Høstferie - i ånden til Arne Garborg... (første del)

Arne Garborg (1851 - 1924) er en av våre viktigste nynorskforfattere. Han var opptatt av språk, kultur og selvstendighet. Fikk en ledende posisjon som radikal kritiker, journalist og forfatter i sin samtid. Deltok aktivt i samfunnsdebatten med artikler, foredrag, filosofiske essays og skjønnlitterære verker. Gjennombruddet kom i 1883 med den samfunnskritiske romanen "Bondestudentar". Var gift med Hulda Garborg. Samlivet mellom Hulda og Arne vakte oppsikt og bestyrtelse på grunn av parets radikale idéer om likestilling mellom kjønnene. Arne var den eneste kritikeren som vurderte Amalie Skrams debutroman "Constance Ring" positivt da den ble utgitt. Hans mest kjente verk er diktsamlingen "Haugtussa" samt romanene "Bondestudentar" og "Fred".

 

 

 

"Tidene er hva vi gjør dem til."

 

- Arne Garborg

 

 

"Alle har nå fått med seg alt?" Det var mandag formiddag og vi var klare for å kjøre. Vi hadde pakket bilen med alt vi trengte for en ukes opphold i Foreneset i Ryfylke der vi skulle ha høstferie. Geir hadde leid en flott hytte som lå helt nede ved fjorden og invitert med Paula, Aleksander, samt noen felles venner av ham og Paula. Paula hadde på sin side invitert med meg. "Ingen som har glemt noe?" spurte Geir mens han kikket på hver og en av oss med et lunt smil i øyet. Paula, Aleksander og jeg svarte i kor: "Neeeeeeei!" "Ok! Da kjører vi!" svarte Geir og startet bilen. 

Fergen fra Stavanger til Tau var første etappe. Mens vi seilte ut av havnebassenget stod jeg på dekk og så Stavanger bli borte bak fergen. Jeg ble stående der på dekk en stund og betraktet øyene og landskapet som fergen passerte. Det var blå himmel med noen få hvite skyer, luften var meget frisk og luktet av sjø og tang. Etter at vi var kommet i land kjørte vi en drøy times tid før vi tok fergen fra Hjelmeland til Nesvik. Turen fortsatte en halvtimes tid til vi endelig var fremme ved Foreneset Marina der hytta som Geir hadde leid lå. Det var en flott kjøretur i et variert og vakkert landskap, og jeg tok mange bilder med mobilen. Vi stoppet ett par steder underveis for å strekke på beina samt betrakte det vakre landskapet.

Vel fremme ved hytta ble vi tatt imot av hytteeieren og Geir fikk utlevert nøklene. Deretter gikk vi inn i hytta og så oss omkring før vi hentet bagasjen i bilen. Det første vi gjorde var å velge hvilke soverom vi ville ha. Da det var gjort pakket vi ut alle tingene i bagasjen. Etterpå samlet vi oss ved langbordet i det digre kjøkkenet. Vi var alle enige om at hytta var særdeles flott og snakket om at vi så frem til uka som nå lå foran oss.

Paula, Aleksander og Geir sa at de ønsket å prøve svømmebassenget, boblebadet og badstuen. Jeg svarte at jeg først ville lese litt mens jeg røkte ei pipe før jeg gikk igang med å lage middagen. Paula hadde satt opp en plan for hvem som skulle lage maten hvilke dager. Hun sa til meg at hun ville unngå at jeg ble værende på kjøkkenet hele tiden, men få godt med hvile og oppleve andre fine ting enn kun det å lage mat.

Mens de var i svømmebassenget røkte jeg pipa, leste dikt av Tarjei Vesaas, og ruslet litt rundt i nærområdet der hytta lå samt i marinaen. Da pipa var røkt ferdig gikk jeg inn på kjøkkenet og begynte å lage spagetti carbonara, som Paula hadde bedt meg om å lage. De kom inn på kjøkkenet i tur og orden mens jeg var i full sving. Duften av stekt bacon og hvitløk hang på kjøkkenet og i den store stua (som var tilknyttet kjøkkenet). Geir hentet en flaske god italiensk rødvin fra boden og åpnet den. Da maten var ferdig laget satte vi oss ved langbordet.

Mens vi spiste snakket vi om hvordan vi ville bruke de neste dagene. Paula og Geir sa at de ville gå i fjellet neste dag sammen med Aleksander, en tur som kom til å ta flere timer. Da jeg ikke hadde lyst til å gå i fjellet avtalte vi at jeg istedet skulle handle i den lokale landhandelen som lå en mil fra hytta. "Da må du gå tilbake til hytta," sa Geir, "Hvis det er ok for deg?" "Det kan bli en fin tur for deg," la Paula til. Jeg nikket og sa at jeg gjerne ville gå den turen.

Da vi hadde spist ferdig ryddet vi langbordet og kjøkkenet, fylte oppvaskmaskinen og tok oppvasken. Etterpå satte jeg over vann til appelsin-te. Resten av kvelden slappet vi av i de digre skinnsofaene i den store stua mens vi drakk te og pratet. Trettheten etter denne lange dagen kom etterhvert sigende og vi begynte å gjespe alle sammen. Etter at vi hadde sittet slik og gjespet en liten stund sa vi i tur og orden god natt til hverandre og gikk til køys.

Neste morgen stod jeg grytidlig opp. Etter at jeg hadde dusjet og stelt meg gikk jeg ned på kjøkkenet og begynte å sette deigen til brødet jeg hadde bestemt meg for å bake. I brøddeigen brukte jeg ulike typer mel, vørterøl (istedet for vann), malt-extrakt, grov havsalt, samt godt med karve. Mens brøddeigen hevet satt jeg og leste om Arne Garborg på internett. Jeg hadde en fornemmelse av at ånden til Garborg hvilte over hele stedet. Da brøddeigen var ferdig hevet satte jeg den inn i ovnen. Snart bredte en nydelig duft av hjemmebakt brød seg på kjøkkenet. Jeg leste videre om Arne Garborg og ble fascinert, og jeg nøt den nydelige duften av brødet som stekte i ovnen.

Paula kom ned på kjøkkenet og vi hilste hverandre god morgen. "Mmmmmmm! Så godt det lukter her!" sa hun. "Ja, jeg har et brød i ovnen," svarte jeg. "Så fint!" sa hun, "Nybakt brød til frokost! Jeg gleder meg!" Aleksander kom ned mens brødet ennå var i ovnen. Da brødet var ferdig stekt kom Geir også ned. Geir kommenterte at det luktet veldig godt på kjøkkenet og jeg viste ham det nystekte brødet. Vi dekket langbordet og tente levende lys. Jeg skjærte skiver av det varme velduftende brødet, og så satte vi oss for å innta frokosten.

Jeg fortalte Paula og Geir at jeg ville skrive om hytteturen på min blogg, og at artikkelens tittel skulle være "Høstferie med Arne Garborgs ånd..." De protestere begge høylytt. "Arne Garborg kom ikke herfra, men fra Jæren!" slo de fast. "Ja, jeg vet," svart jeg, "men for meg som kommer fra Oslo er dette Sør-Vestlandet, og Arne Garborg er jo en av de store dikterne fra denne landsdelen. Derfor har også dette området noe å gjøre med ham, ihvertfall for min del." "Det er så typisk med dere fra Oslo," sa Geir og dultet med vennlig i skulderen, "Dere forstår ikke Sør-Vestlandet, ei heller Vestlandet som sådan. Landsdelen er mangfoldig og har svært mye å by på innen både næringsliv, natur, historie og kultur. Men det oppfatter ikke dere i Oslo."

Da vi hadde spist kledde Paula, Geir og Aleksander seg for fjellturen. Jeg tok på meg joggedressbukse og bomullsgenser. Paula spurte om jeg hadde tenkt å gå uten jakke. Jeg svarte at siden sola skinte fra blå himmel ville ei jakke få meg til å drive av svette mens jeg gikk tilbake til hytta. Vi satte oss inn i bilen og kjørte til Jelsa der landhandelen lå. Jeg vinket farvel da de kjørte videre, og da jeg ikke kunne se bilen lenger gikk jeg inn i landhandelen. Etter at jeg hadde funnet det som var notert på handlelisten og fått betalt pakket jeg varene godt ned i ryggsekken. Ryggsekken ble behørlig lukket og plassert på ryggen, beltene spent fast, og jeg begynte på turen tilbake til hytta.

Det var en fin gåtur. Sola skinte fra klar blå himmel og temperaturen var behagelig. Biler samt store lastebiler passerte meg av og til mens jeg gikk langs den smale landeveien. Jeg kunne høre fuglene som kvitret og lyden av mine egne skritt. Underveis passerte jeg gårder der sauer var ute på beite. "Bææææææææ!" kunne jeg høre sauene breke. "Bææææææææ!" brekte jeg tilbake. Flere av sauene løftet hodet fra gresset de beitet og kikket på meg. 

Da jeg hadde kommet omtrent halvveis stoppet en bil og føreren rullet ned vinduet. "Trenger du skyss?" spurte den eldre mannen bak rattet meg vennlig. "Takk for tilbudet," svarte jeg, "men dette her har jeg godt av!". Jeg klappet meg på magen for å illustrere hvorfor jeg hadde godt av en slik tur og den eldre mannen lo. "Mine venner går i fjellet, og jeg går denne strekningen fra Jelsa til Foreneset Marina der vi har leid hytte." Vi snakket litt sammen, og jeg fortalte at jeg hadde bakt brød om morgenen og hadde planer om å lage eplemos neste dag. "Ååååå! Hjemmebakt brød med hjemmelaget eplemos er veldig godt!" svarte den vennlige mannen. "Ja, og senere denne uka skal vi ha lammestek spekket med hvitløk og frisk rosmarin," svarte jeg. "Du verden! Jeg blir helt sulten sånn som du prater!" utbrøt han. "Du får skynde deg hjem og gi deg i kast på kjøkkenet!" svarte jeg, "Sånn at du får imponert kona. Veien til hjertet går gjennom magen, og det holder gløden ved like i et ekteskap." "Ja, det er helt riktig!" lo han, "Hyggelig å møte deg! God tur videre og lykke til med både eplemos og lammestek!" Han startet bilen, og vi vinket til hverandre da han kjørte videre.

Da jeg var kommet frem til hytta tøyde jeg først litt ut. Jeg var blitt rimelig sliten og støl etter gåturen, og beina kjentes stive. Etterpå tok jeg en god dusj og skylte av meg svetten. Paula, Aleksander og Geir kom tilbake mens jeg satt på terrassen ute og leste bok, røkte pipe og drakk te. Etter at de hadde fått dusjet fortalte vi hverandre om turene vi hadde hatt. Da vi hadde gjort det gikk i svømmebassenget. Vannet i bassenget holdt 31 grader og var meget behagelig. Mens vi var i bassenget lekte vi sammen med Aleksander og hadde konkurranser. Det syntes han åpenbart var veldig morsomt. Han både lo, jublet og sprutet. 

Geir spurte om jeg ville prøve boblebadet. Jeg svarte at det ville jeg selvsagt, men da jeg skulle sette meg ned i boblebadet klarte jeg det nesten ikke. Vannet var så varmt at huden ble helt rød, såpass at det føltes som om jeg ble langsomt kokt. Likevel klarte jeg å presse meg ned i det varme vannet, litt etter litt, og ble sittende der i boblebadet noen minutter. Men til slutt klarte jeg ikke varmen mer og gikk opp for å ta en kjølende dusj. Da jeg hadde dusjet ville jeg prøve badstuen. Geir fortalte at temperaturen i badstuen var 90 grader. Jeg gikk inn og det kjentes meget behagelig. Paula ble med meg i badstuen, og vi satt der og pratet til vi begge var blitt varme og svette.

Etter turen i svømmebassenget, boblebadet og badstuen var det tid for middag. Paula lagde velsmakende meksikanske tortillas. Vi hadde iskald Coca~Cola som drikke til maten. Da vi hadde spiste ferdig lagde jeg te til oss. Geir skjenket mørk kraftig portvin til Paula, seg selv og meg. Paula fant frem sjokolade og annet godteri til teen og portvinen. Vi satte oss i de digre skinnsofaene i den store stua og praten mellom oss gikk til trettheten tok overhånd.

Neste morgen var jeg førstemann opp. Etter å ha dusjet og stelt meg gikk jeg ned på kjøkkenet og begynte å lage eplemos. Eplene ble først skylt, deretter kuttet i biter, og så hatt i kjelen med litt vann. Mens eplene kokte leste jeg videre om Arne Garborg på internett, og jeg leste flere dikt av ham. En nydelig duft av kokte epler bredte seg etterhvert på kjøkkenet. Da eplene var kokt møre moste jeg de grovt og tilsatte sukker samt saften fra en sitron. Deretter lot jeg eplemosen småputre videre på svak varme. Da eplemosen var ferdig laget satte jeg den ut for å kjøles til vi skulle ha frokost.

Også denne morgenen var Paula den første som kom ned til meg på kjøkkenet. "God morgen!" sa jeg og ga henne en klem. "God morgen!" svarte hun. Hun sniffet i luften og spurte om hva jeg lagde. "Eplemos," svarte jeg, "Den står nå ute for å kjøles." "Mmmmmmmm! Deilig!" sa hun. "Vil du ha te?" spurte jeg. "Nei takk! Jeg vil heller ha kaffe," svarte hun med et smil, "Hvis du kunne lage en liten kanne?" "Selvsagt!" svarte jeg og gikk igang med å male bønnene. Da kaffen var ferdig laget skjenket jeg en kopp til henne og meg. Musikk av Chet Baker ble spilt og stemningen var meget fin. Paula og jeg dekket frokostbordet sammen. Etter en liten stund kom Aleksander ned. 

Mens vi satt og spiste frokost kom Geir ned. Jeg spurte om han ville ha en kopp te. "Ja takk! Kjempegodt med en kopp te nå om morgenen!" svarte han og satte seg ved langbordet. Det duftet nydelig av hjemmbakt krydret brød, nylaget eplemos, svart kaffe og appelsin-te på kjøkkenet. Og mens vi inntok frokosten pratet vi om hvordan vi hadde opplevd turen så langt.

Så dro Paula, Aleksander og Geir på fisketur med båten. Jeg gikk en liten tur i nærområdet. Da jeg kom tilbake til hytta satte jeg meg ute på terrassen med en kopp te og god bok. Mens jeg satt der og leste fikk jeg meldinger fra Paula om at de hadde fått mange makrell, og at det var Aleksander som hadde fått de fleste. Da de kom tilbake renset jeg makrellene og hadde de i steikepanna med en god klatt smør. Vi var blitt enige om at middagen skulle være stekt makrell med poteter, agurksalat og persillesmør. Jeg lagde maten, og en appetittvekkende duft bredte seg på kjøkkenet mens makrellene var i steikepanna. Da maten var ferdig laget satte vi oss for å innta måltidet. Drikke var leskende pilsner øl. Paula og Geir ville ha Ringnes, mens jeg ville prøve ølet til Tou Bryggeri.

Etter maten var jeg så trett at jeg ønsket å tidlig til sengs. Paula og Geir sa at de ville bli værende i den store stua og prate en liten stund før de også gikk til sengs. Da jeg hadde børstet tenner og vasket ansiktet gikk jeg inn på mitt soverom. Jeg åpnet takvinduet slik at frisk luft ville strømme inn på soverommet i løpet av natten. Så fant jeg biografien om Ragnhild Jølsen for å lese videre i den på sengen. Men søvnig som jeg var klarte jeg kun å lese ett par sider før jeg duppet av. Etter en liten stund våknet jeg. Jeg hadde fremdeles brillene på meg og boka lå liggende mellom hendene på dyna. Gjespende la jeg boka og brillene på nattbordet, slukket lyset og sovnet.

Stephanie - ei venninne av Paula - kom på formiddagen neste dag. Hun hadde tatt med seg de to barna som hun passet på. Jeg kunne tydelig se at det var et hengivent forhold mellom Stephanie og barna, noe som beveget meg. De ønsket alle å prøve svømmebassenget. Jeg sa at jeg ville sitte ute i ettermiddagssolen og lese dikt av Tarjei Vesaas til en kopp te og ei god pipe. Da de var ferdige i svømmebassenget var det tid for gå tur i skogen. Geir og Aleksander hadde tatt båten for å fiske ute i fjorden.

Paula, Stephanie, jeg kledde oss for turen. Barna ble kledd av Stephanie. Vi begynte å gå langs den smale landeveien. Underveis fikk ett av barna vondt i føttene på grunn av de trange støvlene, så Stephanie tok begge barna med seg tilbake til hytta. Paula og jeg gikk videre langs landeveien. Da vi kom til der vi skulle gå inn i skogen tok vi av landeveien. Jeg måtte først late vannet etter all teen som jeg hadde drukket. Jeg fikk lettet trykket i tanken og vi begynte å gå innover i skogen. Skogsveien/stien vi gikk var tildels tung oppoverbakke som tok omtrent en times tid. Da vi var kommet til toppen var vi godt slitne begge to, men enige om at turen var meget fin. Det regnet lett slik at det luktet godt av skogen der vi gikk. Paula sa at hun ville gå videre innover. Jeg svarte at jeg ville returnere da mine føtter verket på grunn av de noe trange støvlene. Da jeg var kommet ned igjen ventet Geir med bilen. Han sa at han og Aleksander hadde fanget flere makrell og spurte om jeg kunne rense dem.

Vi kjørte tilbake til hytta og makrellene ble renset og stekt. De skulle vi ha som pålegg til frokosten de neste dagene. Så lagde jeg middagen. Det var grove kjøttaker med poteter, gulrøtter, ertepuré og brun fløtesaus. Paula kom tilbake mens jeg holdt på med å lage maten. Hun dusjet og kledde seg om før middagen. Vi satte oss ved langbordet, tente levende lys, og forsynte oss med kjøttkaker, poteter, gulrøtter og ertepuré. Til maten hadde vi rørte tyttebær og kaldt pilsner øl.

Vi satt lenge der rundt langbordet, spiste rolig, drakk øl, pratet og trivdes i hverandres selskap. Men sliten som jeg var etter turen i skogen og alt det andre jeg hadde gjort i løpet av dagen kjente jeg at søvnigheten kom sigende. Jeg klarte knapt å holde øynene åpne og hadde vansker med å følge samtalen. Paula sa til meg at jeg så meget trett ut og derfor burde legge meg. De andre sa det samme. Jeg smilte, sa god natt og reiste meg trett fra bordet. Gjespende gikk jeg opp til badet i andre etasje for å børste tenner og vaske ansiktet.

Da jeg la meg ned på den myke sengen og trakk dynen over meg sloknet jeg momentant...

 

 

 

Den som fekk gløyme (dikt - 1895)

 

Den minste Minning eg um deg møter,

so tungt det tek meg, so saart det grøter;

det minste Orde eg høyre maa, -

med Hjartegraat gjeng eg derifraa.

 

Eg skulde aldri den Suti gøyme,

naar so at det var eg maatte gløyme;

eg skulde aldri gaa sjuk i Kring,

naar eg feek gløyme den eine Ting.

 

- Arne Garborg

 

 

Nettsider:

 

Foreneset Marina:

http://www.forenesetmarina.no/

 

Arne Garborg:

http://www.forfattarnett.no/arnegarborg/

 

 

 

Høstferie - i ånden til Jakob Sande... (andre del)

Jakob Sande (1906 - 1967) var en folkekjær dikter og forfatter. Han skrev flere diktsamlinger og mange noveller i sin levetid. Flere av hans dikt er tonesatt - blant annet av Geirr Tveitt - og blitt populære folkeviser. Mye av tematikken i Jakobs diktning kretser rundt Vestlandets og naturen i landsdelen, videre om kjærligheten, livet og døden. Han diktet også om bygdeliv og sjømannsliv. Var kjent for sin burleske humor som han brukte mye i sin diktning, men mange av diktene har også en var og følsom tone.

 

 

 

"Eit fuglepar samfløygt sprengjer solgylt mot himmelrand: det er oss to på spilande vengjer heim til kjærleikens morgonland!"

 

- Jakob Sande

 

 

Torsdag morgen stod jeg tidlig opp. De andre sov og det var helt stille i hytta da jeg kom ned på kjøkkenet. Jeg satte over vann til appelsin-te, fant piperenseren og pipa. Mens teen traktet renset jeg pipa grundig, deretter stappet jeg den med den rene Virginia tobakken som jeg hadde kjøpt i København i sommer. Etter at pipa var ferdig renset lest jeg om Jakob Sande på internett. Da teen var ferdig traktet skjenket jeg ett par kopper. En god duft at sort te og appelsin bredte seg på kjøkkenet.

Jeg tok på meg den sorte skinnjakka og alpelua, la fyrtøyet og pipa i jakkelommene, tok med meg tekoppene og diktsamlingen med Tarjei Vesaas og gikk ut på terrassen. Det var lysnet av morgen. Himmelen var dekket med et flott gråhvitt tungt skylag der sollyset glippet mellom enkelte sprekker, fjorden og fjellene var innhyllet i morgendis. Hele landskapet slo meg som et maleri av Joachim Frish.

Jeg fant frem fyrtøyet og pipa fra jakkelommene, strøk en fyrstikk og fyrte opp pipa, tok ett par dype drag og så den blå tobakksrøken drive dovent avsted i den rå morgenluften. Det var en fin morgen der området omkring hytta lå badet i stillhet. Jeg satte meg ned på trebenken ved langbordet og betraktet det flotte landskapet mens jeg pattet rolig på pipa. Mitt sinn var rolig etter en god natts søvn, og jeg kjente at landskapets skjønnhet og harmoni bevege min sjel. Jeg åpnet diktboka med Tarjei Vesaas og leste noen dikt. Vesaas´ sterke poesi forsterket opplevelsen av den fine morgenen og det vakre landskapet.

Da pipa var ferdig røkt gikk jeg inn igjen og fortsatte å lese om Jakob Sande. Etter en liten stund kom Paula ned. Jeg reiste meg fra bordet og gikk bort til henne. Vi hilste god morgen og ga hverandre en klem. "Vil du ha en kopp te?" spurte jeg henne. Hun kikket på meg med morgentrøtte øyne og ristet på hodet: "Nei takk, jeg vil heller ha kaffe. Kunne du lage noe? Det ville vært fint!" "Selvsagt! Kaffe skal bli!" svarte jeg og gikk igang med å male bønner. Mens kaffen ble laget dekket vi frokostbordet. Barna kom ettervhvert ned på kjøkkenet, en etter en, og så kom Stephanie. Barna var livlige, de lekte og lo, og det ble svært trivelig på kjøkkenet. Vi satte oss, tente levende lys og begynte på frokosten.

Mens vi spiste kom Geir ned. Han satte seg sammen med oss og vi voksne pratet om hvordan vi ville bruke dagen. Paula sa at hun ville gå en tur i skogen. Geir ville ta med seg Aleksander på fisketur. Jeg ville gå en tur i nærområdet og deretter være på hytta for å lese. Bordet ble ryddet og vi begynte å forberede oss på våres gjøremål for dagen. Jeg følte meg ikke helt bra, så jeg sa at jeg ville legge meg litt nedpå. Kvelden i forveien hadde jeg fått et lettere migreneanfall og jeg merket at svimmelheten og hodepinen hadde kommet igjen om morgenen. Jeg tok ett par hodepinetabletter og tuslet opp på soverommet for å hvile inntil jeg følte meg bedre. Heldigvis virket hodepintetablettene effektivt så jeg fikk sovet en liten stund.

Da jeg våknet gikk jeg ned i stua. De andre var nettopp kommet tilbake. Geir viste meg fisken (makrell og lyr) som han og Aleksander hadde fått. Jeg fant frem en skarp kniv og plastfjøl og gikk igang med å rense fisken. Mens jeg holdt på med å rense fisken kom Sandra og hennes to barn. Vi hilste alle hjertelig på hverandre, spurte om hvordan det stod til og hva vi hadde gjort siden sist. Sandra gikk inn på sitt soverom og pakket ut. Barna sa at de ville i svømmebassenget. Sandra og ett par andre av de voksne nikket og sa at de ble med dem. Mens de gikk svømmebassenget renset jeg ferdig fisken og tørket den godt med kjøkkenpapir. da det var gjort gikk jeg ut for å røke ei pipe.

Jeg tuslet ut på terrassen og fyrte opp pipa. Med meg hadde jeg ett par kopper svart kaffe samt diktsamlingen med Tarjei Vesaas. Jeg nøt den fine ettermiddagen, dens harmoni og ro. Landskapet ved hytta var fassinerende å betrakte og poesien til Tarjei Vesaas forsterket den gode følelsen som jeg hadde inne i meg. Av og til kikket jeg opp fra diktboka, og jeg kunne se at det var liv og leven i svømmebassenget. Plutselig hørte jeg en jovial mannsstemme si "Hej Morten!" på klingende dansk. Jeg kikket brått opp og så Terje og hans datter kom gående mot meg. De var nettopp ankommet og hadde parkert bilen, nå kom de gående med bagasjen. Terje og jeg hilste og ga hverandre en god klem. "Jeg var ikke helt sikker på hvilken av hyttene det var, men når jeg så en mann med sort jakke, alpelue og pibe tenkte jeg "Piberyger! Det må jo være Morten!" og forstod at dette måtte være hytten," sa Terje. Vi lo hjertelig begge to og jeg sa: "Ja, pipe er kanskje et landemerke?" "Pibe er definitvt et landemerke!" lo Terje og dultet meg vennskapelig i skulderen.

Terje og hans datter gikk inn og hilste på de andre. Jeg ble værende ute til pipa var ferdig røkt, noe som tok en halvtimes tid. Etterpå gikk jeg inn og pratet med de andre voksne på kjøkkenet. Da vi hadde pratet ville jeg være litt på Twitter. Jeg tvirtet med Espen Gya og avtalte å besøke ham i Sauda - der han bor - neste dag. Espen ga meg tips om hvilke båtruter jeg kunne benytte meg av og vi avtalte å møtes på formiddagen. Han skulle hente meg med bilen og så vise meg Sauda. Jeg gledet meg veldig til å møte Espen - som jeg hadde hatt noe kontakt med på Twitter - og se vakre Sauda.

Vi skulle ha lammestek til middag om kvelden neste dag og jeg hadde fått i oppdrag å lage maten. Jeg sa til de andre at jeg ville spekke lammelåret med hvitløk og frisk rosmarin om morgenen før jeg dro slik at den skulle være klar til å settes i ovnen når jeg kom tilbake fra Sauda på ettermiddagen. De andre sa at det var helt greit. Jeg hentet lammelåret fra fryseren i boden slik at det kunne tines til neste morgen. Så lagde Paula, Stephanie og Sandra middagen. Det var lasagne basert på en Toro pakke. Paula hadde mye moro med å erte meg med at det var et Toro produkt som ble brukt. Hun og de andre damene lo jovialt av meg og sa at jeg var litt snobb på kjøkkenet.

Vi satte oss ved langbordet da maten var ferdig laget. Rødvin ble skjenket i glassene til oss voksne og brus til barna, og så begynte vi å spise. Mens vi spiste gikk praten mellom oss voksne livlig rundt bordet og barna så ut til å ha det kjempegøy. Da maten var ferdig spist ryddet vi langbordet, fylte oppvaskmaskinen, tok oppvasken av det som ikke gikk i maskinen, og rengjorde kjøkkenbenken. Etterpå satte vi oss i stua for å slappe av og prate. Nylaget dampende te ble skjenket i koppene til de som ville ha. Geir hentet flasken med mørk kraftig portvin i boden og satte den på salongbordet sammen med små glass.

Neste morgen stod jeg grytidlig opp. Først tok jeg min sedvanlige morgendusj og stelte meg, hadde på eau de toilette og kom i nyvaska klær. Deretter gikk jeg musestille ned på kjøkkenet for ikke å vekke de andre. Jeg hentet lammelåret i boden, der det var blitt plassert kvelden i forveien for å tine. Lammelåret ble lagt på smurt langpanne, så renset jeg en hel hvitløk og delte feddene på langs, og klippet frisk rosmarin. Jeg fant frem en skarp kniv i skuffen og gikk igang med å spekke det digre lammelåret. Da lammerlåret var ferdig spekket plasserte jeg det i ovnen der det skulle ligge til ettermiddagen da jeg var kommet tilbake fra Sauda. Da det var gjort ble jeg kjørt ned til fergeterminalen.

Jeg tok fergen til Ropeid der Espen hentet meg. Espen og jeg hilste og ga hverandre en god klem. Vi satte oss inn i bilen og fant raskt tonen. Praten mellom oss var jovial og livlig. Vi pratet om Twitter, musikk og litteratur som vi likte, samt om hvordan det stod til med oss. Espen var en meget god guide og kjørte meg rundt i området omkring Sauda. Han fortalte om stedets historie og kultur, noe jeg syntes var veldig fint å få oppleve. Flere ganger stoppet han bilen og vi gikk ut for å betrakte det flotte landskapet. I det hele tatt trivdes jeg veldig i Espens selskap, jovial og trivelig som han var og er. Espen kjørte inn til Sauda sentrum og viste meg kontoret sitt der jeg også fikk hilse på to av hans kollegaer. Så tok Espen og en kollega av ham meg med til huset til kunstneren Samuel Tveit - nå omgjort til museum og café - og viste meg omkring der. Det var alle tiders! Huset var fylt av flott kunst samt fine gjenstander. Den hyggelige kollegaen til Espen guidet meg rundt inne i huset samt på plassen rundt huset og fortalte meg om livet til Samuel Tveit samt om stedets historie. Jeg ble overveldet over alt han fortalte og av hvor flott huset og området omkring var.

Etterpå tok Espen meg hjem til seg der jeg fikk hilse på hans vakre og hyggelige kone samt den lekne hunden de har. Espen og hans kone gikk igang på kjøkkenet og lagde en lekker kyllingsalat og satte over vann til kaffe. Mens de lagde salaten og kaffen pratet vi om Sauda og de fortalte meg videre om stedets historie. Da salaten og kaffen var ferdig laget satte vi oss ved bordet i stua for lunsj. Frisk eplemos ble skjenket i glassene og vi begynte på måltidet. Det var en lett og god stemning ved bordet mens vi inntok lunsjen. Vi spiste og pratet og jeg hadde det veldig fint. Etter maten viste Espen med sitt stereoanlegg og radio. Han fortalte meg at han likte å lytte til fransk radio der de snakket om filosofi, idéer og litteratur. Da det var gjort kjørte han meg ned til fergeterminalen i Sauda. Vi hadde god tid så vi fikk pratet litt mer sammen i bilen på veien ned. På brygga tok vi farvel og ga hverandre en klem. Jeg takket Espen for den fine dagen som jeg hadde fått oppleve, og sa at han var hjertelig velkommen til middag hos meg når han skulle til Oslo neste gang. Espen svarte at det ville han gjerne og satte seg inn i bilen. Jeg vinket farvel da han kjørte og gikk så ombord på fergen. 

Da jeg var kommet tilbake til hytta gikk jeg umiddelbart igang med å lage middagen. Det var lammestek med "Pommes Anna" (ovnsbakte poteter, med frisk timian, hvitløk, smør, pepper og havsalt - utviklet under den franske revolusjons dager), "Haricots verts à l´ail" (brekkbønner surret i olje og smør sammen med loffsmuler, hakkede valnøtter, hakket hvitløk, grov pepper og havsalt), samt "Vichygulrøtter" (gulrøtter surret i smør sammen med frisk persille, sukker, grov pepper og havsalt). Tidligere på dagen hadde Sandra laget en velsmakende og frisk fransk ostekake som vi hadde til kaffen etter middagen.

Lørdagen gikk med til ulike sosiale sysler. Om kvelden skulle vi ha grillfest. Før på dagen bakte Terje en meget deilig dansk eplekake der han blant annet brukte brunt sukker. Eplekaka skulle vi ha til ettermiddagskaffen sammen med vanilje iskrem. Da det var tid for å smake på eplekaka satte vi oss ved langbordet. Terje delte kaka og ga hver og en av oss et digert stykke. Kaka ver meget saftig og god, med fin smak av eple og kanel, samt deilig sprø skorpe av karamellisert brunt sukker. Etter at vi hadde spist kakestykkene gikk Geir ut og fyrte opp grillen. Tidligere på dagen hadde Sandra og Stephanie marinert kjøttet som skulle grilles. Det var digre saftige koteletter, svære skiver av storfekjøtt, pølser av ulikt slag, kyllingfileter, kyllingvinger, samt rødløk og gulrøtter. 

Jeg gikk igang med å grille, men Paula mente at jeg også skulle ha tid til å spise og hygge meg så hun tok over grillingen etter en liten stund. Geir skjenket vin til meg og alle var i meget godt humør. Vi hadde kjøpt inn mye grillmat, og lag på lag med grillede velduftende kyllingvinger, kyllingfileter, koteletter samt skiver av storfekjøtt ble lagt på fatet på bordet. Vi spiste og drakk og hygget oss. Barna fikk pølser og de svermet omkring. Da det led utpå kvelden og begynte å ble mørkt og kjølig tok flere på seg gensere og jakker.

Litt tidligere på kvelden hadde Paula og Terje tent et flott bål på svaberget nede ved vannet. Da vi hadde spist ferdig gikk vi ned til svaberget og samlet vi oss rundt bålet. Der satt vi og drakk vin, pratet om alt og ingenting, sang sanger som vi kom på, hadde lekekonkurranser, og fortalte hverandre gode historier. Jeg opplevde det som veldig fint og alle virket beveget av den hyggelige kvelden. For min del kommer jeg til å huske denne kvelden som en av de fineste jeg har opplevd på lenge. Paula og jeg pratet sammen om hvor glade vi var for at vi var så gode venner, og stadig ga vi hverandre klemmer. Da bålet hadde brent ut og glørne var iferd med å slokne gikk vi tilbake til hytta. Jeg var meget trøtt etter denne lange og fine dagen. Gjespende sa jeg god natt til de andre og tuslet opp til mitt soverom. Og da jeg la meg på sengen sovnet jeg momemtant.

Søndag var det tid for avreise. Stephanie hadde reist grytidlig om morgenen. Jeg rakk derfor ikke å si adjø til henne. Vi som var igjen måtte være ute av hytta innen klokken 12 så hele formiddagen var vi i full sving med å pakke og rydde. Det var full aktivitet over hele hytta. Vi pakket, redde sengene, feide gulvene, ryddet overalt, og gjorde hytta klar til å bli vasket. Hytteeieren kom til avtalt tid og Geir overleverte ham nøklene. Hytteeieren spurte om hvordan vi syntes at uka hadde vært og vi fortalte i korte trekk om alt vi hadde gjort og opplevd.

Så sa vi adjø til hytteeieren, satte vi oss inn i bilene og kjørte ut på landeveien...

 

 

 

Aldri (dikt - 1931)

 

Alltid å tegja når

du er meg nær,

aldri få segja kor

du er meg kjær.

 

Aldri få kjenna din

pust mot mitt kinn,

aldri få brenna min

munn imot din.

 

Aldri få loga som

eld imot deg:

slik er den soga som

klagar i meg.

 

- Jakob Sande

 

 

Nettsider:

 

Jakob Sande (Sande-selskapet):

http://www.jakobsande.no/

 

Ryfylke (offisiell nettside):

http://www.ryfylke.no/

 

Ryfylke - der fjordeventyret tek til:

http://www.ryfylke.com/

 

"Lyrisk landskapmaler" (Haugesunds Avis - om Samuel Tveit):

http://www.h-avis.no/puls/lyrisk-landskapsmaler/s/2-2.921-1.1583248