Danskebåten, Tattoo Jack, Hells Angels, Tivoli og en fotomodell (første del)

Mann med tatovering av en drage - utført av ukjent tegner. Bildet er tilsvarende en plakat som hang på inngangsdøra til Tattoo Jack i Istedgade i København da jeg og Thomas var innom sjappa i 1985. Istedgade hadde dengang flere tatoveringssjapper og de var godt besøkt. På grunn av det sterkt dårlige ryktet som Istedgade hadde utarbeidet myndighetene på 90-tallet planer for omfattende renovering av gata. Debatten hadde gått lenge i media og københavnerne så seg etterhvert grundig lei av all narkotika- og sexhandelen som fant sted i gata samt kriminaliteten som var knyttet til denne handelen. Arbeidet ble satt igang da planene var ferdig utarbeidet og så gjennomført. I dag er Istedgade renovert og har fått et godt omdømme blant københavnerne. Gata er nå mye besøkt grunnet sine gode restauranter, caféer, puber, samt mange spennende butikker.

 

 

 

"Show me a man with a tattoo and and I´ll show you a man with an interesting past."

 

- Jack London

 

 

"Hva med en tur til København med danskebåten? Det kunne vært fett!" Jeg kikket ut av frontvinduet i bilen der vi satt. Det regnet stille. Tunge regndråper rant langsomt nedover på vinduet. De skarpe lysene fra bensinstasjonen skinte i den våte asfalten der vi hadde parkert. Ute var det mørkt og kaldt, men inne i bilen godt og varmt. Thomas tok en slurk av colaen, kikket på meg og svarte: "Ja, det kunne vært fett. Når da hadde du tenkt deg? Nå til sommeren? Du skal jo i militæret til høsten?" "Ja, nå til sommeren, før jeg drar nordover i militæret," svarte jeg og tørket meg rundt munnen etter burgeren jeg som hadde spist. "Ok! Jeg er med. Da må vi ordne billetter," sa Thomas og krøllet sammen papiret som burgeren hans hadde vært innpakket i. "Vi kan ordne billetter på NSB Reisebyrå i morgen," sa jeg. "Fint! Da gjør vi det," sa Thomas og startet bilen.

Mens vi kjørte hjemover prata vi om København. "Det er flere tatoveringssjapper i byen, blant annet i Istedgade. Vi har jo prata om å tatovere oss," sa jeg. "Ja, en tatovering ville vært fett," svarte Thomas, "Vet du hva sånt koster?" "Sånn omtrent," svarte jeg, "Det er ikke billig, så vi må ha godt med gryn." "Hva slags tatovering kunne du tenkt deg, da? Og hvor på kroppen?" spurte Thomas. "En øgle eller drage på overarmen ville passe meg fint," svarte jeg, "Men det kommer an på hva sjappene har." "Jeg kunne tenkt meg noe av det samme," sa Thomas, "Ihvertfall ikke et hjerte og anker der det står mama!" "Ikke jeg heller!" svarte jeg og vi lo begge to.

Neste dag troppet vi opp på reisebyrået. Det var mye folk og lang kø. Vi skjønte at det ville ta tid før det ble vår tur. Jeg trakk en kølapp. Men kølappen i handa gikk jeg sammen med Thomas bort til en benk ved vinduet og vi satte oss ned. Da det ble vår tur gikk vi bort til skranken. "Hei!" sa damen bak skranken, "Hva kan jeg hjelpe dere med?" "Vi vil gjerne bestille to billetter med DFDS Seaways til København ei helg i sommer," svarte jeg. "Ett øyeblikk," sa hun og bladde i en protokoll. Etter en liten stund kikket hun opp fra protokollen og sa: "Beklager, det ser ut til at alt er utsolgt." "Vi tar hva som helst, men det må være ei helg. Hvis det blir noen avbestillinger så bare før oss opp," sa jeg. "Greit! Det skal jeg gjøre," svarte Hun.

Thomas og jeg gikk ut på gata. "Faen!" sa Thomas mens han rullet seg en rullings, "Typisk at det må være utsolgt når vi har noe bra på gang." "Vi må bare vente og se," svarte jeg, "Det er jo en mulighet for at noen avbestiller? Og da kan det bli en tur på oss." "Får håpe det," sa Thomas og fyrte opp rullingsen med en lighter. Vi ruslet tause og nedstemte bort til bilen og satte oss inn. Thomas staret opp bilen og kjørte ut fra parkeringsplassen. På veien hjem prata vi om København og tatovering. Vi var ikke særlig glade da det så ut til at turen som vi hadde tenkt oss og regna med ville gå fløyten.

Ukene gikk og det ble sommer. Jeg jobbet på AASS Bryggeri og festa sammen med mine venner i helgene. Tur til København med danskebåten hadde vi helt glemt og vi prata ikke om det mer. En torsdag da jeg kom hjem fra jobben stod min mor i døra. Hun kikket på meg og sa: "Det har vært telefon til deg. Et reisebyrå som ringte for en halvtime siden. De ville at du skulle ringe tilbake straks du kom hjem." Jeg gikk ned i gangen i underetasjen, løftet telefonrøret og slå nummeret til reisebyrået. Det gikk en liten stund, så hørte jeg en damestemme i den andre enden: "NSB Reisebyrå. God ettermiddag!" "Hei! Dere har ringt tidligere i dag og ville at jeg skulle ringe tilbake," sa jeg. "Har du bestilt noe hos oss?" spurte damen. "Ja, for lenge siden, men da var det utsolgt," svarte jeg. "Hva er ditt navn?" Jeg oppga navnet mitt og etter en liten stund sa hun: "Vi har to billetter her med DFDS Seaways. Vi ringte fordi båten går i morgen klokken fem. Vil du ha disse billettene eller ikke?" Jeg ble perpleks. Danskebåten hadde både jeg og Thomas helt glemt. "Vil du ha billettene?" spurte hun igjen etter noen sekunder. "Ja, jeg tar de," svarte jeg, "Og jeg henter de i morgen formiddag sånn ved halv tolv tida." "Fint!" sa hun, "Noe mer vi kan gjøre for deg?" "Nei, ikke i denne omgang," svarte jeg, sa adjø og la på røret.

Jeg var helt fortumlet. Nå hadde jeg sagt ja til billettene uten at jeg visste om Thomas kunne være med eller ikke. Jeg løftet telefonrøret på nytt, slo nummeret til Thomas og ventet utålmodig. "Det er Thomas," hørte jeg i den andre enden. "Thomas! Bra du er hjemme nå slik at jeg får prata med deg! Har du noen planer for helga?" "Ikke ennå," svarte han, "Hvordan det?" "NSB Reisebyrå ringte meg mens jeg var på vei hjem fra jobben og jeg ringte tilbake istad. Jeg har sagt ja til to billetter med danskebåten." Det ble stille i telefonen. "Er du der?" spurte jeg etter en liten stund. "Ja, jeg ble bare slått ut," svarte han, "Nå denne helga, altså?" "Ja," svarte jeg, "Hvis du ikke kan bli med må jeg finne en annen som kan. Billettene har jeg uansett. Jeg henter de på reisebyrået i morgen under lunsjen på jobben." "Greit! Jeg blir med," sa Thomas. "Supert!" sa jeg, "Da blir det tur til København på oss likevel."

Neste dag hentet jeg billettene i reisebyrået. Ved arbeidstids slutt møtte jeg Thomas ved hovedporten til bryggeriet der jeg stemplet ut. Vi gikk raskt gjennom gågata og over bybrua til Drammen Stasjon for å ta toget inn til Oslo. På toget prata vi om turen som lå foran oss, fulle av forventninger og ikke så lite spente. Og vi prata om tatovering, om hvilke sjapper vi skulle stikke innom og hva vi kunne tenkt oss av motiver. Da toget ankom Oslo Sentralstasjon så jeg at vi hadde knapt med tid. "Båten går snart! Vi må skynde oss!" sa jeg. Og vi løp sammen til Vippetangen for å rekke båten før avgang.

"Vi rakk det!" sa Thomas og satte opp et glis da vi endelig var i lugaren. "Jepp!" sa jeg, "Og nå skal vi ha det moro!" "Først må vi i Tax-Free shoppen og handle, så kan vi spise etterpå," sa Thomas. Vi ruslet i korridorene og fant til slutt frem til Tax-Free shoppen. Overalt på båten krydde det av folk, og vi la merke til mange pene jenter. I Tax-Free shoppen handla vi vodka, gin, øl, rødvin, cola, bitter lemon, tobakk, samt sjokolade, peanøtter og tyggegummi. Etter at vi hadde betalt gikk vi tilbake til lugaren med to velfylte poser. "La oss gå opp på dekk en tur," sa Thomas, "Kikke oss litt omkring der og se om vi møter noen jenter." Også på dekk krydde det av folk. Thomas og jeg kikket oss omkring og hilste på alle jentene som vi møtte. Noen av jentene smilte og hilste tilbake. Men vi var blitt sultne begge to, så vi gikk inn igjen og fant frem til restauranten. Vi ville begge ha et solid måltid. Fordi vi skulle drikke og feste utover kvelden ville vi ha biff, og vi valgte den aller største som stod oppført i menyen.

Da vi hadde spist ferdig gikk vi tilbake til lugaren for å ha vorspiel. Jeg åpnet vodkaflasken, skjenket i plastglasset og blandet ut med cola. Thomas gjorde det samme. Vi satte oss, rullet hver vår rullings og fyrte opp. Jeg skrudde på lugarens radio for å få musikk. "Skål, Morten!" sa Thomas. Vi klinket plastglassene og drakk. "Endelig er vi på vei til København. Dæsken! Og på så kort varsel?" fortsatte han. "Ja," sa jeg, "Og vi hadde helt glemt muligheten for at vi kunne få billetter." Vi gliste begge to og dultet hverandre i skuldrene. Nye glass med vodka og cola ble skjenket og vi kom etterhvert i fin form. "Skal vi ta en tur på diskoteket etterpå?" spurte Thomas, "Se om det er noen jenter der?" "Ja, la oss gjøre det," svarte jeg. Vi ble sittende en liten stund til, så reiste vi oss og tok på eau de toilette.

Mens vi gikk i korridoren på vei mot diskoteket møtte vi en gjeng med jenter. "Hei jenter!" sa Thomas lystig. Jentene stoppet og smilte, betraktet oss nysgjerrig. "Og hvor skal så dere i kveld?" spurte Thomas videre. Jentene kniste. "Vi skal på diskoteket, men må en liten tur i lugaren først og gjøre oss klare for kvelden. Stelle oss, ha på sminke og sånn," svarte den ene av jentene. De var omtrent fem-seks stykker og på samme alder som oss. Jeg la merke til at alle var veldig pene, og jeg lurte på om de hadde tenkt å ha det gøy og om vi ville få napp. "Toppers!" sa Thomas, "Det skal vi også. Ser dere på diskoteket etterpå!" "Vi sees!" svarte jentene og gikk videre nedover i korridoren.

Diskoteket var rimelig fullt av folk da vi ankom. Glatt popmusikk ble spilt av DJ´en og noen var på dansegulvet. Den glatte musikken irriterte både Thomas og meg, men vi lot det være. Danskebåten er jo danskebåten. Vi gikk bort til baren og bestilte hver vår øl. Da vi hadde fått ølen satte vi oss ved et ledig bord. "Håper jentene kommer," sa Thomas og tok en slurk. "Jeg også. De sa at de skulle komme, og de var ikke avvisende overfor oss," sa jeg og kikket meg rundt i lokalet. Etter en stund kom jentene. De hadde kledd seg om og så stilige ut i høyhæla sko, blå jeans med lærbelter og t-skjorter. Jeg kunne tydelig se konturene av brystene under de stramme t-skjortene. Thomas må åpenbart ha gjort det samme for han smilte lurt til meg. Jentene kom bort til bordet der vi satt, hilste på oss og smilte. "Hei gutter!" sa den ene. "Hei!" svarte Thomas og jeg i kor. "Slå dere ned!" sa Thomes og gjorde plass. "Det vil vi gjerne," svarte den samme jenta, "Men vi må kjøpe noe å drikke i baren først, så kommer vi tilbake til dere etterpå." "Lov meg det, da!" sa jeg og satte opp det bredeste og mest sjarmerende smilet som jeg bare kunne. "Lover! På æresord!" svarte hun og flirte.

Jentene gikk sammen bort til baren. Thomas og jeg kikket etter dem, lurte på hvordan denne kvelden som hadde starta så bra ville utvikle seg videre. Da jentene hadde fått det de skulle ha i baren kom de tilbake med hver sin cola og satte seg ned. Thomas og jeg skålte med dem og praten kom igang. "Hva heter dere?" spurte den ene jenta. Hun satt ved siden av meg og så nydelig ut. Hun hadde langt brunt hår, nøttebrune øyne, ansiktet var meget pent sminket, og det luktet godt av parfymen hun hadde tatt på seg. "Morten, og det er min kamerat Thomas," svarte jeg. "Kristin her," sa hun, "Hei Morten og Thomas! Hyggelig å møte dere!" De andre jentene sa hva de het i tur og orden. "Hvor kommer dere fra?" spurte Kristin videre. "Fra Krokstadelva i Nedre Eiker, ligger rett ved Drammen," svarte Thomas mens han stumpet rullingsen i askebegeret. "Og vi kommer alle sammen fra Bærum," sa Kristin.

Vi ble sittende og prate, så spurte Kristin meg: "Hva skal dere i København?" "Vi skal flere ting, blant annet tatovere oss," svarte jeg. "Virkelig?" utbrøt hun forbauset, "Tatovere dere? Er dere helt sikre på at dere vil det? Er ikke det noe bare sjømenn gjør?" Alle jentene kikket nysgjerrige på oss, noen med skeptiske blikk. Også Kristin kikket skeptisk på oss. "Kanskje det," svarte Thomas, "Men sjømenn er barske karer, da!" Hm! Jeg vet ikke," sa en av de andre jentene, "Tatovering er litt tvilsomt, liksom. Det sier noe om hva slags type man er? At man ikke er helt......hva skal jeg si? Helt stabil eller til å regne med?" "Jeg synes det høres kult ut," sa en annen av jentene igjen, "Tatovering er ikke farlig, men spennende."

Kristin så på Thomas og meg og sa: "Dere er begge klar over at tatovering sitter livet ut? Da må dere jo være helt sikre før dere eventuelt gjør det?" "Det er vi klar over," svarte jeg, "Og vi har tenkt på det lenge. Dette er ikke noe vi gjør på slump. Overhodet ikke." "Javel, men jeg er likevel litt skeptisk," sa Kristin. Vi fortsatte kvelden med å prate og drikke øl og cola. Innimellom var vi på dansegulvet der Thomas og jeg slo oss løs sammen med jentene. Det var en veldig fin kveld, og jeg følte at Thomas og jeg hadde fått god kontakt med jentene. De virket iallfall tilfredse i vårt selskap.

Tiden fløy avsted og diskoteket skulle snart stenge. "Blir dere med ut på dekk?" spurte Thomas og kikket på jentene, "Nå som det snart stenger her? Morten og jeg skal." "Jeg blir med," svarte Kristin. De andre jentene nikket og sa at de også ville bli med. Jeg hadde fått inntrykk av at Kristin var en slags leder i gjengen, eller hva man nå skal kalle sånt. Det var iallfall hun som førte ordet for det meste blant jentene, og de andre fulgte henne i det hun sa og ville. Alle bortsett fra hun ene som hadde sagt at hun synes tatovering er kult. Hun skilte seg litt ut fra de andre jentene, både i væremåte og hvordan hun prata. Jeg hadde lagt merke til at Thomas ville prate mer med henne enn med de andre jentene. Og det virket som at hun likte Thomas. Vi drakk ut, reiste oss fra bordet og gikk ut på dekk. Det var mørkt ute, men likevel med det trolske nordiske sommerlyset. Luften var frisk og vinden fikk håret på oss alle til å flagre. Etter at vi hadde ruslet rundt på dekk gikk vi bort til relingen ved akter. Jeg kikket ned i det bekmørke vannet, så det hvite skummet som propellene pisket opp og kjølvannet etter båten. Kristin stod ved siden av meg. "Jeg fryser!" sa hun og kom nærmere. Jeg grep om henne og hun lente seg inntil meg.

"Vet du?" sa hun, "Du virker som en fin fyr. Det gjør Thomas også. Men jeg synes at dette med tatovering er tvilsomt." Jeg kikket på henne og sa: "Ja, det er kanskje det. Gjør det meg tvilsom i dine øyne?" "Litt? Jeg vet ikke? Det er noe med tatovering som skurrer for meg," svarte hun, "Om du tatoverer deg må du nok regne med at mange jenter ikke vil være sammen med deg." "Hva mener du med det?" spurte jeg, "Være sammen med?" Hun kikket på meg og sa: "Jeg liker deg, Morten. Du har en mulighet, men tatovering gjør meg usikker." Jeg kikket taust på henne noen sekunder, tenkte på det hun nettopp hadde sagt og på mine planer om å tatovere meg. Hun hadde gitt et tydelig signal som fikk det til å bruse inne i meg.

"Tenk deg godt om før du eventuelt gjør det," sa Kristin og ga meg en klem, "Jeg er veldig trett nå og går derfor og legger meg. God natt!" "God natt!" svarte jeg. Kristin og de andre jentene gikk inn igjen. Thomas og jeg ble værende igjen der på dekk. "Fine jenter!" sa Thomas, "Ikke noe tull med dem, og det virker som de liker oss." Jeg nikket. "Men åpenbart liker de ikke dette med tatovering, bortsett fra hun ene som synes det er kult," fortsatte han. Jeg nikket igjen. Ordene som Kristin hadde sagt om at jeg har en mulighet men må tenke meg godt om kvernet rundt og rundt i mitt hode. "Ja, de er fine, men jeg er usikker på hvorvidt de er noe for oss," sa jeg etter en liten stund med taushet mellom oss, "Vi er begge rufsete typer, og jentene virker litt vel streite. Synes du ikke? Både du og jeg har sansen for rå damer. Damer som kler seg i jeans og lær, drikker øl, røker sigaretter, banner, kliner og liker sex. Det har vi alltid hatt." "Ja, jeg tenker det samme," sa Thomas, "De er fine men streite. Spørs om de ville ha likt å henge sammen med oss, sånn som vi engang er og det vi driver med." "De kommer alle fra Bærum, antakelig fra gode hjem," sa jeg, "De drakk cola i hele kveld, ingen av de røkte sigaretter, de førte et pent språk og virket veloppdragne. Så det spørs nok da om de er noe for oss og vi noe for dem."

Vi ble stående der og kikke utover havet. Både Thomas og jeg tenkte på jentene og at vi ville tatovere oss. Jeg tenkte på Kristin og det hun hadde sagt meg. Hun virket som ei alle tiders jente, men jeg var i tvil om hvorvidt vi ville være noe for hverandre. Iallfall var jeg i tvil om hvorvidt jeg ville være noe for henne, rufsete type som jeg var. "La oss gå ned i lugaren igjen. Vi trenger søvn nå slik at vi er noenlunde opplagte i morgen," sa Thomas, "Og når båten ankommer København drar vi ut til Istedgade der det er tatoveringssjapper, som du har fortalt. Jeg har bestemt meg. Jeg vil ha tatovering." "Ja, jeg også," svarte jeg.

 

 

Nettsider:

 

History of Tattoos:

http://www.historyoftattoos.net/

 

Istedgade (Visit Copenhagen - offisiell nettside):

http://www.visitcopenhagen.com/copenhagen/culture/istedgade

 

 

 

Danskebåten, Tattoo Jack, Hells Angels, Tivoli og en fotomodell (andre del)

Istedgade på Vesterbro i København (bildet tatt 2008). Gata ligger i byens sentrum rett ved Tivoli og Hovedbanegården (sentralstasjonen). Da jeg og Thomas var der i 1985 var gata betydelig annerledes enn hva den er nå. Dengang var gata mye mer slitt og luguber. Mange pushere og prostituerte hang der på dagtid, om kveldene og utover natten. Det var flere barer med toppløs servering samt mange pornokinoer og -sjapper (endel av de er borte nå, men noen er ennå igjen). Medlemmer av Hells Angels holdt også til her da banden kontrollerte narkotikaomsetningen i området. Gata var beryktet og man kunne risikere litt av hvert om man rota seg borti folk med tvilsomme hensikter.

 

 

 

"Take the fear, take it away, and give me some hope for one more day."

 

- Kim Larsen

 

 

"Morten! Vil du stå opp nå? Eller vil du sove lenger?" Jeg kjente en hånd som røsket i meg. Langsomt åpnet jeg øynene og kom meg ut av søvnens favntak. Thomes stod over meg og røsket i meg på nytt. "Er du våken?" spurte han. "Så vidt," svarte jeg og myste mot ham. Lyset i lugaren skar meg i øynene. Jeg ville at han skulle gå sin vei slik at jeg kunne sove videre, men skjønte at jeg burde våkne. "Hva er klokka?" spurte jeg, anstrengte meg for å få frem ordene tydelig. "Ti over halv ni," svarte Thomas, "Båten legger snart til kai."

Jeg reiste meg halvt opp i sengen og gned meg i øynene. "Såpass," sa jeg og gjespet. "Ja," svarte Thomas, "Vi la oss ved femtiden i natt, så vi har sovet knappe fire timer. Vi hadde nachspiel her etter at vi kom tilbake fra dekk. Det ble endel drikke og vi var rimelig fulle da vi til slutt la oss. Åssen føler du deg?" "Føler meg så der," svarte jeg, "Enn du?" "Samme som deg," svarte Thomas, "Jeg er ikke i særlig form." Jeg satte meg opp i sengen og plasserte beina på gulvet. Magen var ustabil, men ikke faretruende. "Er du fyllesjuk?" spurte jeg. "Ja, føler meg rimelig gåen," svarte Thomas. "Jeg også," svarte jeg. Vi flirte begge to.

Jeg reiste meg opp og og gikk ut på badet for å pisse samt få kaldt vann i ansiktet. Da jeg kom tilbake sa Thomas: "Båten legger til kai hvert øyeblikk. Vi rekker ikke Tax-Free shoppen. Den stenger nå." "Gjør ingenting," svarte jeg, "Vi kan handle på tilbakveien." Både Thomas og jeg var i undisen, og jeg kunne se at Thomas var blek i ansiktet. "Drakk vi mye i natt?" spurte jeg. "En god del. Og vi prata mye. Især prata du mye om Kristin." "Hm! Jeg begynner å huske det nå," svarte jeg. "Jeg tar en dusj," sa Thomas og gikk ut på badet. "Ok, jeg dusjer etter deg," svarte jeg idet han lukket døra etter seg.

Mens Thomas var i dusjen begynte jeg å rydde i lugaren. Hvordan jeg fikk til det vet jeg ikke, men jeg gjorde det. Jeg plukket opp tomme ølbokser og ei tom vinflaske og la de i en plastpose. Så plukket jeg opp ei halvtom vodkaflaske og ei whiskyflaske som det var drukket noe av og plasserte flaskene på det lille bordet under speilet. Askebegeret var overfylt av aske og sneiper, og på bordet fløt aske og peanøtter. Jeg tømte alt sammen i avfallskurven. Etterpå forsøkte jeg å tørke bort flekkene på bordet etter sølt øl og cola med tørkepapir.

Thomas kom ut av badet og jeg gikk inn i dusjen. Jeg skrudde på vannet og regulerte temperaturen. Da det varme vannet rant nedover kroppen kjentes det behagelig og oppkvikkende. Etter dusjen børstet jeg tenner for å bli kvitt smaken av fyll. Da jeg var ferdig på badet gikk jeg ut og kledde meg. "Er du sulten? Jeg er sulten. Og jeg trenger svart kaffe," sa Thomas mens jeg dro på meg buksa og strammet lærbeltet. "Jeg også," sa jeg, "Magen var noe ustabil istad, men nå virker den bra. Og din mage?" "Samme her," svarte Thomas, "Hadde noe ustabil mage istad, men jeg tror det skal gå bra." Jeg tok på meg jakka og sa: "Ok, da er jeg klar til å gå i land." Thomas tok på seg sin jakke og la tobakkspakka og lighteren i lomma. "Vi skal jo til Istedgade og tatovere oss, og det må vi gjøre i god tid," sa Thomas idet vi gikk ut i korridoren.

Vi ruslet til båtens utgang og gikk ned trappa til terminalen. Da vi var kommet ut av terminalen kjente jeg den friske luften stryke meg i ansiktet, og jeg kjente solas varme. Det kjentes godt. Vi gikk bort til bussholdeplassen som lå like ved. Mens vi ventet på bussen spurte Thomas: "Skal vi spise og få oss litt kaffe først? Og så dra ut til Istedgade etter at vi har spist?" Jeg kikket på klokka: "Ja, det gjør vi. Vi har flere timer på oss, så det er ingen hast." "Vi bør uansett beregne god tid slik at vi rekker båten før avgang uten å måtte stresse," sa Thomas.

Bussen kom og vi satte oss inn. Da den stoppet ved Nyhavn gikk vi av. Jeg hadde fortalt Thomas at det lå flere caféer og kroer i Nyhavn slik at vi kunne spise vår frokost der. Vi ruslet gatelangs og kikket etter et bra sted der vi kunne spise. Byen var kommet til liv. Det var mye folk ute og gikk på fortauet samt noen syklister. Vi fant en kro og gikk inn. Lokalet var trivelig med en lun atmosfære, akkuart slik en god gammel dansk kro skal være, og det duftet nydelig av dansk mat. Vi gikk bort til et fint bord med rød- og hvitrutete duk og en liten lysestake i messing som stod ved ett av vinduene og satte oss ned der.

Servitøren kom ut fra kjøkkenet og gikk bort til der vi satt. "God morgen!" sa han, spurte om hva vi ville ha og tok frem en liten notisblokk og penn. "Svart kaffe," svarte vi i kor, "Og dansk morgenmad." Servitøren smilte og nikket og noterte det vi hadde bestilt på notisblokken. Da han hadde notert ferdig gikk han tilbake til kjøkkenet igjen. "Jeg må pisse," sa Thomas, "Kommer straks tilbake. Men bare begynn på maten hvis du må vente på meg." Han reiste seg fra bordet og gikk ned trappa til kjelleren der toalettene var. Mens jeg ventet på at Thomas skulle bli ferdig på toalettet kom servitøren bort. Han skjenket kaffe og sa at morgenmaden snart ville komme. Vi vekslet ett par ord, etter det gikk han tilbake til kjøkkenet.

Brått kom Thomas opp trappa og gikk raskt bort til bordet der jeg satt. "Vi må gå med en gang!" sa han bestemt, "Jeg forteller hvorfor når vi er ute på gata." "Hva med forkosten vi har bestilt?" spurte jeg. Thomas grep meg i skulderen og dro meg opp av stolen. Stor og sterk som han var hadde han ingen problemer med det. Han fikk dratt meg ut av lokalet. Da vi var kommet ut på gata sa han: "Vi må skynde oss vekk herfra!" Og han begynte å løpe bortover gata. Jeg løp etter. Da vi hadde rundet et hjørne lengre ned i gata stoppet han.

"Hva skjer?" spurte jeg mens jeg pustet og peste. "Da jeg var på toalettet og skulle vaske hendene måtte jeg plutselig spy. Det kom så plutselig at jeg spydde i vasken. Jeg lente meg mot vasken og klarte å rive den ned. Den falt i gulvet og gikk i knas," svarte Thomas mens han heiv etter pusten. "Dæsken!" sa jeg, "Det der kunne vi ha fått skikkelig trøbbel for." "Ja," svarte Thomas, "Det var derfor vi måtte komme oss vekk fra kroen." Vi kikket på hverandre, og så begynte vi å le. Vi hikstet og lo. Etter at vi hadde ledd sa jeg: "Vel, vi har iallfall fått en start på København som står i stil til oss. La oss komme oss videre innover i byen. Vi kan spise et annet sted."

Vi ruslet i Strøget og betraktet det myldrende gatelivet. Det krydde av folk. Lukten av stekt kjøtt, krydder, parfyme og tobakksrøk hang overalt. Musikk strømmet ut fra de mange butikkene og platesjappene. Vi ruslet helt ned til Rådhuspladsen. Også der krydde det av folk og det var mange syklister. Biler, lastebiler og busser dundret forbi oss der vi stod ved den store fotgjengerovergangen og ventet på grønn mann. Lukten av asfalt, støv og eksos rev meg i nesen. "La oss stikke innom Tivoli og spise burgere der," sa jeg mens vi stod der og ventet på grønn mann, "Burgerne man får i Tivoli er meget gode. Og vi kan se oss litt omkring i parken." Thomas nikket: "Ja, la oss gjøre det."

Jeg tok Thomas med meg til et spisested i Tivoli der jeg visste de hadde gode burgere. Vi satte oss ved et ledig bord og bestilte hver vår cheeseburger og cola. Mens vi ventet på burgerne sa jeg: "Etter at vi har spist stikker vi bort til Istedgade. Gata ligger rett borti her." "Fint!" sa Thomas, "Jeg gleder meg til å se Istedgade, og jeg gleder meg til å få tatovering." Burgerne kom og vi satte dem til livs. Da vi hadde spist burgerne og drukket colaen sa jeg: "La oss ta en tur med Rutschebanen når vi først er her. Det er knallgøy!" Thomas så måpende på meg: "Rutschebanen...?" "Har du ikke lyst?" spurte jeg da jeg skjønte at Thomas ikke syntes om mitt forslag. "Morten! Jeg er fyllesjuk. Jeg klarer ikke Rutschebanen nå. Kommer bare til å spy igjen," svarte Thomas. Jeg kikket på ham og så at han ennå var blek og svett i ansiktet. "Søren!" sa jeg, "Jeg glemte meg bort. Beklager!"

Vi reiste oss og gikk mot utgangen. "Ok! Nå er det Istedgade," sa jeg. Vi krysset gata og gikk inn i hallen på Hovedbanegården. Der myldret det av folk overalt, og jeg hørte høytalerne annonsere at toget til Hamburg snart skulle ha avgang. Vi gikk over til den andre enden i hallen, kom ut på gata igjen og ruslet bort til der Istedgade begynner. Der stoppet vi et øyeblikk og kikket oss omkring før vi begynte å rusle nedover gata. Mange biler stod parkert langs fortauene på begge sider av gata, men det var lite biltrafikk i selve gata. Enkelte var ute og gikk, men ikke mange. Det var flere innganger og dører med hvite skilt der jeg leste "Sex-Shop", "Topløs Bar", "Non Stop Sex-Cinema" og "Porno" i store røde bokstaver. Jeg hadde vært i gata ett par ganger før, så jeg visste om disse barene, kinoene og sjappene. Thomas derimot hadde ikke vært i gata før, og han gjorde store øyne. Litt lengre ned i gata passerte vi to afrikanere som stod og hang. De kikket opp da vi nærmet oss og spurte: "Do you want hashish? Do you want grass?" Vi ristet på hodet og fortsatte videre nedover gata. Ved et hjørne hang tre damer. "Hej drenge!" sa den ene dama da hun fikk øye på oss, "Har I lyst til en lille tur? Kom så!" Hun var høy og slank, hadde farget håret rødt og var tungt sminket. De to andre damene virket avventende. Også de var tungt sminket. Alle de tre damene så utfordrende og lokkende på oss. Vi passerte dem uten å si ett ord.

Vi ruslet videre ned gata og så etter tatoveringssjapper. Omtrent midtveis så jeg et hvitt metalskilt henge på en hvit murbygning på den motsatte siden av gata. På skiltet stod det skrevet "Tattoo Jack" med store sorte gotiske bokstaver. Også Thomas så skiltet. Han nikket til meg og smilte. Vi krysset gata og gikk bort til sjappa. Bak glasset på inngansdøra hang en plakat med tegning som viste en mann med tatovering av en drage som bet i overarmen. Litt blod rant ned armen fra såret der dragen bet. Jeg syntes tegningen så råstilig ut. "Nå er vi endelig her," sa jeg til Thomas mens vi stod utenfor og betraktet plakaten, "Det er nå vi skal tatovere oss. Kult, hva?" "Ja, endelig!" svarte Thomas, "La oss gå inn." Jeg åpnet døra og vi gikk inn i sjappa. Thomas gikk først og jeg fulgte rett etter ham.

Alle veggene inne i sjappa var dekket med bilder som viste motiver av tatoveringer. Vi begynte å kikke på motivene for å finne noen vi likte. En svær mann kom frem fra bakrommet der sjappas kunder ble tatovert og hilste på oss. Han var skallet og hadde antydning til skjegg, kledd i slitte jeans med flekker etter olje og løs sort t-skjorte, og i ørene hang digre øreringer. Etter det jeg kunne se var han dekket med tatoveringer. "Og hvad kan jeg så hjelpe jer med?" spurte han. Stemmen hans var rå og rusten, men ikke uvennlig. Ansiktet hans glinset av fett, og han luktet av gammel tobakk og billig etterbarberingsvann. "Vi ser oss omkring for å velge motiv til tatoveringer," svarte jeg. "I er velkommen!" svarte han, "Sig bare til når I har fundet designet I ønsker." Vi nikket og svarte at det skulle vi gjøre.

Thomas og jeg kikket videre. Det var mange motiver å velge mellom. Til slutt hadde jeg funnet et motiv som viste en ildsprutende drage i rødt og sort som jeg likte. Den ville passe fint på overarmen og prisen var overkommelig. Jeg gikk bort til Thomas der han stod i den andre enden av sjappa og kikket på motiver. "Funnet noe?" spurte jeg. "Ja," svarte han og pekte på et motiv som viste en øgle i rødt og grønt, "Jeg synes at den ser stilig ut. Jeg tar den." Jeg kikket på motivet Thomas hadde pekt på og sa til ham at det så råflott ut.

Idet vi skulle til å gå bort til innehaveren for å fortelle hvilke motiver vi ville ha åpnet ytterdøra seg. Fem svære typer kom inn. De var høye og kraftige. For meg så de ut som rene bodybuildere. Og de virket morske. Alle var kledd med bikerjackets i tungt sort lær, lærbukser og slitte tunge bikerstøvler. De så meget rufsete ut og absolutt ikke noen man finner på å kødde med. Den ene av dem snudde seg og sa noen ord til de fire andre. På ryggen hans leste jeg "Hells Angels - Copenhagen". Jeg kikket forskremt bort på Thomas. Han kikket forskremt tilbake på meg. De fem typene kom videre inn i sjappa og ga meg og Thomas olme blikk. Jeg følte meg utrygg og visste ikke hvordan jeg skulle takle situasjonen.

Signalet de ga oss med blikkene var ikke til å misforstå. Etter noen få sekunder sa den ene bryskt: "Se til helvede at komme jer ud herfra!" Det føltes som om mitt indre ble til is. Tiden stod stille og jeg var skremt. Thomas og jeg nølte ikke. Vi gikk rett mot utgangen og åpnet døra. Da vi var kommet ut på fortauet gikk vi raskt oppover gata. Jeg snudde meg og så at den ene av Hells Angels typene stod i døra til tatoveringssjappa. Han kikket olmt etter oss. Vi gikk rake veien tilbake til Hovedbanegården. Hverken Thomas eller jeg ville være i Istedgade ett eneste sekund lenger, skremte som vi var blitt av de svære typene.

Da vi var kommet inn i hallen på Hovedbanegården stoppet vi. "Fy faen!" sa Thomas, "Aldri har jeg kjent meg så skremt. Hells Angels er ikke noe å kødde med." "Nei," svarte jeg, "Hells Angels er absolutt ikke noe å kødde med, og de ville ha oss bort fra sjappa." Jeg kjente at hjertet hamret og at hendene skalv. Vi stod der en liten stund og prata om det som hadde skjedd. Etterhvert følte jeg meg litt roligere. "La oss dra tilbake til båten," sa Thomas, "Jeg liker meg ikke her nå. Føler meg ennå utrygg." Jeg var enig. Vi gikk ut av hallen og bort til bussholdeplassen. Da bussen kom satte vi oss inn. På veien tilbake til båten sa jeg: "Det var ergerlig! Nå som vi var så nære det vi ønsket. Og så skulle dette skje." "Vi hadde ikke noe valg," sa Thomas, "Det var tydelig at de ville ha oss bort fra sjappa." "Ja, det var tydelig," sa jeg.

Bussen ankom terminalen til DFDS Seaways og vi gikk av. Fordi Thomas og jeg var såpass tidlig ute måtte vi vente en stund før vi fikk slippe ombord. Vi gikk bort til brusautomaten for å kjøpe hver vår flaske med cola. Da vi hadde fått flaskene satte oss ned på en ledig benk. Jeg åpnet colaen og drakk, kikket meg rundt i terminalen og betraktet folka som var der. Terminalen begynte etterhvert å fylles med reisende. Det var familier med barn, unge og eldre, noen var i grupper, andre var tydeligvis alene. Jeg betraktet folka og lot humla suse, ventet utålmodig på at vi skulle få komme ombord på båten.

Men så sperret jeg brått øynene opp...

Blant alle som var i terminalen satt ei dame som jeg la merke til. Hun satt på en benk for seg selv og leste i ei bok. Jeg tenkte at hun måtte være på min alder, kanskje litt eldre. Jeg klarte rett og slett ikke å ta øynene vekk fra henne. Hennes utstråling og vesen slo meg som en slegge. Hun var kanskje den vakreste dama jeg noengang hadde sett, nærmest overjordisk vakker. Mens jeg betraktet henne så hun opp fra boka et kort øyeblikk og våre blikk møttes. Det var som om et lyn gikk igjennom min sjel der og da, som om jeg var rammet av et elektrisk støt. Hun så ned igjen, bladde om en side i boka og leste videre. Jeg var overveldet.

Hun var kledd i en tynn hvit bomullsbukse med hvitt belte, hvit bluse samt høye brune lærstøvletter. Jeg kunne se at hun var slank og antok at hun var like høy som meg. Hennes nydelige lange kullsorte hår falt rolig nedover skuldrene. Hun var elegant sminket og leppene hennes var malt røde. Jeg var trollbundet av hennes skjønnhet og utstråling, klarte ikke ta øynene vekk fra henne. Igjen så hun opp fra boka og våre blikk møttes på ny.

Jeg gikk bort til brusautomaten for å kjøpe meg en ny cola. Jeg smugtittet på henne mens jeg fiklet opp lommeboka. Og da skjedde det. Alle myntene i lommeboka (og det var en god del) rant ut og falt på gulvet fordi glidelåsen var åpen. De falt på gulvet og trillet avsted. Folk som stod rundt meg kikket og noen flirte. Jeg krabbet rundt på alle fire og plukket opp myntene, en etter en. Da jeg hadde fått plukket opp myntene og reist meg opp igjen kunne jeg se at hun kikket bort mot meg. Hun smilte og så lattermild ut. Jeg var ikke særlig høy i hatten.

Og akkurat da hørte jeg en stemme i terminalens høytalere si at vi kunne gå ombord på båten... 

 

 

Nettsider:

 

"Istedgade: Narko, sex og en halv liter sød til kaffen" (Information):

 http://www.information.dk/275153

 

Tivoli (offisiell nettside):

https://www.tivoli.dk/

 

 

 

Danskebåten, Tattoo Jack, Hells Angels, Tivoli og en fotomodell (tredje del)

 

 

 

"But he who dares not grasp the thorn, should never crave the rose."

 

- Anne Brontë

 

 

"Ja, det er noe jeg ikke kommer til å glemme så lett. Men nå må vi i Tax-Free shoppen og handle," sa jeg og sneipet rullingsen i askebegeret. Thomas og jeg satt i lugaren og pratet om det som hadde skjedd da Hells Angels jaget oss ut av Tattoo Jack i Istedgade. Da vi var kommet ombord på båten hadde vi gått rett ned i lugaren for å prate om den traumatiske hendelsen. Vel inne i lugaren åpnet vi hver vår ølboks og satte oss på sengene, pratet om hendelsen og fikk etterhvert roet oss helt ned. Etter at vi hadde pratet ferdig krøllet vi sammen ølboksene og kastet de i søplekurven.

Vi gikk ut i korridoren og ruslet ned til Tax-Free shoppen. Da vi ankom var den full av folk som skulle handle. Vi fant det vi ville ha og la det i handlekurven; to flasker vodka, to six-pack med boksøl, to six-pack med cola, tre flasker rødvin samt pakker med rulletobakk. Planen var å ta mye av dette med oss hjem, og vi satset på at vi ikke ville bli stanset i tollen. Da vi hadde betalt i kassa gikk vi tilbake til lugaren og satte fra oss posene med varene, så gikk vi opp i restauranten for å spise middag. Vi valgte den største biffen i menyen, som vi også hadde gjort på veien ned. Da vi hadde spist ferdig gikk vi ut på dekk.

Det var strålende sol og mye folk på dekk. Vi ruslet rundt og kikket oss omkring, og vi hilste på alle jentene som vi møtte. Mens vi var på dekk la jeg merke til en ung fyr som stod ved relingen. Han hadde langt rufsete hår, var kledd i fargerike slitte klær og så freaka ut. Også Thomas la merke til ham. "Kom!" sa jeg til Thomas, "La oss gå bort og hilse på fyren som står der." Thomas nikket og vi gikk bort for å hilse på ham. Da vi presenterte oss ristet han på hodet og svarte: "Sorry! I don´t understand danish. I´m from Los Angeles." "Ahhh! We just wanna say hello to you," sa Thomas, "We are from Norway." Fyren gliste og svarte: "Nice to meet you both!" og rakte ut sin hånd, "My name is John."

Vi kom i prat. Fyren fortalte at han var student ved et universitet i Los Angeles og hadde vært på rundreise i Europa. Turen med båten til Oslo var siste etappe før han skulle tilbake til USA. "And what are your plans for tonight?" spurte jeg, "Do you plan to have a good time?" "Yeah, something like that," svarte han, "And you two? What are your plans for tonight?" Både Thomas og jeg likte den unge fyren godt. Jeg spurte Thomas om vi skulle invitere ham ned i vår lugar. Thomas svarte at det måtte vi gjøre. "Do you want to see what we have in our cabin?" spurte jeg John. "Lot´s off good stuff there. We are going to have vorspiel now," fortsatte jeg. John smilte og sa at det ville han gjerne. "Great!" sa Thomas, og så gikk vi alle tre ned til lugaren.

Da vi kom inn i lugaren så John alle flaskene som stod på bordet under speilet. "Gee! You guys have really some good stuff here!" utbrøt han og gliste. Thomas ga ølbokser til John og meg og åpnet en til seg selv. Vi satte oss, skålte og praten kom igang. John var en morsom fyr å prate med. Han fortalte om byene han hadde vært innom på sin tur i Europa og hva han hadde opplevd. Han fortalte også om Los Angeles. Nye bokser med øl ble åpnet og vin skjenket i plastglass. Etterhvert kom vi i meget god form. Etter at vi hadde prata en god stund kikket Thomas på klokka og sa at det var på tide å stikke opp til diskoteket.

"Are you going to the disco?" spurte John. "Yeah!" svarte Thomas, "Do you wanna come with us? There will probably be many pretty girls there." "You two guys are fantastic! First you give me beer and wine, then you invite me to party at the disco. It´s really great! I´m thankful for that." "Okey!" sa Thomas, "Let´s go to the disco!" Vi reiste oss og gikk ut i korridoren. På veien opp til diskoteket prata vi om jentene vi hadde sett på båten, og jeg håpet i mitt stille sinn at dama jeg hadde lagt merke til i terminalen ville være der.

Vi ankom diskoteket og fant et ledig bord der vi slo oss ned. Thomas og jeg gikk bort til baren for å kjøpe øl til oss alle tre. John ble værende igjen for å holde av bordet. Jeg bestilte og skummende øl ble tappet i tre digre plastglass. Etter at ølen var tappet gikk Thomas tilbake til bordet med glassene. Mens jeg holdt på med betalingen kom dama jeg hadde lagt merke til i terminalen bort til baren. Hun stilte seg rett ved siden av meg og bestilte en cola. Jeg var fjetret nå som hun stod rett ved siden av meg. Hun var kledd i blå jeans og en løs bluse, og så om mulig enda vakrere ut enn da jeg hadde sett henne i terminalen. Jeg tenkte at det var nå eller aldri.

"Hei!" sa jeg, "Du drikker cola i kveld?" Hun snudde seg mot meg og smilte: "Hei!" svarte hun vennlig, "Jeg drikker ikke alkohol." "Å? Jeg både drikker og røyker," sa jeg og rakte ut hånden, "Morten heter jeg forresten." "Hei Morten! Jeg heter Anette," svarte hun og tok min hånd, "Hyggelig å hilse på deg." Hennes hånd kjentes varm og glatt, og det gikk et lite støt igjennom meg da jeg tok den. Jeg kikket på henne. Hennes skjønnhet og utstråling trollbandt meg helt. Hun var pent sminket med sort eyeliner og rød leppestift. Jeg forestilte meg hvordan det ville være å kysse henne.

Vi kom i prat. Hun fortalte at hun hadde besøkt en venninne i København og nå reiste alene tilbake til Norge. Jeg tenkte over det hun hadde sagt og vurderte mitt neste trekk. At hun reiste alene kan vise seg å være en fordel, tenkte jeg. Etter at vi hadde prata litt spurte jeg om hun ville bli med over til vårt bord. Egentlig forventet jeg at hun ville svare nei. Hun kunne velge fra øverste hylle, og rufsete type som det jeg var med slitte klær og langt hår tok jeg for gitt at hun ikke ville det. Jeg ble derfor overrasket og ikke så rent lite glad da hun svarte ja.

Vi gikk sammen bort til bordet. Mens jeg stod i baren og prata med Anette hadde Thomas samlet sammen flere, både gutter og jenter. En hel gjeng satt rundt vårt bord samt bordet ved siden av og stemningen var meget lystig. Thomas og John hilste på Anette og jeg kunne se at de begge var betatt av hennes skjønnhet, især var John betatt. Da Anette og jeg hadde fått satt oss rullet jeg en rullings og fyrte den opp med lighteren.

Praten mellom Anette og meg gikk lett. Hun fortalte at hun studerte og jobbet som fotomodell ved siden av studiene. Jeg antok at hun var ett par år eldre enn jeg, og for ikke å virke uhøflig spurte jeg ikke om hennes alder. Vi fortalte hverandre om hva vi hadde gjort i København, etterhvert kom samtalen inn på vår bakgrunn. Hun sa at det nettopp var slutt mellom henne og kjæresten. "Javel? Sånt er alltid kjipt å oppleve," sa jeg. "Ja, det er ikke lett å bryte opp et forhold som har vart i fire år," svarte hun. "Og du? Har du kjæreste?" spurte hun. "Ikke for tiden," svarte jeg og tok en slurk av ølen, "Jeg har selvsagt hatt noen, men det ble aldri til noe seriøst. Iallfall ikke ennå." Hun kikket på meg. Jeg kunne ha druknet meg i hennes nøttebrune øyne. Alt ved hennes vesen virket fortryllende, og det at jeg satt og prata med henne beruset meg.

Det var stille mellom oss noen sekunder. Jeg fikk inntrykk av at hun tenkte. Så spurte hun: "Kunne du tenkt deg et seriøst forhold, da?" "Det kunne jeg, men sånt kommer ikke av seg selv helt uten videre," svarte jeg, "Jeg må møte den rette på det rette tidspunktet, og så satse." Hun kikket på meg, det virket som hun veide det jeg nettopp hadde sagt. Vi prata litt videre før hun spurte om jeg ville danse. Jeg svarte ja og vi gikk ut på dansegulvet.

Det var ei rolig låt som ble spilt og hun grep om meg, holdt meg inntil seg slik at jeg kjente hennes kropp mot min. Og det var fantastisk å oppleve. Det var som om dansegulvet ikke eksisterte, som om diskoteket ikke eksisterte, som om alt var oppfyllelsen av en drøm. Jeg danset rolig med henne og kunne knapt tro det. Det var som om tiden hadde opphørt å eksistere. Flere rolige låter ble spilt, men jeg la ikke merke til de. Det eneste jeg la merke til var at jeg holdt rundt henne og at hun holdt rundt meg.

Plutselig hørte jeg DJ´en si: "And here is one for the beauty and the freak." Det var oss han mente. Anette og jeg lo og ventet på låta. DJ´en satte på Against All Odds av Phil Collins. Vi danset, og jeg tenkte at det jeg opplevde virkelig var mot alle odds. Da låta hadde spilt ferdig gikk vi tilbake til bordet. Anette var den første som sa noe da vi hadde satt oss: "Noen ganger møter man den rette på feil tidspunkt. Iallfall opplever jeg det slik innimellom." "Hvordan da, mener du?" spurte jeg og kikket på henne. "Som jeg fortalte har jeg nettopp gjort det slutt med kjæresten og jeg er ikke klar for et nytt forhold nå. Jeg trenger tid for meg selv og finne mer ut av hva jeg vil."

Hennes ord traff en nerve inne i meg og jeg kjente at jeg ble varm. Jeg klarte ikke å svare, visste ikke hvilke ord jeg skulle bruke. Det hun hadde sagt ga meg håp, men samtidig ble jeg nedslått. Anette var stille en liten stund før hun fortsatte: "Det er noe ved deg som er annerledes, noe jeg liker. Men du gjør ting som jeg stusser endel over, som det at du hadde tenkt å tatovere deg. Tatovering gir et signal om hva slags type man er, og jeg er bare ikke typen for slike ting." "Vel, jeg er den jeg er med alle mine sider, noen gode og andre dårlige. Uansett har jeg villet være åpen og ærlig," svarte jeg.

"Og jeg liker at du er åpen og ærlig," svarte hun, "Du virker som en gutt man kan stole på. Det har fått meg til å tenke." "Jeg er yngre enn deg og har ikke erfaring med seriøst forhold," svarte jeg, "Og som du sikkert har skjønt er jeg en rufsete fyr. Sånn er det bare med meg." "Ja, jeg har skjønt det. Og det gjør deg til en annerledes gutt i mine øyne," svarte hun, "Jeg er ikke vant med din type. De guttene som jeg normalt omgås er pene og skikkelige, men de kjeder meg som regel."

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Samtalen hadde dreid seg inn på et spor som var spennende men samtidig utfordrende. Hun var som sagt ei dame som kunne velge fra øverste hylle, og det at hun i det hele tatt vurderte meg som en annerledes fyr hun likte virket utrolig. Hun reiste seg fra bordet og sa: "Jeg går og legger meg nå. Det var veldig hyggelig å prate og danse med deg i kveld. Kanskje vi sees i morgen? God natt!" "God natt!" svarte jeg og prøvde å smile så naturlig som jeg kunne, men inne i meg stormet det.

Da hun var gått snudde Thomas seg mot meg: "Jøss! Du ser ut som om du har falt ned fra månen. Hva sa hun til deg?" "Ting som har satt igang mye inne i meg, både tanker og følelser," svarte jeg. "Morten! Vi omgås vanlige jenter. Anette derimot er av et annet kaliber," sa Thomas, "Hun er ei dame vi bare kan drømme om, som vi ser på i Hollywood-filmer og sånn. Ikke la henne få deg til å miste bakkekontaken." "Jeg skal prøve å ikke miste bakkekontakten," svarte jeg, "Men jeg tenker altså mye nå. Jeg trodde ikke at dette kunne hende meg, å møte og få kontakt med ei slik dame." "Jeg skjønner det," svarte Thomas, "Og jeg håper det beste for deg."

Vi ble sittende på diskoteket til det stengte. Hele tiden tenkte jeg på Anette, og jeg ønsket inderlig at hun ville komme tilbake og sette seg sammen med oss. Det gjorde hun selvsagt ikke. Neste morgen stod jeg tidlig opp. Jeg hadde knapt fått sove den natten. Jeg tok en rask dusj og kledde meg. Thomas sov tungt og jeg ville derfor ikke vekke ham. Jeg tok på meg jakka og gikk ut i korridoren. Det var stille på båten, bare den svake lyden av motorene kunne høres. Jeg gikk opp til danserestauranten helt foran i båten. Baren hadde nettopp åpnet. Jeg gikk til baren og kjøpte en kaffe. Da jeg hadde fått kaffen gikk jeg bort til et ledig bord helt foran ved panoramavinduene og satte meg. Flere folk satt ved bordene rundt omkring og betraktet innseilingen i Oslofjorden.

Jeg drakk av kaffen og betraktet innseilingen mens jeg tenkte på Anette. Da koppen var tømt ville jeg ha frokost. Jeg gikk ned i lugaren og spurte Thomas om han også ville ha frokost. Han svarte gjespende at han ville sove videre. "Ok, da spiser jeg frokost alene," sa jeg. "Ja, bare gjør det," sa han, "Men gidder du å vekke meg i god tid før båten legger til kai slik at jeg får dusjet og stelt meg?" "Det skal jeg gjøre," lovte jeg. Jeg gikk opp i restauranten og spiste frokosten der. Da jeg hadde spist ruslet jeg ned til lugaren igjen og vekket Thomas. Han gikk i dusjen og vi avtalte å møtes på dekk når han hadde gjort seg ferdig.

Jeg gikk opp og ut på dekk. Det var mye folk på dekk nå. Båten ville legge til kai om ikke så lenge. Mens jeg ruslet rundt der på dekk så jeg plutselig Anette. Hun stod ved relingen og kikket på landskapet som båten passerte. Jeg gikk bort til henne og hilste god morgen. Hun snudde seg og smilte: "God morgen!" "Fikk du sovet godt i natt?" spurte jeg. "Ja, meget godt" svarte hun, "Enn du?" "Jeg har sovet som en stein," løy jeg og håpet at hun ikke ville legge merke til hvor trøtt jeg egentlig følte meg. "Takk for i går forresten," sa hun, "Det var hyggelig." Selv takk," sa jeg.

Jeg kunne se at hun holdt ei bok i hånden. Det var samme boka som den hun leste i da jeg betraktet henne i terminalen i går. "Hvilken bok leser du?" spurte jeg. "Det er Victoria av Knut Hamsun," svarte hun og rakte meg boka, "Har du lest den?" Jeg bladde i boka: "Ja, jeg leste den i fjor høst da jeg skulle skrive særoppgave om Knut Hamsun." "Det er en nydelig roman, men også trist," sa hun. Vi ble stående der og prate. Båten var nå inne i havnebassenget og skulle snart legge til kai.

"Har du planer for de kommende helgene?" spurte jeg. "Nei, egentlig ikke. Hvordan det?" spurte hun. "Skal vi ringes? Kunne du tenkt deg at vi går på kino eller på byen sammen før jeg skal i militæret?" spurte jeg og ventet spent på hennes svar. Det gikk noen sekunder før hun svarte: "Jeg må tenke litt på det, Morten. Som jeg fortalte i går trenger jeg tid for meg selv en stund fremover nå." "Ok, jeg forstår," svarte jeg og forsøkte å skjule hvor nedslått jeg ble over hennes svar. "Du kan gi meg ditt telefonnummer. Om vi skal ringes vil jeg ta den avgjørelsen selv." "Fint," svarte jeg. Jeg fant frem en papirlapp fra jakkelomma og skrev ned nummeret.

"Takk!" sa hun da jeg rakte henne papirlappen, "Jeg vil ikke love at jeg ringer, dette for at du ikke skal ha urealistiske forventninger. Og om jeg ringer har jeg heller ikke lovet deg noe ved det. Ok?" "Den er grei," svarte jeg. Mine tanker og følelser var blandede.  Jeg hadde fått håp, men samtidig var jeg klar over at fallhøyden var meget stor om hun ikke kom til å ringe. Videre skjønte jeg at sjansene for at det kunne bli noe mellom oss var så der.

Anette sa adjø og gikk ned for å hente tingene sine i lugaren. Jeg gikk også ned for å hente mine ting. Båten la til kai og Thomas og jeg gikk i land. Vi var iskalde da vi passerte tollen. Om vi var blitt stoppet ville det ikke ha sett pent ut for oss, både fordi vi hadde med oss for mye, samt at vi hadde med oss brennevin. Vi var begge 19 år gamle, så vi kunne ha fått skikkelig trøbbel. Men heldigvis gikk det greit. Da vi kom ut av terminalen ruslet vi gatelangs inn mot Oslo Sentralstasjon for å ta toget til Mjøndalen. På toget prata vi om turen. Vi var begge enige om at den hadde overgått alle våre forventninger. Da toget ankom Mjøndalen stasjon gikk vi av, glade for å være hjemme igjen. Der ble vi hentet av en av våres kamerater som kjørte oss hjem.

De neste dagene sneglet seg avgårde. Jeg var på jobb og tiden gikk meget langsomt. Jeg tenkte på Anette. Det var som om jeg så henne for meg og følte hennes nærvær. Thomas og jeg fortalte de andre i gjengen om turen og de gjorde store øyne. "Dæven! Hells Angels og greier! Skal si dere to har opplevd mye. Høres ut som en knall tur," utbrøt de når vi fortalte.

Uka gikk og det nærmet seg helg. Torsdag kveld satt jeg alene på rommet. Jeg hadde satt Pink Floyd Animals på stereoanlegget. Mens jeg lytta til albumet røkte jeg den ene rullingsen etter den andre og drakk sterk te. Jeg tenkte på turen med danskebåten og alt jeg hadde opplevd i København. Mens jeg satt der og lytta til Pink Floyd banket min mor på døra. "Det er telefon til deg," sa hun da jeg åpnet døra. Jeg gikk ut i gangen, satte meg i stolen og løftet røret. "Det er Morten," sa jeg. "Hei, Morten! Det er Anette," hørte jeg i den andre enden...