When I get older, loosing my hair...

"Self -Portrait With Pipe and Glass" (1887) - maleri utført av den nederlandske kunstneren Vincent van Gogh. Det sies at livet er en reise og at vi ikke vet hva målet er. Å vokse opp og bli eldre er noe de aller fleste av oss opplever, men dessverre ikke alle. I unge år er man vital og har mye livsenergi. Etterhvert når man vokser opp får man livserfaring og modnes. Jeg opplevde barndommen og ungdomstida som intens og har mange gode minner. I skrivende stund når jeg snart runder 50 føler jeg meg langt mer stabil. Og jeg synes begge deler er fint, både det å være ung og det å være voksen. Som voksen har man et annet perspektiv på mange ting og man tenker annerledes enn da man var ung. Modenhet er noe som bare kommer med alder, men vitaliteten kan bli borte. Å miste vitalitet er noe jeg selvsagt ikke ønsker. I India har de et ordtak som sier: "Mennesket dør når det er 30, og gravlegges når det er 70." Det er noe jeg for enhver pris ønsker å unngå.

 

 

"You can´t help getting older, but you don´t have to get old."

 

- George Burns

 

 

 

Jeg ble født på Rikshospitalet i København 1966, altså året da The Beatles slapp albumet Revolver og året før Sgt. Pepper Lonely Hearts Club Band ble sluppet. To viktige album i rockens historie som i manges øyne satte en standard for populærmusikk og -kultur. Jeg har levd et liv der det ofte har "eksplodert" rundt meg - derav Revolver. Videre har mitt liv til nå vært annerledes og innholdsrikt, det har ofte blåst friskt - derav Sgt. Pepper´s. Albumene er illustrerende da livet jeg har levd så langt har vært alt annet enn kjedelig og fargeløst, men snarere tvert om.

Det å vokse opp og bli eldre har fordeler, men også noen ulemper. Fordelene er blant annet at man blir moden, tenker dypere og får et bredere perspektiv. Ulempene er blant annet at vitaliteten og livsenergien etterhvert reduseres. Det er ofte blitt sagt at fremtiden hører de unge til. Det er selvsagt riktig. På den annen side har vi voksne mulighet til å se bakover. Videre får vi voksne en bedre forståelse for hva erfaring og modenhet er. Både vitalitet og modenhet er nødvendig for å kunne leve et godt liv, som også livsenergi og erfaring er det. Cluet er å kunne kombinere disse. Det er en kunst, og gevinsten er at ens eget liv blir beriket på alle plan.

Da jeg var i 20-årene hadde jeg sterke meninger om nær sagt alle ting, som vanlig er i den alderen. Det hendte ofte at det ble harde diskusjoner mellom meg og andre, mye på grunn av mine sterke meninger og steile holdninger. Jeg husker en diskusjon jeg hadde med min far om sosialismens historie og utvikling. Min far var høyreorientert sosialdemokrat, mens jeg var langt ute på venstresiden. Jeg sa noe om hva jeg oppfattet sosialismen og sosialister som. Da svarte min far: "Men! Hvis det er definisjonen av sosialisme og sosialist, da er nesten ingen sosialister?" Jeg svarte ham kontant: "Det har du rett i. Nesten ingen er sosialister."

Dengang bodde jeg sammen med min mor i Krokstadelva i Nedre Eiker kommune. Jeg hadde et meget godt forhold til vår nabo. Han var en voksen kar i midten av 40-årene og jeg var stadig var på besøk hos ham. En av grunnene til at jeg fikk dette forholdet til ham var at han lærte meg å like blues. Han prøvde også å få meg til å like poesi. Dessverre var jeg ikke så veldig mottakelig for poesi da. Men blues fikk han meg til å like. Jeg husker at han hadde en gedigen platesamling, og mange av LP´ene i samlingen var blues. Jeg var ofte hos ham når han hadde frivakt fra jobben. Da hentet han noen flasker med kald øl fra kjøleskapet, satt ei bluesskive på stereonalegget, og satte seg ned i stua sammen med meg. Vi rulla hver vår rullings, drakk av ølen, og så kom praten igang. 

En kveld jeg var hos ham prata vi om Beatles og The Stones. Jeg sa noe om hvordan jeg oppfattet forholdet mellom de to bandene. Akkurat hva jeg sa husker jeg ikke nå, men jeg må ha virket meget bastant fordi min nabo repliserte: "Ja, når jeg var i 20-årene trodde jeg også at jeg visste alt." Og jeg husker at jeg tenkte: "Jamen, jeg vet jo det som trengs å vite." Når jeg tenker tilbake på dette nå kan jeg ikke la være med å humre over min umodne holdning som jeg hadde dengang.

Noen år senere, da jeg var i psykiatrien, var jeg en kveld innom Den Gamle Major på Majorstuen. Jeg var i begynnelsen av 30-årene dengang. Der havna jeg sammen med noen voksne folk som drakk øl og prata sammen. Den ene fyren som satt der ved bordet var veldig lei seg. Kona hadde forlatt ham fordi hun hadde funnet en annen mann. Han fortalte at hun ville skilles. Han var ikke beruset, men jeg kunne se at øynene hans var blanke av tårer. Vi prata sammen, han og jeg, og han fortalte blant annet at han likte Evert Taube.

Jeg prøvde å si noe til ham som kunne være til trøst. Da svarte han: "Kloke ord du kommer med. Du har tydeligvis tenkt en god del?" Så fortalte jeg ham om min bakgrunn i psykiatrien. Da svarte han: "Å oppleve slike ting er forferdelig, og jeg kan bare ane hvor vondt du må ha hatt det og kanskje ennå har det. Men du skal ikke se bortifra at din erfaring med psykisk lidelse vil komme godt med senere i livet." "Hvordan da?" spurte jeg ham. "Det er slik for de aller fleste av oss at vi trenger å oppleve noe skikkelig traumatisk for å få åpnet øynene for en god del ting i livet. Om vi bare lever og har det godt hele tiden er det store sjanser for at våre øyne aldri vil bli åpnet. I så fall ville vi være blinde, og vi ville misforstå hva livet er og ikke er."

Ett par år senere var jeg i Danmark. Det var om sommeren og jeg ferierte i vårt sommerhus ved Gilleleje på nordkysten av Sjælland, ikke så langt unna Helsingør. En kveld var jeg innom Gilleleje Havnekro. Der møtte jeg to voksne kvinner som viste seg å være norske. De var begge i midten av 40-årene. Hun ene fortalte meg at hun tok hovedfag i nordisk på Universitetet i Oslo. Jeg fortalte om fagene jeg hadde tatt på universitetet. Hun var intelligent og svært givende å prate med. I tillegg var hun overmåte vakker og tiltrekkende. Det ble svært så trivelig mellom oss, og etterhvert noe intimt. Hun la blant annet den ene hånden sin på mitt ben, og hun strøk meg over håret. Jeg skal ikke nekte for at jeg håpet det ville bli noe den kvelden. Men etter en stund sa hun: "Morten! Jeg har visst flørtet litt for mye med deg i kveld. Jeg beklager, men jeg er en voksen kvinne, og du er så ung i forhold. Du bør finne deg en dame på din egen alder."

Summen av disse fire korte fortellingene er at de alle fikk meg til å tenke over hva det vil si å være ung kontra det å være voksen. Min far fikk meg til å innse hvor begrenset mine politiske oppfatninger var fordi jeg trodde at jeg hadde rett i nær sagt alt. Min nabo fikk meg til å innse hvor umoden jeg var fordi jeg trodde at jeg visste det som var å vite. Fyren jeg prata med på Den Gamle Major fikk meg til å innse at jeg hadde mye av livet foran meg. Og dama jeg møtte på Gilleleje Havnekro fikk meg til å innse at til tross for at jeg var i midten av 30-årene, så var jeg fremdeles ung.

Nå er jeg altså blitt 50 og kommet over midtveis i livet. Når jeg betrakter mitt ansikt i speilet på baderommet om morgenen kan jeg se rynker rundt øynene, at huden er litt ru, samt at jeg har fått gråstenk i håret og skjegget. Jeg tar det som tegn på levd liv, men det er også tegn på at årene har gått. Kroppen er blitt mer stiv enn hva den var før, og bevegelsene er ikke lenger like myke. Men! Jeg merker at jeg er blitt roligere til sinns enn hva jeg var før, noe som er en klar fordel.

Det sies at man blir mer tolerant med årene. Jeg håper iallfall at jeg er blitt det. Videre sies det at en manns beste alder er mellom 40 og 60. Det er meget mulig. Jeg opplever at det å være voksen har kvaliteter som jeg ikke vil være foruten. Jeg har gjort erfaringer som selvsagt har formet meg, erfaringer som jeg ikke hadde da jeg var ung. Erfaringene gjør selvsagt at jeg tenker annerledes enn da jeg var ung. Jeg opplever ting annerledes, ser ting annerledes, oppfatter ting annerledes. og jeg føler på en annen måte.

Det er en enorm forskjell på det å være i 20-årene og være 50. Vi modnes alle gjennom livet, og forhåpentligvis blir vi noe klokere. Mange kommer etterhvert til ro og lever stille liv. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ønsker noe slikt. Jeg ønsker ikke å bli en treg og kanskje litt satt gubbe. Jeg ønsker å bevare vitaliteten jeg hadde som ung, iallfall i den grad det er mulig. Jeg ønsker å bevare livslysten, begjæret, hungeren, gløden, latteren, driftene......you name it! Om jeg klarer det kan bare tiden vise. 

Feiringen av min 50-års bursdag vil finne sted på den irske puben Dubliner i Oslo fredag 19. februar og det braker løs kl. 19. The Whisky Bar, byens beste whiskybar, ligger vegg i vegg med Dubliner, så alt skulle ligge til rette for en knall bursdagsfeiring. Åpen invitasjon er gitt på Twitter og jeg håper at så mange som mulig kommer, iallfall mange nok til at feiringen blir heidundrende. 

 

 

Nettsider:

 

The Dubliner:

http://www.dubliner.no/

 

The Whisky Bar:

http://www.thewhiskybar.no/