Brun bar - eller om sjelen

"The Absinthe Drinker" (1901) - maleri av den tsjekkiske kunstneren Victor Oliva. Maleriet får fint frem essensen i det å henge på en brun bar (eller café i dette tilfellet). Mannen i maleriet er åpenbart ensom, og den grønne fe gir ham sitt selskap i hans fantasi. Tidligere fantes det utallige brune barer både i Norge og ellers i Europa der man kunne drikke ulik type brennevin for en ikke altfor dyr penge samt røke tobakk. De brune barene har mye av sitt opphav i kaffebarene som dukket opp i Europa på 1700-tallet. Der drakk man kaffe, leste aviser og bøker, og samtalte om tidens aktuelle politiske og kulturelle temaer. De brune barene videreførte dette og ble et eget kulturelt fenomen. På en brun bar kunne man være den man ville. Det var ingen kleskode, man drakk og røkte, og man kunne flørte hvis man ville. Man kunne henge for seg selv ved bardisken, eller menge seg med andre folk i lokalet. Slike brune barer var for vanlige folk, og for de som ikke følte seg veltilpasset med å være pene og pyntelige til enhver tid. Mange diktere og kunstnere har skildret brune barer i sine verker, som med dette berømte maleriet av Victor Oliva.

 

 

 

"I went to the worst of bars hoping to get killed but all I could do was to get drunk again."

 

- Charles Bukowski

 

 

Det er mørk natt mens jeg skriver dette. Jeg har skjenket skotsk maltwhisky i det tunge whiskyglasset og fyrt opp pipa. En tung og søtlig eim av whisky og pipetobakk henger rundt meg her jeg sitter. Jeg tar en slurk av whiskyen og kjenner at det brenner behagelig i munn og svelg. Tom Waits er satt på stereoanlegget, og hans hese og sørgmodige stemme gir en lun atmosfære her i stua. Mens jeg drikker av whiskyen og patter på pipa kommer minner til meg fra brune barer og kneiper som jeg vanket på. Det er gode minner og de gir meg en følelse av nostalgi.

Sist gang jeg var på en ordentlig brun bar må ha vært da jeg var i Praha for noen år siden. Jeg har vært i Praha flere ganger, og hver gang jeg er i byen oppsøker jeg steder der bare de lokale folka vanker. Praha var dengang uberørt av helsehysteriet som pågikk i Norge og andre vest-europeiske land, slik at byen hadde mange brune barer og kneiper. Eller det kan ha vært da jeg var i Berlin. Også Berlin var uberørt av helsehysteriet da jeg var i byen sist gang. Jeg husker at jeg vandret gatelangs i byen om kveldene og stakk innom lokale barer som kun var beregnet på folka som bodde i nærområdet. Der fikk man godt tysk øl, tung tobakksrøk hang i lokalene, og det var lett å komme i kontakt med folk.

Eller det kan ha vært Amsterdam. Også Amsterdam hadde mange brune barer og kneiper de gangene jeg var i byen. Ett av mine favorittsteder i byen er Bourbon Street der det spilles live blues og rock musikk. Jeg husker at Bourbon Street hadde en lun atmosfære, man fikk doble drinker, og man kunne røke tobakk inne. Et annet sted som jeg også stakk innom var studentpuben, som ligger noen steinkast fra sentralstasjonen. På studentpuben vanket det selvsagt mange studenter som studerte ved byens gamle universitet, men også andre rufsete folk vanket der. Der kunne man røke inne. Og man fikk nydelig mat. Jeg husker ennå duften av varm olje, hvitløk og krydder som bredte seg fra det lille kjøkkenet. Videre fikk man godt øl, og selvsagt fikk man doble drinker om man ville ha.

Det er vanskelig å gi en generell karakteristikk av en brun bar eller brun kneipe da de er såpass ulike. Men noe går likevel igjen. En brun bar eller kneipe er et sted der brennevinet er billig og man kan røke tobakk inne. Stedet er slitent, har gjerne flisebelagt gulv samt tre- eller murvegger, belysningen er dempet (gjerne med kulørte lamper), og en eim av brennevin og tobakk henger i lokalet. De som vanker på slike steder er vanlige folk, men gjerne av det litt rufsete slaget.

I tillegg til Praha og Berlin kan jeg legge til Mexico City. Da jeg var i Mexico City for ett par år siden sammen med min tidligere kjæreste Paula vrimlet det av brune barer og kneiper der, og jeg var innom noen slike steder under en rangel jeg hadde i byen. Under min rangel havnet jeg på brune steder som på mange måter hadde likhetstrekk med de europeiske barene og kneipene som jeg hadde vært på, men de var likevel umiskjennelig meksikanske. Jeg husker at jeg fikk tequila som smakte helt annerledes enn den man får på Polet her hjemme i Norge. Videre husker jeg den tunge duften av eksklusiv cigar som hang i lokalene.

Og jeg husker 80-tallet godt. Det var lenge før røykeloven kom, og før avgiftene på alkohol ble skrudd til himmels av myndighetene. Jeg og mine kamerater vanket dengang på Dickens, som var Drammens beste ølbule. På Dickens fikk man godt AASS øl i vanlige halvlitersglass. Fjonge ølglass med stett fantes ikke dengang. Det var også ulik type brennevin i baren på Dickens til de som ville ha. Jeg husker stedet som trivelig, jovilat, upretensiøst og uhøytidelig. Veggene var murbindingsverk, tykke trebjelker var i taket, bordene var i tungt mørkt tre, benkene og stolene det samme, på veggene hang bilder av kjente Drammens-folk som pleide å være innom der (blant annet Jonas Fjeld), bardisken var i mørkt tre, og lampene hadde kulørte skjermer. Vi vanket altså endel på Dickens dengang, og jeg har savnet stedet etter at jeg flyttet inn til Oslo.

I Oslo fant jeg ikke tilsvarende steder som Dickens. De jeg fant var Waterfront, Den gamle Major, samt ett par andre steder. Men det var ikke det samme da jeg ikke hang sammen med mine kamerater lenger. På begynnelsen av 90-tallet var jeg engasjert i Studentersamfundet og vanket endel på den gamle puben på Blindern, som forsåvidt var et greit sted. Jeg begynte etterhvert å vanke på byens blues- og rockebarer, mest på Muddy Waters, So What og Elm Street, noen år senere på Club Blue Monk. Oslo hadde flere bra klubber dengang der band spilte live musikk. Dessverre er mange av disse klubbene borte nå.

Da røykeloven kom ble mye endret. Røykeloven satte en effektiv bom for det som var av brune barer og kneiper i byen. Selv om flere av disse stedene fortsatt eksisterer er selve ånden og kulturen borte nå. Videre er det ikke mange brune klubber igjen i byen der det spilles live musikk. Trenden på mange steder nå er glattpolert musikk og man får øl i fjonge glass med stett. Får man vanlige ølglass er det ikke lenger halvlitere på de fleste stedene, men 0,4 glass. Og man får ikke lenger whisky servert i tunge whiskyglass, men i små visstnok elegante glass med stett. Og selvsagt er eimen av tobakk helt borte. Istedet lukter det kjemisk rent av såpemidler, og atmosfæren er stort sett pen og pyntelig.

Skal man oppleve en brun bar eller kneipe i byen må man lete lenge og godt, og det er slettes ikke sikkert at man finner noen. Men enkelte slike steder finnes likevel, tross myndighetenes iherdige forsøk på å få samtlige fjernet. Jeg kjenner til noen steder i byen der man ennå kan få doble drinker, der man kan røke tobakk inne, og der øl tappes i vanlige halvlitersglass. Disse stedene er esoteriske (beregnet kun for innvidde), så man slipper ikke inn om man ikke er godt kjent av vertskapet. Det sier seg selv at slike klubber er underground. De tilhører byens undergrunnsmiljø, og jeg håper inderlig at de kan fortsette med å drive sin virksomhet.

 

 

 

Blå Himlen Blues

 

Jag älskar skuggan på Blå himlen bar

Jeg går dit och dör en bit, en bit varje dag

Här dansar oskulden som glittrande guld

Bland trasiga hjärtan dränkta i sorg

 

Här kan man andas, om du glömt bort hur man andas

Här kan man älska, om du glömt bort hur man älskar

 

Jeg älskar fablernas månskenscafé

Här är gråteskornas kvarter

Jag skjöljer ner alla vintrar som vart

Här är synden en ovärderlig skatt

 

Å, det finns inget rent kvar, det finns inget rent

Det finns inget som kan kallas for smak

 

Här sitter Venus och ser ut å´ fått nog

I en underbart barnförbjuden pose

Och min grogg liknar en laddad pistol

När jag sjunger en Blå himlen blues

 

Så jag kan andas, för jag glömt bort hur man andas

Så jag kan älska, för jag glømt bort hur man älskar

 

- Joakim Thåström

 

 

 

Nettsider:

 

Bar (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Bar

 

Oslo Pub Guide:

http://www.oslopubguide.com/index.html