Sosiale verdier og norsk konservatisme

Emil Stang (1834 - 1912) - jurist, embedsmann, høyesterettsdommer og politiker. Grunnleggeren av partiet Høyre. Satt på Stortinget i flere perioder. Var satsminister i årene 1889-91 og 1893-95. Regnes som den norske verdikonservatismens far. Som arvtagere etter ham regnes blant annet C.J. Hambro, John Lyng, Kåre Willoch, Jan. P. Syse, Inge Lønning og Lars Roar Langslet.

 

"But what is liberty without wisdom and without virtue? It is the greatest of all possible evils; for it is folly, vice, and madness, without tuition or restraint. Those who know what virtuous liberty is, cannot bear to see it disgraced by incapable heads, on account of their having high-sounding words in their mouths."

- Edmund Burke

 

 

Jeg stemte Høyre ved forrige stortingsvalg og Høyre igjen ved Kommune- og Fylkestingsvalget nå i høst (2015). Årsaken til at jeg valgte å stemme på Høyre bunner i flere forhold. Før jeg går inn på de vil jeg si at mitt forhold til Høyre ikke er lidenskapelig, for å bruke det ordet. Jeg var lenge i tvil, både foran stortingsvalget for to år siden og lokalvalget nå i høst fordi jeg ikke hører naturlig hjemme i det partiet.

Jeg har min bakgrunn fra Nedre Eiker, ei jordbruks- og industribygd der Arbeiderpartiet og arbeiderverdier har stått meget sterkt i ti-år. Videre er min nærmeste familie vanlige folk som ikke sokner naturlig til Høyre. Begge min foreldre var utdannet spesialpedagoger. Vi tilhørte derfor om ikke arbeiderklassen så lavere middelklasse. Begge mine foreldre var tilhengere av Arbeiderpartiet og identifiserte seg sterkt med partiets verdigrunnlag.

Jeg hadde utallige samtaler med begge to - som regel hver for seg men også noen ganger sammen - der de skildret sin oppvekst (min mor kom fra Frederiksberg i København, min far kom fra Kampen i Oslo) og hvordan de måtte klare seg i hverdagen, som ikke alltid var like lett å hanskes med. Disse samtalene skulle selvsagt sette preg på meg og hvordan jeg tenkte samfunn og politikk.

Min øvrige familie i Norge tilhørte helt klart arbeiderklassen. Etter det jeg vet hadde ingen av de utdannelse utover daværende folkeskolen, det var kun min far som satset på videre utdannelse. De jobbet alle sammen i vanlige arbeideryrker og var småkårsfolk. Da min far fortalte sine foreldre og søsken - etter å ha fullført realskolen - at han ville ta artium med tanke på lærerhøgskolen etterpå var reaksjonene krasse. Etter det min far fortalte meg hadde en av de sagt høyt: "Så du tror at du er bedre enn oss? At livet vi lever ikke er bra nok? At det ikke er bra nok å være arbeider?" Tross motstanden fra familien gjennomførte min far utdannelsen og ble spesialpedagog til slutt.

Min familie i København var blandet drops. Mors familie tilhørte byens lavere handelsborgerskap. De hadde en liten frukt- og grønnsakshandel og måtte slite for å få endene til å møtes. Min mors søster giftet seg inn i en familie som tilhørte byens øvre handelsborgerskap. Det var en vel ansett familie som hadde et eget firma for import av luksus matvarer til gourmet butikker over hele Danmark. Denne delen av familien tilhørte høyresiden i dansk politikk og stemte Det Konservative Folkeparti (tilsvarende Høyre), bortsett fra ett par stykker - deriblant min tante - som stemte Det Radikale Venstre (tilsvarende Venstre).

Så jeg har en blandet bakgrunn, om man tar hele familien i betraktning. På samme måten som jeg hadde samtaler med min mor og far om deres oppvekst og hvordan de tenkte samfunn og politikk, så hadde jeg også samtaler med medlemmer av min danske familie om deres oppvekst og hvordan de tenkte samfunn og politikk. Gode og givende samtaler, som ofte var preget av at jeg spurte og de svarte. Av og til kunne samtalene utvikle seg til diskusjon.

Jeg husker især én samtale som jeg hadde med "bestefar" - som var familiens grand old man - i min ungdom. Han hadde startet firmaet i København i sin tid sammen med en kompanjong og var også familiens grunnlegger. Jeg husker bestefar som en veldig fin fyr, belest (han hadde blant annet lest alt av Ibsen og Hamsun), kunnskapsrik, intelligent, trivelig og meget jovial. Jeg ser han ennå for meg der han sitter i den store og tunge skinnstolen, med sin cigar i hånden og et glass portvin på salongbordet, mens han leser i Berlingske Tidende (konservativt orientert riksavis utgitt i København - med The Times som forbilde).

Han var konservativ i den gamle engelske stilen der sosiale verdier nedarvet fra fortiden var viktigere enn lommekalkulatoren. Jeg husker ennå godt det han sa under samtalen, og jeg har tenkt mye over det siden: "Man må arbeide for føden!" Han sa det med ettertrykk. Og det slo meg at det han sa var sant. Hvis man ikke vil arbeide, så blir det heller ingen føde. Innlysende og opplagt for ethvert oppegående og tenkende menneske. Det ble da slik at det bestefar hadde sagt meg skulle så spirene til at jeg begynte å orientere meg bort fra Arbeiderpartiet.

Etterhvert som jeg vokste opp og min politiske orientereing utviklet seg fikk jeg kjennskap til blant annet Orientering-kretsen og Minerva-kretsen - som begge hadde vært i opposisjon til Arbeiderpartiet på 50- og 60-tallet. Jeg leste endel om Minerva-kretsen, og etterhvert dannet jeg meg et bilde av at det slettes ikke var slik at velferdssamfunnet var Arbeiderpartiets verk alene, men at også de øvrige partiene hadde bidratt, hver på sin måte.

Videre begynte jeg å tenke annerledes om forholdet mellom privat og offentlig sektor. I mine øyne stod Arbeiderpartiet for en stadig voksende offentlig sektor, som igjen skulle finansieres med stadig økte skatter og avgifter. Jeg kunne ikke helt se problemet med at offentlig sektor ble myket opp ved private løsninger - der det offentlige hadde monopol - men mente at sånt er både gunstig og nødvendig.

Et viktig vendepunkt i utviklingen av min politiske orientering kom da jeg for noen år siden leste biografien om John Lyng skrevet av Lars Roar Langslet. Biografien het "John Lyng - Samarbeidets arkitekt" (utgitt av Cappelen forlag 1989). Den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, og for første gang begynte jeg å reflektere over hva konservatisme innebærer.

En stund etter at jeg hadde lest biografien om John Lyng kjøpte jeg bøkene Fra den annen front og Politikk som idékamp. Begge bøkene omhandler Minerva-kretsen og kretsens tenkning. Disse tre bøkene skulle danne grunnlaget for at jeg begynte å helle i konservativ retning. Videre kjøpte jeg boka Demokratisk kapitalisme skrevet av historikeren Francis Sejersted og begynte å lese den. Jeg har ennå ikke lest boka ferdig, men det jeg har lest har fått meg til å revurdere mitt syn på kapitalismen. Boka gjorde meg oppmerksom på at det finnes konservative tenkere som mener at kapitalismen må balanseres med demokratiske institusjoner samt organisert arbeidsliv og sosiale velferdsordninger.

I sum gjorde dette at jeg fikk sympati for konservatismen, især dens verdigrunnlag samt systemkritikk av sosialdemokratiet. Så da jeg stemte Høyre ved stortingsvalget for to år siden syntes jeg det var et lett valg. Jeg oppfattet Arbeiderpartiet for å være litt vel maktarrogante og lite lyttende. Videre oppfattet jeg Arbeiderpartiet slik at partiet stod for en restriktiv politikk på flere områder, noe jeg likte svært dårlig. Jeg syntes tendensen var forbud mot det partiet ikke likte og påbud for det partiet ville fremme.

I mine øyne stod da Høyre for et alternativ. Alternativet var å myke opp offentlig sektor ved å satse videre på private løsninger, gjøre det lettere for norsk næringsliv ved dereguleringer samt skatte- og avgiftslettelser, og øke innsatsen innen utdanning samt forskning og utvikling, for å nevne noe.

Nå har Høyre hatt regjeringsmakten i to år, og jeg er kommet i tvil om hvorvidt jeg vil fortsette med å stemme på partiet. Jeg syntes at det forrige statsbudsjettet hadde en uheldig sosial profil, jeg fikk avsmak for at Dalai Lama skulle nektes adgang til Stortinget da han var på norgesbesøk, jeg misliker sterkt at pressestøtten kuttes, og innsatsen overfor kunnskap og kultur - herunder bibliotek og museer - er ikke spesielt imponerende, for å nevne noe.

Jeg stemte likevel Høyre ved dette Kommune- og Fylkestingsvalget. Nå vil jeg se hvordan Høyre velger sin videre kurs. Om partiet fortsetter med å fokusere såpass sterkt på markedsløsninger der lommekalkulatoren er avgjørende, som jeg synes er usmakelig og vulgært, vil jeg ikke stemme på partiet mer. Skulle Høyre derimot finne tilbake til sitt verdigrunnlag som konservativt parti med en sosial profil vil jeg fortsette med å stemme på partiet.

Veien videre fremover for hvordan jeg vil stemme er derfor ikke avklart. Den er åpen og jeg må tenke endel. 

 

 

 

Til min ven revolutions-taleren

De siger, jeg er bleven "konservativ".
Jeg er, hvad jeg var mit hele liv.

Jeg går ikke med på at flytte brikker.
Slå spillet overende; da har De mig sikker.

En eneste revolution jeg husker,
som ikke blev gjort af en halvheds-fusker.

Den bær for alle de senere glorien.
Jeg mener naturligvis syndflods-historien.

Dog selve den gang blev Lucifer luret;
thi Noah tog, som De véd, diktaturet.

Lad os gøre det om igen, radikalere;
men dertil kræves både mænd og talere.

I sørger for vandflom til verdensmarken.
Jeg lægger med lyst torpédo under Arken.

- Henrik Ibsen 

 

 

Nettsider:

 

Orientering (Store norske leksikon):

https://snl.no/Orientering

 

Minerva-kretsen ("Konservativ balanseakt" - Apollon):

http://www.apollon.uio.no/bokanmeldelser/2007/bok-minerva.html

 

John Lyng (Store norske leksikon):

https://snl.no/John_Lyng

 

"Fra den annen front" (Pax Forlag):

http://www.pax.no/fra-den-annen-front.5601990-331601.html

 

"Politikk som idékamp" (Pax Forlag): 

http://www.pax.no/politikk-som-idekamp.5601991-331601.html

 

"Demokratisk kapitalisme" av Francis Sejersted (Institutt for samfunnsforskning):

http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Boeker/2002/2002-013