Espresso på flyplassen...

Espresso - sterk svart kaffe med opprinnelse i Italia. Espresso kaffe brygges ved at damp eller meget varmt vann presses gjennom finmalte kaffebønner. Ulike typer kaffebønner kan brukes for å brygge espresso. I Italia brukes både mørke og lyse bønner som gir espresso med ulike smaker, utenfor Italia finnes det flere varianter av drikken. Espresso kjennetegnes ved meget høy konsentrasjon i aromabildet og en bitter stil. Aromaen i en klassisk espresso er mørk sjokolade, nøtter, røyk, tjære, jord og ristet toast. En kopp nybrygget espresso kaffe har ofte et kremet lag på overflaten (kan sees på bildet). Espresso har mer koffein enn de fleste andre kaffetyper og regnes av mange som et must om morgenen.

 

 

 

"The voodoo priest and all his powders were as nothing compared to espresso, cappuccino, and mocha, which are stronger than all the religions of the world combined, and perhaps stronger than the human soul itself."

 

- Mark Helprin

 

 

Alarmen på klokkeradioen rev meg ut av søvnen. Jeg snudde meg i sengen, presset hodet ned i puten for liksom å stenge den høye lyden av alarmen ute av mitt hode. Det nyttet ikke. Langsomt glippet jeg med øynene. Hodet verket av tømmermenn og jeg var våt av svette. Jeg snudde meg og myste mot klokkeradioen. "Hold for faen kjeft!" mumlet jeg med grøtet stemme. Men alarmen ga seg ikke, og den fikk til slutt overtaket. Famlende fikk jeg med den ene hånden slått av alarmen. Reiste meg halvveis i sengen og strøk hånden gjennom det bustete håret. Ennå var jeg dødstrøtt, men kunne ikke sove lenger.

Minner fra gårdagen strømmet i et flashback gjennom mitt sinn. Kvelden i forveien hadde jeg vært på en rangel på noen av byens klubber og barer sammen med venner. Det ble endel whisky og annet brunt brennevin utover kvelden, mer enn jeg egentlig hadde tenkt. Først langt ut på natt hadde jeg kommet meg hjem, god og full. Og det merket jeg altså nå. "Ja, ja," tenkte jeg, "Etter den søte kløe kommer den sure svie. Vel fortjent!"

Satte beina på gulvet og fikk reist meg opp, tok på meg slåbroken og tuslet ut på badet. Fant frem esken med IBUX i skapet, tok to tabletter og svelget de med vann. "Det skulle ikke ta lang tid før tømmermennene gir seg," tenke jeg. Gjespende tuslet jeg ut på kjøkkenet og satte over til en kanne kaffe. Da det var gjort gikk jeg tilbake til badet for å ta en god dusj mens kaffen brygget. Det varme vannet gjorde godt og kvikket meg noe opp. Etter at jeg hadde tørket meg børstet jeg tenner for å bli kvitt smaken av fyll i munnen. Til slutt kom jeg i klærne, tok på litt eau de toilette og gikk ut på kjøkkenet igjen.

Kaffen var ferdig brygget og det duftet nydelig av nylaget kaffe over hele kjøkkenet. Jeg tok ned en kaffekopp fra hylla over kjøkkenbenken og skjenket av kaffen i koppen. En markant duft av svart kaffe steg opp fra koppen. Jeg tok en slurk og kjente den gode smaken av nylaget svart kaffe bre seg i munnen. Tok en ny slurk og begynte å stappe pipa med tobakk. Det var ingen hast. Jeg hadde tid til ei pipe før jeg måtte gå. Strøk en fyrstikk og fyrte opp pipa, tømte deretter koppen i en slurk. Jeg kjente en tydelig ettersmak av svart kaffe. En god smak. Skjenket meg andre kopp med kaffe og merket at tømermennene hadde gitt seg. Det føltes godt. Jeg hadde omtrent en halvtime på meg før jeg måtte gå til bussholdeplassen. Tømte raskt den andre koppen, og etterhvert fikk jeg drukket all kaffen i kannen. Begynte å føle meg mer ovenpå.

Jeg kom i ytterklærne, tok opp kofferten som jeg hadde pakket kvelden i forveien, fant nøklene, åpnet døra og gikk ut. Mens jeg ruslet ned til bussholdeplassen merket jeg at jeg ennå hadde en solid hangover, tross all kaffen som jeg hadde fått i meg. Da jeg kom frem til holdeplassen måtte jeg vente en liten stund før flybussen kom. Den meget friske vinden prikket meg i ansiktet og det fikk meg til å bli mer våken. Det var kaldt og jeg småfrøs. Endelig kom flybussen og jeg gikk ombord. Bussen var halvfull med passasjerer. Jeg kikket meg raskt omkring og fant en sitteplass. Da jeg hadde fått satt meg kjente jeg hvor trøtt jeg fremdeles var. Mens bussen kjørte langs motorveien ut mot Gardermoen sloknet jeg, og våknet først da sjåføren annonserte at vi ankom Gardermoen.

Jeg reiste meg og kjente at jeg ennå var ustø. Kom meg av bussen og gikk inn i avgangsterminalen med kofferten på slep. I sikkerhetskontrollen var det lite kø, så jeg kom raskt igjennom. Da jeg hadde passert kontrollen ruslet jeg bort til den internasjonale terminalen. Vel inne i terminalen gikk jeg inn i Tax-Free shoppen der jeg kjøpte en flaske whisky, noen bokser pipetobakk samt en flaske eau de toilette. Da jeg hadde fått betalt for varene i kassa gikk jeg videre nedover terminalen til flyets gate.

Kikket på klokka og så at jeg hadde god tid før flyets avgang. Lysten på svart kaffe som kunne kvikke meg litt mer opp var sterk. Jeg så meg omkring og fant en kaffebar som var like ved min gate. "Flott!" tenkte jeg, "Sterk svart kaffe er det jeg trenger!" Jeg ruslet over til kaffebaren og stilte meg i køen. Mens jeg stod der i køen og ventet på min tur merket jeg at trettheten kom sigende. Jeg følte meg alt annet enn opplagt, tross kaffen som jeg hadde drukket hjemme, dusjen jeg hadde tatt, den friske vinden på bussholdeplassen samt at jeg hadde fått sovet litt på flybussen.

Køen sneglet seg langsomt fremover. Det var som om køen var en gammel skilpadde som ikke ville la meg få kaffe. Utålmodigheten vokste i meg. Jeg telte sekundene inne i meg, og følte meg både ustø og skjelven.

"Værsågod!" hørte jeg en stemme plutselig si. Stemmen fikk meg ut av min døsighet. Det var blitt min tur. Jeg fokuserte blikket på baristaen og sa: "Var på en solid rangel i går. Føler meg derfor så der nå." Han gliste bredt og sa: "Ja, det gjør man som regel etter en rangel. Hva kan jeg gi deg?" "Gi meg det aller sterkeste du har. Noe som booster min sjel. For det trenger jeg nå" svarte jeg. Han kikket på meg ett par sekunder og sa så med et smil: "Du ser ut til å trenge en trippel espresso!" Jeg flirte: "Fint! Gi meg en trippel espresso." Han nikket, gikk bort til kaffemaskinen og begynte å lage kaffen. Da han kom tilbake med kaffen sa jeg: "Og den er sterk nok? Såpass at den booster min sjel?" "Ja, hvis ikke denne kaffen duger, så vet jeg virkelig ikke," lo han.

Jeg la pengene på disken og tok imot kaffen. Takket ham for hans vennlighet og gikk bort til et lite bord der jeg satte meg. Jeg smakte på kaffen. Den var både sterk og god. Da jeg hadde tømt koppen gikk jeg tilbake til disken og ba om en ny trippel espresso. "Skal bli!" svarte baristaen og lagde kaffen til meg. "Her har du kaffen," sa han da han satte koppen på disken, "Og den er på husets regning." "Du verden! Det var hyggelig!" sa jeg. "Ingen årsak. Du fortjener den sterkeste kaffen vi har. Og noen ganger gir vi på husets regning," svarte han smilende. Jeg takket ham på ny, kikket bort på skjermen ved flyets gate og så at boarding snart skulle begynne.

"God tur til London!" sa han da jeg gikk bort for stille meg i køen... 

 

 

 

Fictitous line

 

Smokes of cigarettes

and mugs

full of coffee,

next to the fictitous line

where the eddy

of words

leans against

and nods,

wounded,

to my silence

 

- Dimitris P. Kraniotis

 

 

 

Nettside:

 

"Espresso Coffee and Espresso Machines" (EspressoGuide.net):

http://www.espressoguide.net/