommet på rett sted. Det var her det skjedde dengang. Meget interessant at du vil lese denne biografien her på Grand. Hvordan kom du på idéen?" Jeg fortalte ham om det min norsklærer og far hadde sagt om Kristiania-bohemen og Grand. "Jeg håper å oppleve noe av kafeens ånd fra dengang, om det er mulig, og det har gitt meg idéen til å lese biografien nettopp her," la jeg til. Kelneren smilte mot meg: "Det er flott at du gjør dette! Hvis du ønsker noe mer så bare gi meg et vink, så kommer jeg bort til deg med en gang." Jeg takket ham for hans vennlighet, tok en god bit av det første smørbrødet, og åpnet biografien for å begynne å lese i den.

Da jeg hadde fortært smørbrødene, ølen og brennevinet ville jeg ha svart kaffe og portvin. Jeg vinket på den samme kelneren og han kom straks bort til mitt bord. Han nikket mens han noterte det jeg bestilte og sa: "Portvin og svart kaffe var blant Hans Jægers favoritter. Et meget passende valg sådan." Da han kom tilbake plasserte han kannen og koppen på bordet, skjenket deretter kaffe i koppen. Så plasserte han glasset med mørk portvin ved siden av kaffekoppen og sa: "Denne er på husets regning. Jeg har fortalt mine kolleger om at du akter å lese biografien om Hans Jæger her hos oss. Vi synes det er veldig fint."

Jeg tok opp biografien og fortsatte med å lese. Og mens jeg satt der var det som om jeg kunne høre summet av stemmer som diskuterte idéer og litteratur, latter og klirring i glass. Og jeg hørte en kvinnestemme bak meg som sa: "Herefter vil jei gjøre det jei har lyst til, uten aa ta hensyn til domme mænner." Jeg snudde meg men det var ingen der, kun en fornemmelse av Oda Krohg.

Da jeg reiste meg kikket jeg bort på stambordet til Henrik Ibsen. Hans sorte flosshatt var plassert midt på bordet og skinnhanskene ved siden av, men det satt ingen der. Kun minnene om denne banebrytende dikteren hang igjen ved bordet.

Og på min vei ut kom den samme kelneren bort, åpnet døren for meg og sa: "Vi takker for ditt besøk. Kom snart igjen!"

 

 

 

De ni bud:

 

1. Du skal skrive dit eget liv.

2. Du skal overskjære dine familjerødder.

3. Man kan aldri behandle sine forældre dårlig nok.

4. Du skal aldri slaa din næste for mindre enn fem kroner.

5. Du skal hade og foragte alle bønder, saasom: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristoffer Kristoffersen og Kolbenstvedt.

6. Du skal aldri bære celluiodmansjetter.

7. Aflad aldri å gjøre skandale i Christiania Theater.

8. Du skal aldri angre.

9. Du skal ta live av dei.

 

 

 

Nettsider:

 

Grand Café:

http://www.grand.no/no/Restauranter--Barer/Grand-Cafe/

 

Grand Café - Kristiania bohemen:

http://www.grand.no/no/Om-Grand-Hotel/Historie/Kristiania-bohemen/

 

Ketil Bjørnstad "Hans Jæger - En rekonstruksjon":

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129950