Loven, verdier og samvittigheten

"Trial of the Apostle Paul" (1875) - maleri utført av den russiske kunstneren Nikolai Kornilievich Bodarevsky. Maleriets motiv viser apostelen Paulus som står for kong Herodes Agrippa II tiltalt for oppvigleri og for å ha fornektet gudene. Paulus er uhyre sentral for utviklingen av trosfrihet, sekularisering og moderne tenkning. I hans brev i Det nye testamente gjør han tro til en personlig overbevisning. Tro var for Paulus ikke et spørsmål om offentlig kultus, men og den troendes direkte forhold til det religiøse og guddommen gjennom sin overbevisning. Slik blir tro et spørsmål om samvittighet, og ikke om lydighet overfor en etablert offentlig kultus, ei heller etablerte sannheter, eller myndighetene om de skulle gjøre noe som strider mot ens tro. I et lengre idéhistorisk perspektiv er det ikke urimelig å hevde at Paulus legger grunnlaget for tros- og tankefrihet. Paulus syn fikk enorme konsekvenser. Uten ham ville neppe reformasjonen, renessansen og opplysningstiden ha funnet sted slik de gjorde, og da ville vår verden ha sett ganske annerledes ut enn hva den faktisk gjør i dag. Modernismen, slik vi kjenner perioden og med alt hva vi forbinder med den, ville neppe ha inntruffet slik den gjorde.

 

 

 

"Think for yourself and let others enjoy the privilege of doing so too."

 

- Voltaire

 

 

For tre dager siden - 18. desember - kåret Aftenpostens lesere Mohsan Raja til årets Osloborger for 2015. At Mohsan Raja vant kåringen kom overraskende på endel og reaksjonene uteble da heller ikke. Mange reagerte skarpt og kom med krass kritikk av Aftenposten, deriblant flere ledende kommentatorer i andre store aviser og mediehus. Grunnlaget for de krasse reaksjonene var at Moshan Raja har uttalt seg tydelig negativt om homofili i flere medier. Som muslim mener han at homofili er synd, og han begrunner sitt syn med at Koranen er tydelig på at homofili er i strid med Allahs vilje.

Diskusjonene i sosiale medier raste etter at resultatet av kåringen ble kjent og mange har gitt uttrykk for harme og avsky. Selv har jeg et ambivalent forhold til kåringen av Mohsan Raja som årets Osloborger. I utgangspunktet mener jeg at slike kåringer for det meste er sirkus og noe jeg derfor finner uinteressant å følge med på. Imidlertid har kåringen av Mohsan Raja og de krasse reaksjonene den har utløst fått meg til å tenke en god del de siste dagene. Jeg har flere tanker om kåringen, som jeg selvsagt også har flere tanker om andre ting i mitt daglige liv. Og jeg har videre flere tanker om seksuell legning, uansett hvilken "fil" vi måtte snakke om.

Det jeg tenker i utgangspunktet er at reaksjonene på kåringen av Mohsan Raja illustrerer konflikten mellom gammel og ny tid, mellom gamle og nye idéer og verdier. Slik jeg oppfatter det er dette en konflikt som har pågått helt siden modernismen ble født. Det er sikkert mulig å påvise at det har pågått en slik konflikt også før modernismen, men da jeg har for lite kunnskap til å kunne hevde noe om det på et sikkert grunnlag her utelater jeg å gjøre det.

Prinsipielt mener jeg at vi ikke må komme dithen at vi gir priser kun til folk som har meninger vi liker eller har samme meninger som vi - meninger som er allment godtatt av samtiden. Vi må kunne gi priser også til folk som har avvikende meninger, selv om vi skulle være uenige i eller mislike deres meninger. Dette prinsippet vil jeg holde fast på fordi det er, slik jeg tenker, noe av selve grunnplanken i et åpent og liberalt demokrati som vårt.

Noe av det demokratiet bygger på er at det tolererer avvikende meninger og lar de få komme til uttrykk i det offentlige rom. I motsatt tilfelle risikerer vi på en eller annen måte å sensurere bort meninger vi enten er uenige i eller misliker. Skulle noe slikt skje er vi på farlige veier. Demokratiet bygger på humane prinsipper som åpenhet, toleranse og frihet. Derom ingen tvil. Og for at demokratiet skal kunne fungere etter hensikten tillater det at avvikende meninger kommer til uttrykk i det offentlige rom. Det burde ikke være tvil om dette heller.

I Norge er diskriminering på bakgrunn av seksuell legning samt seksuell trakassering forbudt etter Lov om likestilling mellom kjønnene, eller den såkalte "Likestillingsloven" (loven trådte i kraft 01.01.14 - sjekk lenke nederst på siden). Loven er forholdsvis presis på dette punktet, selv om den gir rom for tolkning og skjønn. I praksis betyr lovens paragraf 8 at en kristen eller muslim risikerer straff i form av fengsel eller bot om vedkommende offentlig holde fast på og forsvarer tekster i Bibelen og Koranen der alle andre former for seksuell legning enn heterofili fordømmes og forbys.

For meg er det loven innebærer problematisk og jeg vil prøve å si litt om hvorfor nedenfor.

I sum er lovverket og vår mentalitet et produkt av åndsprosesser som har pågått i århundrer. I slike åndsprosesser er idéer og verdier de avgjørende faktorer. Alle idéer har et livsløp, som alt annet. De fødes, lever en stund, og dør så til slutt. Idéene som vi bygger vårt samfunn på i dag er et produkt av erfaringene generasjoner før oss har gjort. Og ingen lov er mulig uten at det ligger en et idégrunnlag bak. Spørsmålet blir da hvilke idéer og på hvilke premisser? Verdier er noe annerledes enn idéer da de gjerne har et lengre livsløp. De fødes ikke på samme måten, lever ofte betydelig lenger, og de dør ikke så lett. Sett i et slikt perspektiv illustrerer reaksjonene på kåringen av Moshan Raja konflikten som ofte oppstår mellom nyere og mer radikale idéer på den ene siden og konservative idéer på den andre siden. Eller konflikten mellom moderne og tradisjonsbundet livssyn, om man vil.

Likestillingsloven har ikke en slik historisk ballast. Loven er ikke et produkt av åndsprosesser som har pågått i århundrer, vil jeg mene, den er mer et produkt av samtiden. Sånn sett er loven tidsriktig, men fordi loven mangler en slik ballast svekkes den da også. Få vil være uenige i tanken som ligger bak loven om at diskriminering og trakassering er noe som ikke kan aksepteres. Men loven reiser flere viktige prinsipielle spørsmål, og det fordi den bygger på et moderne sekulært verdigrunnlag alene.

For det første er loven tuftet på ideologiske strømninger som har pågått i noen ti-år nå. Strømningene utgjøres vesentlig av feminismen samt tanker og idéer som kan oppsummeres i den såkalte "homsebevegelsen". I mine øyne har disse ideologiske strømingene sin forankring på venstresiden. Det betyr at loven allerede i utgangspunktet har en ideologisk slagside. For det andre er loven et klart uttrykk for moderne sekulær tankegang alene. Også dette gir loven en slagside sett i et historisk perspektiv.

For de mennnesker som har et annet verdigrunnlag enn det loven bygger på kan det derfor bli et spørsmål om samvittighet. Mennesker med en dyp personlig tro kan bli satt i en situasjon der de enten må fornekte sin tro i det offentlige rom, alternativt gjøre kompromisser som innbærer at de går på akkord med sin tro, eller presses til å tilslutte seg lovens sekulære verdigrunnlag mer eller mindre uten forbehold. Gitt dette blir det en konfrontasjon mellom det å holde fast på sin tro i det offentlige rom eller å gi slipp på den.

Både Kristendommen og Islam har dype røtter i historien, røtter som strekker seg langt tilbake i tid, lenge før modernismen ble født og blomstret opp. Begge er såkalte "bokreligioner" - religioner som bygger på bøker - og det er uproblematisk å hevde at både Bibelen og Koranen konfronterer og utfordrer vår moderne virkelighetsoppfatning på flere områder, deriblant seksualiteten. Dette gir mulige konsekvenser for hvordan en troende kan oppfatte lovverket og verdigrunnlaget som det bygger på.

Deler av vårt lovverk er i stor grad styrt av tidsånden (tidsånd forstår jeg her som strømninger som styrer den kollektive mentalitet, som er allment godtatt og akseptert i samtiden). Og det er på denne arenaen at konflikten mellom tradisjonelle verdier og moderne livssyn oppstår. Som bokreligioner har både Kristendommen og Islam en lang historie bak seg. De bærer derfor på en stor bagasje med verdier og idéer som moderne livssyn ikke er i nærheten å ha tilsvarende av. Moderne livssyn bygger vesentlig på tidsånden, og det er noe ganske annet enn århundrer med erfaring uansett hvordan man velger å se på det.

Det er i et slikt perspektiv at kåringen av Mohsan Raja og reaksjonene som fulgte blir interessant fordi det aktualiserer alle dissse spørsmålene.

 

 

Nettside:

 

Lov om likestilling mellom kjønnene (Lovdata):

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59