En kveld med Rhino Bucket på Buckleys Bluespub...

Rhino Bucket er et hardrockband fra Los Angeles. Bandet ble startet i 1988 og holder koken ennå. Har hyppig skiftet ut medlemmer siden starten. Utgitt flere studioalbum, to samlealbum og ett livealbum. Mange mener bandets sound ligger tett opptil soundet til AC/DC under Bon Scott perioden. Bandet har oppnådd anerkjennelse og popularitet i hardrock kretser i USA og Europa, og stått på terskelen til å bryte igjennom kommersielt i flere år nå. Men så langt har de kviet seg for å bli stadionrockband. De sier selv at de ønsker å spille på klubber istedet.

 

 

 

"I´ve been running a train. In a slow to nowhere. Every city seems the same. And probably it takes me nowhere."

- Rhino Bucket

 

 

Kvelden hadde begynt bra med blodig biff og solid argentinsk rødvin. Da måltidet var fortært varmet jeg opp med whisky og rock n´ roll på anlegget. Etter ett par whiskyer gikk jeg ut på badet for å gjøre meg klar. Tok først en god dusj. Etter at jeg hadde tørket meg børstet jeg håret stramt bakover. Satte så en sølvørering inn i øret. Da jeg var ferdig kikket jeg i baderomsspeilet og syntes at jeg så grei nok ut. Gikk inn i stua igjen og skjenket meg en ny whisky. Satte det fete AC/DC albumet Highway To Hell på anlegget. Tok en god slurk av det gylne brennevinet og nynnet med på låta Touch Too Much. Vibbene var meget gode og jeg så frem til kvelden.

Jeg skulle på konsert på Buckleys Bluespub. Hardrockbandet Rhino Bucket var kveldens band der. Jeg visste ingenting om Rhino Bucekt bortsett fra at bandet kom fra Los Angeles og hørtes klin lik ut som AC/DC under Bon Scott perioden. Det jeg hadde lest på nettsiden til Buckleys virket lovende, så jeg bestemte meg for å ta turen. Buckleys var en av klubbene i byen som jeg vanket på. Det var ofte bra konserter der med både bluesrock og rene rock n´ roll band. Det jeg hadde lest om Rhino Bucket på nettsiden til klubben ett par dager i forveien virket såpass interessant at jeg ville oppleve konserten.

Jeg kikket på klokka. Hadde ennå noe tid før jeg måtte stikke. Satte albumet If You Want Blood på anlegget. Da albumet kom til Hell Ain´t A Bad Place To Be skrudde jeg opp volumet. Humøret mitt steg ennå noen hakk av den fete låta. Da albumet hadde spilt ferdig tømte jeg resten av whiskyen og satte så glasset fra meg på stuebordet. Slo av anlegget og gikk ut i entreen for å ta på meg ytterklærne. Tok på meg mc-jakka og de tunge sorte lærskoene, åpnet ytterdøra og gikk ut i den solrike kvelden. Ruslet i den varme sola til T-banestasjonen.

Da jeg ankom Buckleys Bluespub så jeg at det var lite folk i lokalet. Det syntes jeg var rart i og med at Rhino Bucket ikke var noen hvemsomhelst. Jeg gikk bort i baren og hilste på "Pepper´n" som stod der. "Pepper´n" er en av de garvede gutta i Oslos bluesmiljø og har jobbet som bartender på Buckleys i mange år. "Skotsk whisky? Og uten is som vanlig?" spurte han vennlig da han så meg. "Ja, det høres bra ut," svarte jeg og la en seddel på disken. Han plukket flasken ned fra vegghylla og skjenket av brennevinet i det tykke whiskyglasset.

"Og ellers? Står til med deg?" spurte jeg da han rakte meg glasset. "Jo, takk som spør! Som før. Det rusler og går," svarte han. "Vet du noe om bandet som skal spille i kveld?" spurte jeg videre. "Ikke annet enn at det kommer fra Los Angeles og er på Europa-turné nå," svarte han. "Lite folk her? Rart igrunnen ut fra hva jeg leste på nettsiden deres om at Rhino Bucket regnes som ett av de mest lovende hardrockbandene i USA for tiden," sa jeg og tok en slurk av whiskyen. "Ja, folk veit trolig ikke hva de går glipp av i kveld. Iallfall ikke de som vanligvis går på slike konserter," sa han. Jeg tok frem pipa og tobakken og begynte å stappe. "Tar en bayer," sa jeg. "Skal bli!" svarte han smilende og tappet skummende brunt øl i halvlitersglasset. "Sees etterpå," sa jeg og gikk ut.

Ute fant jeg frem fyrstikkene fra jakkelomma og fyrte opp pipa. Mens jeg stod der med pipa og ølen kom gutta i Backstreet Girls. Jeg nikket til dem. De svarte "Hei!" og nikket kameratslig tilbake. "Blir trolig bra i kveld," sa jeg. "Jepp!" svarte Bjørn. Hans Petter og de andre to gutta i bandet nikket. Så forsvant de inn døra. Da jeg hadde røkt pipa ferdig banket jeg den fete asken ut av kammeret. Åpnet døra og gikk inn i lokalet som fortsatt var glissent. Kjøpte en ny bayer i baren og fant så en god ståplass rett foran scenen. Gutta i Backstreet Girls hadde satt seg ved et bord like ved. Vi vekslet noen ord før lyset i lokalet ble dempet.

Rhino Bucket gikk på scenen og dro den første låta. Bandmedlemmene var kledd i sorte lærjakker og slitte jeans, og hadde langt fett hår. Soundet var hardt og rått. Bandet dro fete låter i tur og orden, og stemningen steg merkbart selv om lokalet var halvtomt. Hes vokal, tunge trommer, tung bass og rå gitar med heftige riff og intense soloer. Rhino Bucket spilte blodig rock n´ roll og jeg likte det jeg hørte. Det var som om lukten fra de brune klubbene og gatestøvet i Los Angeles hang i lokalet. Gutta i Backstreet Girls nikket og gliste. Åpenbart likte de også det de hørte.

Jeg kikket meg rundt i lokalet og så at det var mest menn tilstede, men også noen damer. Alle virket fornøyde med Rhino Bucket. Det hadde de også god grunn til. Bandet dro låt etter låt og trøkket ble etterhvert ganske så høyt. Etter omtrent to timer var konserten over og bandmedlemmene gikk bort mot baren for å få seg drikke. Gutta i Backstreet Girls og jeg hilste på dem. "Thank you, guys! Splendid rock n´ roll!" sa jeg. Vokalisten og de andre bandmedlemmene smilte. "Thank you!" svarte de vennlig. Jeg kunne se at svetten rant av dem. De hadde tydeligvis gitt alt under konserten selv om det var lite folk tilstede

"Do you sell albums?" spurte jeg vokalisten. "Yeah! Of course! Do you want some?" svarte han med å spørre. "Yes! Very much!" svarte jeg. "Good! Come with me!" sa han med et bredt smil. Jeg ble med ham bort til scenen der han åpnet en diger sort lærkoffert som var full av cd-er. "Please have a look!" sa han. Jeg kikket på cd-ene og valgte til slutt tre stykker. Dro frem en seddel fra lommeboka og rakte ham den. Han smilte og takket. "The three albums that you have now are very good! I think you will like them," sa han og kikket på meg. Jeg takket ham på ny og svarte at jeg gledet meg til å høre på dem. Handelen var over og han fortsatte sammen med de andre bandmedlemmene mot baren.

Jeg gikk ut og fyrte opp pipa. Gutta i Backstreet Girls kom også ut og fyrte opp hver sin sigg. Vi begynte å prate om konserten og hva vi syntes om den. Alle var enige om at det var en topp konsert og at Rhino Bucket hadde levert. Mens vi stod der kom bandmedlemmene i Rhino Bucket ut og slo seg sammen med oss. Vi klinket glassene våres og skålte. Praten mellom oss kom igang. Den dreide seg om rock n´ roll, øl, damer og livet ellers. Etter at vi hadde pratet slik en stund brøt jeg opp. Jeg sa hade til gutta i Rhino Bucket og Backstreet Girls, og ruslet så til Stortinget T-banestasjon for å ta banen.

På banen hjem kikket jeg på cd-ene som jeg hadde kjøpt. Det var Pain, Who´s Got Mine og The Hardest Town. Tenkte for meg selv at jeg ville la natten få fritt spillerom med Rhino Bucket og whisky. Da jeg kom hjem hengte jeg fra meg den tunge mc-jakka på stumtjeneren i entreen og fikk av meg lærskoene. Etter en kort tur på toalettet gikk jeg inn i stua og hentet frem whiskyflasken fra barskapet. Satte så albumet Pain på anlegget. Skjenket whisky i det tunge glasset og tok den i én slurk, kjente at det brant behagelig i munn og svelg. Låta I Was Told strømmet ut av høytalerne og natten var åpen for rock n´ roll fra Los Angeles...

 

 

 

I Was Told

I get up in the morning and I work all day
I come home late at night and I sleep life away
There's nothing I can do, it's the way of the world
I was told

I've spent fourteen years at the job I got
I'll spend fourteen more till I've done my lot
There's nothing I can do, it's the way of the world
There's nothing I can do, it's the way of the world

I was told and I heard what was said
I was told, I listened till I was dead
I was told... Yeah, I was told

I've spent half my life tryin' to make ends meet
Now I'm half way there but I think I'm beat
There's nothing I can do, it's the way of the world
I was told

I look in your eyes and all I see is hate
There once was love but now it's too late
There's nothing I can do, it's the way of the world
There's nothing I can do, it's the way of the world

I was told and I heard what was said
I was told, I listened till I was dead
I was told... Yeah, I was told

Never had it easy, but I never had it this damn hard

- Rhino Bucket

 

 

 

Nettside:

 

Rhino Bucket:

http://www.rhinobucket.com/

 

 

 

I Was Told