Konformitet - de usynlige lenker som legges på oss

Bilde fra filmen "Metropolis" (1927) - av den tyske regissøren Fritz Lang. "Metropolis" er en dystopi som skildrer et velordnet og effektivt organisert fremtidssamfunn. Samfunnet er sterkt lagdelt der bare eliten får nyte godene i frihet. Den øvrige delen av befolkningen er mer eller mindre lydige slaver hvis formål utelukkende er å arbeide. Filmen illustrerer blant annet hva som kan skje når mennesket opphører å være et individ og blir del av en større flokk. Slik sett er den en advarsel mot konformitet og konform tankegang, og en hyllest til individet. Filmen ble forbudt i flere land da den kom ut. "Metropolis" regnes i dag av folk innen filmbransjen og kritikere som en av de beste science fiction filmer som noen gang er laget.

 

 

 

"To be yourself in a world that is constantly trying to make you something else is the greatest accomplishment."

 

- Ralph Waldo Emerson

 

 

"De er ikke invivider!" slo Lasse fast mens han stumpet rullingsen i askebegeret. "Neivel? Hva er de da?" spurte Hanne. "Noe annet enn individer," svarte Lasse, "De er del av en konform masse, eller saueflokk om du vil." Hanne og vi andre som satt rundt bordet stusset over det Lasse hadde sagt. Jeg tenkte for meg selv at hans utsagn var særs interessant.

Jeg var på en fest som ble holdt i en leilighet på Majorstuen. Alle vi som var tilstede på festen var med i Studentersamfundet. Diskusjonen dreide seg om ulike ungdomsmiljøer. Lasse svarte på noe Truls hadde sagt om ungdom som drev med tagging. Diskusjonens tema var konformitet og hva det vil si å være konform. Jeg var en av deltakerne i diskusjonen, men jeg sa ikke så mye.

Det Lasse sa fikk altså meg og flere av de andre rundt bordet til å stusse. Å skulle definere ungdomsmiljøer som drev med tagging som konforme virket i første omgang underlig. Men Lasse var aldri den som kom med lettvinte utsagn uten at han først hadde tenkt en god del. Jeg spisset ører da Lasse kom med utsagnet, og jeg var spent på hvordan diskusjonen ville utvikle seg videre.

"På hvilket grunnlag vil du definere at slik ungdom er del av en konform masse?" spurte Hanne, "Hvilke kriterier bruker du for en slik definisjon?" Lasse tok en slurk av ølen og tenkte litt før han svarte: "De bruker samme kleskode og samme språk, har ens kode for atferd og ens kode for oppfatninger." Vi andre ble stille en liten stund, dvelte ved det Lasse hadde sagt.

Line var den første til å bryte stillheten mellom oss: "Når det er kriteriene for din definisjon, da er jo nesten ingen individer? Omtrent alle tilhører ett eller annet sosiokulturelt miljø med sine kleskoder, sine koder for språk, atferd og oppfatninger?" "Ja, det mener jeg at du har rett i," svarte Lasse, "Det å skulle være individ på egne premisser er såpass krevende at så og si ingen makter det."

"Har du eksempler på noen som makter det?" spurte jeg mens jeg fyrte opp rullingsen med lighteren. "Kunstnere, forfattere og fritenkere er de som kommer nærmest det å være individer, men også de har sine koder som de følger," svarte Lasse mens han jekket en ny ølflaske. "Det betyr da at alle, uansett hvem, på en eller annen måte er konforme og del av en konform masse?" fulgte jeg opp. "Ja, det vil jeg mene," svarte Lasse mens han åpnet tobakkspakken for å rulle seg en ny rullings. "Så heller ikke vi som sitter her er individer, selv om vi liker å tro at vi er det?" fortsatte jeg. "Der har du kjernen i det jeg prøver å si," svarte Lasse, "De aller fleste av oss, inkludert oss studenter, liker å tro at vi er individer, men det er altså ikke tilfelle. Vi er alle, på en eller annen måte, styrt av noe som gjør oss konforme. Det styrer oss i omtrent alt hva vi gjør, endog hva vi mener og tenker."

Alle vi som satt rundt bordet nikket. Det Lasse hadde sagt virket logisk nok. Diskusjonen var kommet til veis ende. Lasse hadde satt sluttstrek med sitt siste utsagn og praten mellom oss kom inn på andre temaer. Jeg skulle komme til å reflektere mye over denne diskusjonen i tiden som fulgte. Lasses utsagn fikk meg til å reflektere over min egen ungdomstid, samt mitt liv frem til jeg ble voksen. Ennå i dag reflekterer jeg innimellom over denne diskusjonen og det Lasse sa.

Jeg liker å se på meg selv som individ og ikke som del av en konform masse. Helt siden jeg var ungdom har jeg søkt å frigjøre meg fra det jeg mente la meg i lenker og gjorde meg konform. Jeg gikk med andre klær enn hva som var vanlig, hadde en noe rufsete stil og annen type atferd, lytta til annen type musikk, og så videre. Iallfall prøvde jeg å gjøre det i perioder, noe som til tider førte til konflikter mellom meg og mine foreldre.

Det jeg opplevde dengang var at omtrent alle mine medelever på skolen samt øvrig ungdom i hjembygda gikk med H&M klær, så på de samme programmene på TV, så de samme filmene, lytta til samme type musikk, hadde samme språk og samme oppfatninger. De som skilte seg ut i hjembygda var en gjeng vi kalte "hobbypønkerne". Det var en rufsete gjeng som lytta til hardrock og metal, gikk med slitte jeans og lærjakker, hadde langt ustelt hår, samt hadde et røft språk og en røff atferd. Jeg var del av dette miljøet en periode. Hva jeg fikk ut av det, annet enn at det åpnet mine ører for metal, er jeg usikker på.

Da jeg begynte på Blindern og kom med i Studentersamfundet opplevde jeg det som en åpenbaring av en ny verden. Der traff jeg folk som gikk i rare klær, leste bøker og seriøse tidsskrifter, oppførte seg annerledes og hadde et annet språk, og de hadde egne meninger. Det siste var det viktigste. Jeg opplevde at studentermiljøet var rake motsetningen til ungdommen i hjembygda nettopp fordi studentene hadde egne meninger. Jeg hadde hatt kontakt med studenter i Oslo mens jeg gikk på videregående, så jeg var klar over at studentermiljøet var annerledes enn miljøet på skolen. Likevel opplevde jeg Studentersamfundet som en åpenbaring.

Tida jeg var med i Studentersamfundet skulle få stor betydning for hvordan jeg forstod meg selv. Likevel var det først i ettertid at jeg ble klar over hvor stor betydning Studenteramfundet egentlig fikk for meg. Nå, mange år etter, ser jeg at denne tida bidro til å forme meg og min tenkning i vesentlig grad. Jeg ser at hvordan jeg lever i dag i høy grad er formet av denne tida, noe som også gjelder for hvordan jeg forstår meg selv. Jeg har derfor ofte reflektert over hvorvidt jeg er et fritt og selvstendig individ, eller om jeg er del av en konform masse. Og jeg er alt annet enn sikker på hva svaret er.

Jeg liker å tro at jeg er et fritt og selvstendig individ, men når jeg begynner å reflektere over dette i dybden ser jeg at det ikke er slik allikevel. Selv om jeg har kjempet iherdig for å bryte med konvensjonen og frigjøre meg fra lenkene jeg mener gjør meg konform er jeg usikker på hvor fri og selvstendig jeg egentlig ér. Når jeg betrakter meg selv ser jeg en annerledes tenkemåte og livsstil, men jeg er altså usikker på hvorvidt dette gjør meg fri og selvstendig, tross at jeg liker å tro at så er tilfelle.

Joda, jeg mener at de aller fleste er konforme og lever konforme liv, og at de ikke er klar over dette selv. Sett med mine øyne går de i samme klær, har samme språkkode og atferd, samme oppfatninger om de fleste ting, leser samme aviser og bøker, ser de samme programmene på TV, spiser samme type mat, har samme verdier, har samme moralkode, for å nevne noe. Og jeg mener at ved å være konforme er de lagt i lenker. Det får konsekvens for hva de tenker, for hva de overhodet kan tenke. Og det er lenker som de ikke er klar over er der. Hadde de vært klar over det ville mye sett annerledes ut, tror jeg.

Noe av det jeg mener legger oss i lenker og gjør oss konforme er vår moralisme. Vi nordmenn har en tilbøyelighet til å blande moral inn i det meste når noe diskuteres. Vi ser dette tydelig i media der moral går igjen. Eksemplene på dette kan ramses opp i det uendelige. Vi finner det innen felt som miljø, likestilling, økonomi, kultur, utdanning, u-hjelp, utenriks, forsvar, sikkerhet, bosetting, innvandring, sosial omsorg. Og slik kunne jeg ha fortsatt med å ramse opp felt der moral langt på vei legger premissene for diskusjonene.

Når moral bringes på banen, noe jeg mener stadig skjer, blir det vanskelig å føre en fri og åpen diskusjon. Diskusjonen, uansett hva som diskuteres, koker ned til hva som er god moral, og at det da gjelder å holde seg innafor slik god moral. På den måten får vi langt færre muligheter til å forstå komplekse samfunnsforhold fordi muligheten for fri og åpen refleksjon - under en gitt diskusjon - begrenses. I det lange løp bidrar det til å legge våres tanker i lenker og gjøre oss konforme. Det høres kanskje drøyt ut, men jeg mener at dette er konsekvensen.

Hva som måtte være alternativet til moralisme er i mine øyne fri og åpen spekulasjon. For å illustrere mitt poeng her vil jeg peke på antikkens Hellas. Dengang praktiserte grekerne noe de kalte for symposium. Et symposium var et gilde der man møttes for sosialt samvær, mat og drikke, samt underholdning i form av dans og musikk. Utover dette var det vanlig skikk at deltakerne diskuterte et oppgitt tema. Diskusjonene artet seg slik at fri og åpen intellektuell spekulasjon var mulig. Denne rammen rundt diskusjonene bidro til at deltakerne søkte å forklare verden og livet utover svarene som religionen ga. Dermed var grunnlaget lagt for filosofiens fødsel.

Dag Solstad skriver i sin Roman 1987 at "Idéene kontrollerer de tenkendes tanker." Jeg er tilbøyelig til å ha samme syn som ham. Det er vanskelig for meg å skulle se at tenkning er mulig uten en eller annen form for kontroll. Hva denne kontrollen måtte bestå av kan være flere ting, som oftest er det arven fra fortiden i en eller annen form, samt erfaringene vi gjør i våres egne liv. Hva vi er er hva vi var. Det vil si at arven fra fortiden langt på vei styrer vår tenkning. Eneste mulighet vi har til å kunne frigjøre våre tanker, i den grad det er mulig, er at vi blir klar over at det er slik. Og vi kommer aldri lenger enn det.

Forutsetningen for at vi skal kunne bli klar over at det er slik bunner i at vi har mulighet for fri og åpen intellektuell spekulasjon. Det var dette grekerne oppnådde med symposium ved at filosofien ble født. Filosofiens fødsel gjorde det mulig for dem å forstå og forklare livet og verden på en helt ny måte enn hva de kunne tidligere. Et nytt intellektuelt territorium åpnet seg for grekerne, noe som frigjorde deres tanker.

Så skal vi ha mulighet til å frigjøre oss fra lenkene som gjør oss konforme må vi først frigjøre våres tanker. For å oppnå det må vi kunne spekulere fritt og åpent, ellers er det bare ikke mulig. Dette er da forutsetningen for at vi skal kunne være frie og selvstendige individer, i den grad det er mulig innenfor rammene som arven fra fortiden setter.

 

 

Nettsider:

 

"Metropolis" (Allmovie):

http://www.allmovie.com/movie/metropolis-v32362

 

Conformity (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Conformity