Det som beveger verden

"Teknikk, Vitenskap, Diktning" (1932) - fresko utført av den norske kunstneren Axel Revold, som henger i Deichmanske hovedbibliotek. Freskoen uttrykker betydningen av idéer, litteratur og tenkning. Helt siden oldtiden har det å lese blitt assosiert med det å tenke. Det babylonske rike hadde svære biblioteker og arkiver med titusenvis av leirtavler i kileskrift. Biblioteket i Aleksandria var et sentralt lærested for datidens filosofer, tenkere og diktere. Biblioteket hadde enorme mengder papyrusruller med filosofiske, vitenskapelige, religiøse og poetiske tekster. Under middelalderen var klostervesenet med sine biblioteker avgjørende for å bygge Europa. Et viktig vendepunkt inntraff i tidlig middelalder da de første universitetene ble etablert. I nyere tid har nesten alle land i Europa bygget ut et omfattende skole- og utdanningssystem.

 

 

 

"Frederick Douglass taught that literacy is the path from slavery to freedom. There are many kinds of slavery and many kinds of freedom, but reading is still the path."

 

- Carl Sagan

 

 

Det var først da jeg gikk på videregående at jeg fikk øynene opp for betydningen av det å lese bøker. Jeg hadde selvsagt fått høre at bøker er viktig da jeg var barn og i min tidlige ungdom, men det var noe jeg ikke tok innover meg, umoden som jeg var. I tidlig ungdomstid var jeg opptatt av ting som de fleste på min alder var opptatt av; se filmer, høre på musikk, kjøre moped, gå på fester, rote med jentene, og generelt ha det gøy. Videre var jeg ikke særlig opptatt av å gjøre det bra på skolen, så karakterene var så der. 

Tross min lettsindighet fikk jeg likevel innpodet noe grunnleggende dengang av mor og far. De lærte meg betydningen av det å lese bøker, noe jeg har hatt stor nytte av siden. Jeg husker ennå de digre bokreolene som stod i stua. Reolene var fylt med bøker av ulikt slag; et svær leksikon på mange bind, romaner, historiebøker, biografier, fagbøker, samt ulike oppslagsverk og ordbøker. Især var far dyktig til å få meg til å bli interessert i bøker.

Jeg husker ham ennå tydelig der han satt i stua pattende på pipa og med ei bok mellom hendene. Han var flink til å fortelle meg om bøkene han leste. Hver gang jeg kom bort til ham la han boka på bordet og tok seg tid til å fortelle meg om hva han leste. Slik åpnet han opp ulike forfatterskap for meg, som Dostojevskij, Ibsen, Hamsun, Kielland, Kafka, Bjørneboe, Nabokov, Pasternak, Tolstoj, Strindberg, Undset, Vesaas, og mange flere.

Et viktig vendepunkt for min forståelse av bøker inntraff da jeg gikk i første klasse på videregående. Vi hadde hatt diskusjoner om den kalde krigen på skolen. De aller fleste av mine medelever var sterkt pro USA, noe jeg ikke var. Mitt ståsted var at USA stod for mye bra, men at supermakten også begikk overgrep mot andre land, overgrep som måtte kritiseres. Mine medelever avviste bestemt at USA begikk overgrep, noe som medførte flere opphissede diskusjoner mellom de og meg.

En dag hadde vi diskutert Vietnam-krigen. Flere av mine medelever hadde uttrykt at krigen var nødvendig for å demme opp for Sovjetunionens innflytelse og påvirkning i Indokina. De så heller ikke noe galt i at USA hadde brukt napalm (napalm klistrer seg til huden og brenner under vann). Jeg hadde problemer med å gjendrive mine medelever da de både var kunnskapsrike og logiske i sine resonnementer. Følgelig ble jeg irritert på meg selv fordi mine medelever åpenbart var sterkere enn jeg i diskusjonen.

Da jeg kom hjem tok jeg diskusjonen opp med far. Han satt i stua og lyttet til meg når jeg fortalte om argumentene som jeg og mine medelever hadde brukt. Da jeg hadde fortalt ferdig sa han: "Det du forteller illustrerer et klassisk problem ved det å kunne diskutere godt." "Hva da?" spurte jeg nysgjerrig. "Under en diskusjon er det to ting som er avgjørende," fortsatte han, "Det ene er hva som sies, det andre er hvordan det sies. Hva som sies vil normalt være basert på observasjon, tenkning, innsikt, erfaring og kunnskaper. Hvordan det sies er det vi kaller talekunst, eller retorikk som det også heter. Forholdet mellom de to er ujevnt. Det er talekunst som i de fleste tilfeller avgjør en diskusjon."

"Hva da med kunnskap?" spurte jeg undrende, "Har kunnskap mindre betydning?" "Det er et relevant og godt spørsmål, og svaret kan lett bli meget langt," svarte han med et smil mens han stappet pipa, "I korthet kan jeg si at det er nødvendig med gode kunnskaper for å kunne hevde seg i en diskusjon, som det også er for å kunne klare seg i livet. Men hvis man ikke evner å formidle sine kunnskaper på en slik måte at de blir forstått av andre kommer man til kort. Gang på gang viser det seg at det er viktigere hvordan ting sies enn hva som faktisk sies. Nasistenes propagandaminister Joseph Goebbels forstod dette fullt ut. Han sa at om man gjentar en løgn mange nok ganger vil folk til slutt tro at det er sannhet."

"Men hvordan skal jeg kunne hevde min meninger godt i en diskusjon?" spurte jeg videre. "Det dreier seg om språk, eller det å beherske ordene," svarte far mens han fyrte opp pipa med en fyrstikk. Han tok ett par dype drag før han fortsatte: "Det å beherske ordene er alfa og omega i de fleste sammenhenger. Det er derfor mor og jeg ønsker at du skal få øynene opp for det å lese gode bøker. Om du leser bøker vil du på den ene siden tilegne deg sentrale kunnskaper, på den andre siden trolig utvikle et godt språk samt god ordforståelse. Og det er avgjørende for å kunne artikulere seg, altså beherske talekunst. Utvikler du evnen til å artikulere deg vil du også oppleve at du har lettere for å hevde deg i diskusjoner."

"Og det kan jeg oppnå ved å lese gode bøker?" spurte jeg så. "Ja, blant annet," svarte far mens han pattet på pipa, "Men like viktig er at du deltar i samtaler med andre, noe som sannsynligvis vil bidra til at du utvikler evnen til å være artikulert. Videre er det også viktig at du tenker selv, det vil si at du evner å bruke ditt hode godt. Det er liten hjelp i det å tenke andres tanker hele tiden, du må også kunne tenke selvstendig."

"Så det er altså kunnskaper, sammen med selvstendig tenkning og talekunst, som avgjør en diskusjon?" spurte jeg og var spent på svaret. "Ja, i det store og hele, men ikke alltid," svarte far ettertenksomt mens han banket den fete asken i pipa ut i askebegeret, "Utfallet av en diskusjon vil alltid være betinget av flere forhold, men viktigst er og vil være kunnskaper og talekunst. Og det får du blant annet ved å lese gode bøker."

 

 

Nettsider:

 

"Rhetoric (Aristotle)" (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Rhetoric_(Aristotle)

 

"Why Is Reading Important?" (Learn To Read):

http://www.learn-to-read-prince-george.com/why-is-reading-important.html