Arbeidsledig

Krakket på Wall Street i 1929 står som en av de verste hendelser innen kapitalismens nyere historie. Krakket medførte omfattende arbeidsledighet med dertil sosial nød både i USA, Europa og store deler i resten av verden. Krakket var også en medvirkende årsak til at nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 med de konsekvenser det medførte. Arbeidsledighet er ikke bare en sløsing med ressurser, det virker også økonomisk, politisk og sosialt destabiliserende for et samfunn. I utgangspunktet er det et paradoks at samfunn med store uløste oppgaver samtidig kan ha vedvarende høy arbeidsledighet. Utallige økonomer har forsøkt å knekke arbeidsledighet-koden, men så langt har ingen lyktes. Det skifter i perioder mellom hva slags tiltak myndighetene setter inn for å redusere arbeidsledigheten, være seg statlige virkemidler eller satsing på markedsløsninger.

 

 

 

"More and more, conventional wisdom says that the responsible thing is to make the unemployed suffer. And while the benefits from inflicting pain are an illusion, the pain itself will be all too real."

 

- Paul Krugman

 

 

Jeg er for tiden arbeidsledig, noe jeg har vært siden 1. september 2015. Det er første gangen i mitt liv at jeg opplever å være arbeidsledig. Det er en underlig opplevelse. Jeg kan med en gang slå fast; å være arbeidsledig er alt annet enn morsomt. Istedet er det en ikke ubetydelig psykisk påkjenning. Nå har jeg kun vært ledig høsten 2015 og frem til når dette skrives (mars 2016), men jeg merker allerede at dagene er blitt tyngre og psykisk mer strevsomme.

Tross at dagene er blitt tyngre og mer strevsomme er jeg ikke lei for min situasjon og beklager den ikke. Jeg aksepterer min situasjon som noe midlertidig, iallfall håper jeg at den er midlertidig. Jeg har sterk tro på at jeg før eller siden vil få meg en ny jobb, og da vil jeg være i full fart igjen. Inntil så lenge må jeg bare smøre meg med tålmodighet og sørge for at dagene blir fylt med meningsfullt innhold.

Jeg vet at flere av dere som kjenner meg og min bakgrunn syntes det var merkelig at jeg sa opp jobben på Vinmonopolet sist sommer. Det var da også en meget bra jobb i en solid og veldrevet bedrift, derom ingen tvil. Flere av dere stilte derfor et høyst berettiget spørsmålstegn ved at jeg sa opp jobben etter 20 års tjeneste i bedriften. Til det kan jeg bare si at den formelle siden ved min oppsigelse er at jeg etter eget ønske sa opp jobben på Vinmonopolet. Den reelle siden ved min oppsigelse er mer sammensatt og problematisk. Fordi jeg er pålagt streng taushetsplikt kan jeg ikke gå nærmere inn på den bakenforliggende årsaken til at jeg sa opp jobben.

Det jeg kan si er at mobbing i arbeidslivet er et omfattende og meget alvorlig problem, især når mobbingen er systematisk og pågår over lengre tid. For de som rammes er det svært vondt å måtte oppleve. Når man står alene og ikke får hjelp. Når man ikke blir trodd av ledelsen når man varsler om mobbingen. Og når man vet at mobbingen bare vil fortsette. Hvor mange som rammes vet jeg ikke. Forskning og media har avdekket noe, men jeg antar at mørketallene her er meget store.

Videre kan jeg si at varslere i arbeidslivet er dårlig beskyttet. Det er flere eksempler på varslere som har varslet om graverende og ulovlige forhold er blitt forsøkt tiet ihjel eller presset ut av jobben, enten av ledelsen eller av kolleger. Vi er alle tjent med å ha ryddige forhold i arbeidslivet og at ulovligheter ikke forekommer. For de som velger å varsle ledelsen er det derfor en tung beslutning å ta når man er klar over at man er dårlig beskyttet. Påkjenningen i ettertid kan være så hard at ens psykiske helse settes på spill.

Å være arbeidsledig innbærer belastninger på flere måter. Først og fremst blir dagene uten meningsfullt innhold. Dagene flyter avsted i en slags monoton rytme der skillet mellom aktivitet og fritid, vanlige ukedager og helg, etterhvert viskes ut. Etter noen uker og måneder blir man passiv og sløves gradvis ned. Det er den psykiske belastningen ved det å være arbeidsledig.

Å være arbeidsledig medfører også konskekvenser på det sosiale området. Heldigvis har jeg et nettverk av gode venner og bekjentskaper. Fordi jeg har dette nettverket er jeg ikke sosialt utsatt av at jeg nå er arbeidsledig. Men hadde mitt sosiale nettverk vært avhenigig av jobben hadde det sett langt verre ut for meg. Dessverre er mange arbeidsledige ikke like heldige som det jeg er sånn sett.

Videre blir økonomien anstrengt da satsen for dagpengene ikke står i forhold til lønnen jeg fikk før. Men ikke misforstå meg her. Jeg synes det er på sin plass at jeg sliter økonomisk ved å være arbeidsledig. Det skal aldri være lønnsomt og være arbeidsledig. Det skal alltid være lønnsomt å jobbe. Det er min overbevisning og den forholder jeg meg til. Jeg vet med meg selv at fordi satsen for dagpengene er såpass lav tvinges jeg mer eller mindre til å skaffe meg en ny jobb. Hadde satsen for dagpengene vært såpass god at jeg ikke behøvde å skaffe meg ny jobb, så hadde jeg kanskje ikke vært like pågående. Derfor er det bare bra at jeg sliter økonomisk nå. Det er pisken jeg rett og slett trenger for å sette "ræva i gir".

Jeg sysler nå med ulike planer for hva jeg kan gjøre. NAV har såkalte tiltaksplasser der jeg på egenhånd kan oppsøke en arbeidsgiver og tilby min arbeidskraft. Arbeidsgiveren får tilskudd av NAV for å ha meg i jobb og betaler ikke fem flate øre selv. Hensikten med denne ordningen er å gi oss arbeidsledige mulighet for arbeiderfaring samt at vi sirkulerer i arbeidslivet, får attester og sånn. Jeg har allerede forespurt noen bedrifter i Oslo, men fått avslag. Likevel vil jeg fortsette med å oppsøke bedrifter og tilby min arbeidskraft for dem, og jeg kan bare avvente om det blir til noe.

Jeg har også opprettet en profil hos vikarbyrået Proffice og søkt på jobber gjennom byrået. Så langt er jeg ikke blitt innkalt til intervju eller tilbudt noen jobb. Jeg søker også på jobber i Oslo kommune, men til nå har det vært resultatløst. Planen min er å opprette en profil på LinkedIn. Flere av mine venner har anbefalt meg å gjøre det. Jeg håper selvsagt at det vil gi resultater etterhvert.

Fremtiden er derfor uviss, og det er ikke lett å forholde seg til. Jeg er 50 år, noe som gjør meg uaktuell i flere arbeidsgiveres øyne. Likevel har jeg tro på at jeg vil lykkes en dag. Jeg har bred erfaring innen mat og drikke samt kundebehandling, noe jeg antar er interessant for noen arbeidsgivere. Videre har jeg en god utdannelse fra Universitetet i Oslo.

Hva utkommet av dette blir vet jeg selvsagt ikke nå, men jeg håper at jeg vil få meg en ny jobb og igjen kan bruke mine egenskaper.

 

 

 

På stengunn (dikt - ukjent når skrevet)

 

De unge bjerkene i svarte byen

de står og bruser med sitt lyse løv,

som om de åndet store skogers vårluft

og ikke skorstensrøk og gatestøv

 

De løfter tappert sine tynne grener

og lar dem svaie under vårens sus

og varme seg i solens gode stråler,

som flommer inn imellom gatens hus

 

Men de blir aldri som de store trærne,

som står og suser ute i det fri.

Slik er det når man vokser opp på stengrunn

og bare har en drøm om skog og li.

 

- Rudolf Nilsen