Romersk bankett

"The Symposium Feast" (1877) - maleri utført av den prøyssisk-tyske kunstneren Anton von Werner.
Den romerske eliten var kjent for sine orgier. En romersk orgie var ikke nødvendigvis av erotisk karakter, selv om dette også forekom, men overdådige fester med mengder av mat og vin, samt innslag av sang, musikk, dans og underholdning. Romerne kalte dette for convivium (latin: leve sammen) eller bankett. Forbildet for sine banketter fant romerne i grekernes tradisjon med symposium (drikkegilde). Som med grekernes symposium var ikke hovedhensikten med romernes banketter å ete og drikke så mye som mulig, selv om dette forekom. Hovedhensikten var talekunst. Deltagerne konkurrerte med hverandre i det å være veltalende, samt å kunne fremføre og/eller resitere poesi.

 

 

 

"We are ever striving after what is forbidden, and coveting what is denied us."

 

- Ovid

 

 

Jeg har vært fascinert av Romerriket så lenge jeg kan huske. På barneskolen og ungdomsskolen lærte jeg om dette veldige riket og jeg fulgte godt med i historietimene. I tillegg leste jeg mye tegneserier dengang og Asterix var blant mine favoritter.

Senere da jeg gikk på videregårende var min fascinasjon like sterk. Jeg husker timene da faglæreren fortalte om både kongedømmet, republikken og keiserdømmet. Jeg forestilte meg romerne der de gikk rundt på Forum Romanum mellom de storslåtte templene og vakre basilikaene, mennene med sine togaer og unikaer, kvinnene med sine stolaer og pallaer. Videre forestilte jeg meg den fryktinngytende Pretorianergarden, de flotte keiserpalassene, senatet i hvit marmor, amfiteatrene, Collosseum, samt de imponerende akveduktene.

Min fascinasjon for Romerriket bunnet i flere forhold. Først og fremst var jeg fascinert av at Roma - som liten bystat - kunne vokse til å bli ett av historiens største og mektigste imperier. Jeg oppfattet dengang som nå Romerriket for å være kulminasjonen av oldtidens kulturer (Sumer, Babylonia, Assyria, Fønikia, Persia, Egypt) og videreføringen av arven etter antikkens Hellas.

Romernes evne til organisasjon, statsbygging, lovgivning, administrasjon, diplomati, krigføring, assimilering, handel, samt deres ingeniørkunst og veibygging, var formidabel og unik. Romerne bygde et nettverk av gode veier som bandt provinsene og byene sammen, og noe av det de skapte var et meget effektivt postvesen. Postvesenet var så velfungerende at meldinger og beskjeder beveget seg raskt mellom provinsene og byene i dette enorme riket, noe som var viktig for myndighetene og administrasjonen.

Noe annet romerne gjorde var at de lærte den lokale befolkningen i områdene de hadde erobret å dyrke vindruer og lage vin, noe som bidro til utvikling av næringsliv og handel. Sånn sett var romerne ikke bare imperiebyggere, de var også kulturbyggere.

At romerne ikke utmerket seg innen filosofi, vitenskap eller kunst (de skapte lite selv men kopierte grekerne) var et klart minus. Men innen poesi, jus, retorikk og historieskriving var de eminente. Romerne frembragte mange sterke poeter, jurister, retorikere og historikere. I fleng kan nevnes Vergil, Ovid, Horats, Catullus, Seneca, Petronius, Flaccus, Juvenalis, Quintilian, Plinius, Cicero, Tacitus og Sveton. Mange flere kunne vært nevnt.

For noen år siden kjøpte jeg TV-serien Jeg Claudius (BBC 1976) på dvd. Jeg har sett serien ett par ganger og hatt stort utbytte av det. Serien skildrer dynastiet til keiser Augustus og hoffintrigene både under hans levetid og etter.

Første episode av Jeg Claudius åpner med en scene der Augustus og andre medlemmer av det keiserlige familien og hoffet har en bankett. De ligger på store divaner og samtaler, spiser overdådig mat og drikker mengder med vin, mens poeter, sangere og dansere underholder. Det som slår meg med denne scenen er at banketten virker sofistikert - på den måten at det å nyte er utviklet til høy kunst.

Det er meget mulig at scenen er misvisende hva gjelder hvordan romernes banketter egentlig foregikk. Den romerske eliten hadde sansen for orgier og ikke alle gikk like sømmelig for seg. Vi vet at romerne praktiserte seksuelle orgier, noe vi i våre dager anser som menneskelig fornedrende. Likefullt var seksuelle orgier kun en liten del av det totale bildet dengang. Seksuelle orgier foregikk som oftest i det skjulte og skulle holdes hemmelig, noe som indikerer at det var miskjent av romere flest.

Det vi vet er at de fleste bankettene ble praktisert uten at slikt forekom. Men at alle romere oppførte seg like sømmelig som det den ovennevnte scenen i Jeg Claudius skildrer er jeg i tvil om. Det var vanlig skikk på en bankett at man skulle spise så mye som overhodet mulig. Mange romere proppet seg med mat under slike banketter, gikk ut og kastet opp maten, og gikk så inn igjen for å fortsette utskeielsen. I tillegg det var vanlig skikk at man drakk seg snydens full, noe mange romere gjorde, men slettes ikke alle.

I dag anser vi sånt for å være primitivt og barbarisk. Det er da viktig å ha i bakhodet at romerne hadde andre sosiale koder for oppførsel enn det vi har i dag. Videre er det viktig å ha i bakhodet at etikken var annerledes dengang enn i dag. Vi i våre dager er i stor grad preget av det kristne moralsyn, noe jeg anser som et gode.

Da kristendommen ble født og spredte seg innebar det en voldsom utfordring for romernes verdensbilde, livsanskuelse og moralsyn. De kristne forkynte måtehold og rettskaffenhet, noe romerne forsåvidt ikke var ukjente med. Men de kristne vektla sterkt korrekt livsførsel i alle henseender, også hva angikk festing og utskeielsler, og det var noe nytt for svært mange romere. Etterhvert som kristendommen bredte seg fant det sted en dreining bort fra overdådig festing til en mer måteholden livsførsel.

Kristendommens idealer om alle menneskers likeverd, nestekjærlighet, frihet (også for slaver), samt omsorg for de svakeste, var radikalt nytt dengang. Idealene fikk etterhvert et veldig gjennomslag i befolkningen, især blant de som befant seg nederst på den sosiale rangstigen, og det var en god del. I takt med kristendommens spredning fikk idealene enorm innvirkning på hvordan den vestlige kulturkrets utviklet seg, helt opp til våre dager. 

 

 

Mal for romersk bankett:

Nedenfor gir jeg malen til hvordan en romersk bankett kan holdes. Man kan godt holde en slik bankett alene, men man får klart størst utbytte om man holder den i lag med andre mennesker. Romerne kalte sine banketter for convivium (latin: leve sammen), og det er også poenget med en slik bankett. Å være sammen om noe som man opplever som fint, med overdådig mat og drikke, dans, musikk, underholdning, og ikke minst føre en intelligent samtale, er hovedhensikten. Det er det sosiale samværet som står i sentrum, maten og drikket, samt det øvrige, er til for å forsterke gleden men skal ikke overskygge for samværet.

 

Mat:

Det er viktig at det er rikelig med god mat, både varm og kald. Hva man velger å servere får være opp til hver enkelt å avgjøre, men et rikholdig utvalg av fisk, fjærkre, lyst og rødt kjøtt, grønnsaker, frukt, ost, nøtter (både saltede og usaltede) kaker og andre søtsaker, anbefales. Har man mange gjester er en buffet mest anvendelig, men det kan serveres ved bordet/bordene om man finner det mer hensiktsmessig. Det viktige er at man avsetter god tid til selve måltidet, gjerne flere timer, slik at alle får mulighet til å nyte maten som serveres i ro og mak.

 

Drikke:

Som med maten bør det være et rikholdig utvalg av ulik type drikke, både med og uten alkohol. Vin og øl er et must, vil jeg mene. I tillegg bør man ha mineralvann (Farris o.l.), friskt vann (uten kullsyre) med lime/sitron, samt limonade til selve måltidet. Kaffe og te (gjerne ulike typer) til etter måltidet, eventuelt brennevin om man ønsker.

 

Sjokolade og konfekt:

Her er muligheten mange. Det viktige er at sjokoladen og konfekten er av ypperste kvalitet. Belgisk og sveitsisk sjokolade (ren og/eller fylt) ansees av mange for å være verdens beste, noe jeg slutter meg til. Konfekt kan godt være marsipan. Om man har lyst og tid kan man lage den selv. Hjemmelaget marsipan er langt bedre enn den man kjøper i butikken, synes jeg. Uansett kjøpt eller hjemmelaget kan man tilsette marsipanen likør, cognac, rom, og annet godt brennevin. Prøv selv! Bare fantasien setter grenser for hva man kan få til av deilige smaker.

 

Poesi:

Noe av essensen ved en romersk bankett er fremføring av poesi. Det kan gjøres ved at man leser opp egne dikt eller andres dikt, eller resiterer. Romerne var meget glade i poesi, så det å utelate poesi fra en slik bankett ville være en kardinalsynd således. En viktig hensikt med en romersk bankett er opplevelsen av kunst og kultur, i så henseende er poesi et must.

 

Musikk og dans:

Musikk og dans er vanlig på mange fester. Musikken får man velge selv etter hva man liker. Min anbefaling er at ansvaret for musikken overlates til en person, og at alle er enige om dette på forhånd slik at man unngår "plagsomme" diskusjoner om hva slags musikk som bør spilles (noe som har tendens til å ødelegge enhver god fest). Når det gjelder dans kan man leie profesjonelle dansere, eller få noen av deltakerne på festen til å fremføre dans for de øvrige gjestene. Uansett hva man velger bør også gjestene få anledning til å danse, men det er ikke et must. Dans skaper alltid glede, forutsatt at musikken er bra. I tillegg er dans en viktig del av kurtise - noe som ikke må undervurderes når man planlegger en romersk bankett.

 

Underholdning:

Også her er mulighetene mange. Hva man velger å underholde gjestene med får være opp til hver enkelt å finne ut av. Det kan være konkurranser, spill, sosiale leker, og annet moro. Utover dette kan man leie profesjonelle utøvere, for eksempel skuespillere, akrobater eller fakirer (om man er vågal). Sånt koster penger, og jeg vil ikke uten videre anbefale dette for en privat bankett. Men noen har mange penger, og da er jo muligheten der.

 

Samtalen:

Her er vi ved selve hovedpunktet. Formålet med en romersk bankett ér - slik jeg ser det - ikke å fylle seg, men å delta i intelligent og kultivert samtale. Romerne var eminente retorikere, og segimellom kappes de om være den mest veltalende og retoriske på bankettene de holdt. For den som setter pris på den gode samtalen - der veltalenhet utøves - er dette noe av det beste man kan oppleve på en slik bankett.

 

- - -

 

Da har jeg gitt malen og jeg håper den blir til inspirasjon for den som ønsker å prøve dette. Malen er kun ment som et forslag og kan selvsagt fravikes om man skulle ønske det. Det viktige er at man syr sammen et konsept som gjør at både en selv og de øvrige deltagerne får fullt utbytte av banketten.

 

Fëlicitäs! (velsignet)

 

 

 

The snow is fled: the trees their leaves put on,
The fields their green:
Earth owns the change, and rivers lessening run
Their banks between.
Naked the Nymphs and Graces in the meads
The dance essay:
“No 'scaping death” proclaims the year, that speeds
This sweet spring day.
Frosts yield to zephyrs; Summer drives out Spring,
To vanish, when
Rich Autumn sheds his fruits; round wheels the ring,—
Winter again!
Yet the swift moons repair Heaven's detriment:
We, soon as thrust
Where good Aeneas, Tullus, Ancus went,
What are we? dust.
Can Hope assure you one more day to live
From powers above?
You rescue from your heir whate'er you give
The self you love.
When life is o'er, and Minos has rehearsed
The grand last doom,
Not birth, nor eloquence, nor worth, shall burst
Torquatus' tomb.
Not Dian's self can chaste Hippolytus
To life recall,
Nor Theseus free his loved Pirithous
From Lethe's thrall.

 

- Horace 

 

 

 

Nettsider:

 

The Roman Banquet (The Metropolitan Museum of Art):

http://www.metmuseum.org/toah/hd/banq/hd_banq.htm

 

Ancient Roman Cuisine and Wine (Crystalinks):

http://www.crystalinks.com/romecuisine.html

 

Food and dining in the Roman Empire (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Food_and_dining_in_the_Roman_Empire