Den farlige friheten

Bildet viser Johan Gutenberg sammen med noen av sine medarbeidere som ser på det første ferdige trykket fra trykkpressen (utført av ukjent kunstner - årstall ikke oppgitt). Mellom 1440 og 1450 oppfant gullsmeden Johan Gutenberg trykkpressen bestående av løse skrifttyper som kunne masseprodusere både skrifter og bøker. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten var et vannskille i Europas historie. Tidligere hadde bøker vært meget kostbart, men med trykkpressen til Gutenberg ble bøker og skrifter raskt mye billigere. Det medførte at vanlige lesekyndige mennesker kunne anskaffe seg bøker og tilegne seg kunnskaper som før var forbeholdt eliten. Fordi bøker ble lett tilgjengelig utløste det etterhvert dramatiske endringer i Europas sosiale og politiske orden med virkning helt opp til våre dager. Reformasjonen, renessansen og opplysningstiden fulgte i kjølvannet. Den franske revolusjon - regnet som den viktigste hendelsen i Europas moderne historie - hadde neppe funnet sted om Gutenberg ikke hadde funnet opp boktrykkerkunsten.

 

 

 

"Freedom is never voluntarily given by the oppressor; it must be demanded by the oppressed."

 

- Martin Luther King jr.

 

 

Det var en lørdag ettermiddag. Jeg var på besøk hos far og vi hadde nettopp spist middag sammen. Etter middagen satte vi oss i stua. Far slo på radioen. Han og jeg ville lytte til en sending om Berlinmurens fall som hadde funnet sted uken i forveien. Da sendingen var ferdig og far hadde slått av radioen var jeg tankefull. Far satte seg i den dype lenestolen og begynte å stappe pipa. Berlinmurens fall var overalt i nyhetsbildet dengang. Både TV, radio og aviser var fulle av sendinger, reportasjer og artikler om denne skjellsettende hendelsen. Den kalde krigen var høyst trolig over og Europas fremtid virket åpen.

"Uten Gorbatsjov hadde Berlinmuren neppe falt," sa far mens han fyrte opp pipa. "Hvordan da, mener du?" spurte jeg. Far tok ett par drag av pipa mens han kikket på meg, tenkte seg om noen sekunder før han svarte: "Med Glasnost og Perestrojka utløste Gorbatsjov en veldig prosess blant vanlige mennesker i Sovjetunionen og Øst-Europa som fikk de til å tro at frihet er mulig. Når en slik prosess er satt igang i et helt folk som har vært undertrykket i lang tid lar den seg ikke stanse. Gorbatsjov må ha innsett på forhånd at hans liberale reformer ville medføre omfattende sosiale og politiske endringer i Sovjetunionen, men jeg tror ikke at han forutså Berlinmurens fall."

"Hva gjorde Gorbatsjov egentlig?" spurte jeg, "Hva var det han utløste?" Igjen tenkte far seg om noen sekunder før han svarte: "Godt spørsmål. For oss som opplever dette i øyeblikket er det vanskelig å overskue og forstå de langtrekkende konsekvensene av det Gorbatsjov har gjort. Det som kan sies er at han har bidratt avgjørende til å myke opp forholdet mellom øst og vest, noe som høyst trolig vil avslutte den kalde krigen i den aller nærmeste fremtid. Han har også reorientert Sovjetunionens utenrikspolitikk overfor Øst-Europa, noe som gjør at landene der har fått langt friere tøyler enn hva tilfellet var før han kom til makten. Ved å gjøre dette har han utløst en prosess som trolig vil medføre diktaturers fall i en rekke land, både i Øst-Europa og andre deler av verden."

"Hvordan fikk han til det?" spurte jeg far og ventet spent på hans svar. "Det tvang seg mer eller mindre frem. Sovjetunionen var kommet farlig nær økonomisk kollaps og noe måtte gjøres for å unngå det. Russerne er ikke stupide slik de ofte blir fremstilt som i vestlig media, men tvert om intelligente. Flere av de største dikterne innen verdenslitteraturen kommer fra Russland og de leses av mange russere, for å ta det som et eksempel. Russerne må ha skjønt at de var sjanseløse overfor den omfattende militæroppbyggingen som president Jimmy Carter igangsatte på slutten av 70-tallet, som så Ronald Reagan videreførte da han var president. De hadde rett og slett ikke økonomisk ryggrad til å møte amerikanernes militæroppbygging og har derfor måttet melde pass i kappløpet."

Jeg tok en slurk av colaen, tenkte over det far hadde sagt og spurte: "Var det derfor amerikanerne rustet såpass kraftig opp? For å knekke russerne og slik vinne den kalde krigen?" "Blant flere årsaker, ja. Etter revolusjonen i Iran og ydmykelsen den medførte for USA må amerikanerne ha tenkt at de måtte ta noen grep. USAs posisjon i Midtøsten og Gulfen var blitt alvorlig svekket etter revolusjonen. Og det kunne ikke amerikanerne tillate å få utvikle seg videre, både med tanke på de svære oljeforekomstene i området og interessene amerikanerne har, men selvsagt også med tanke på Israel." "Klassisk stormaktspolitikk, med andre ord," sa jeg. "Ja, det er korrekt," svarte far.

Det far hadde sagt utløste en tankeprosess i meg. I flere uker etter samtalen tenkte jeg over det han hadde sagt, og jeg gjør det ennå i dag. Noen år senere begynte jeg på Universitetet i Oslo. Mitt første fag var statstvitenskap der jeg tok mellomfag (den gamle ordningen). Etter statsvitenskap tok jeg så historie mellomfag. Da jeg tok statsvitenskap og historie lærte jeg at stormaktspolitikk ikke er noe nytt fenomen innen verdenshistorien. Det visste jeg forsåvidt fra før av, men med statsvitenskap og historie fikk jeg utvidet mine kunnskaper og forståelse i betydelig grad.

Stormaktspolitikk har eksistert helt siden de første kjente sivilisasjoner i Mesopotamia og videre opp igjennom historien, helt frem til våre dager. Babylonerne, fønikerne, assyrene, egypterne, perserne og romerne bygde alle svære riker, og det er innlysende at de ikke kunne ha bygd disse rikene uten å ha utført stormaktspolitikk i en eller annen form. I det vesentlige bygger stormaktspolitikk på å ha nødvendig makt til å kunne sikre seg interesser innenfor det man definerer som sine interessesfærer. Det skjer ofte, men ikke alltid, på bekostning av mindre land eller stater.

Histore kan selvsagt leses og forstås på ulike måter og man bør være varsom med å generalisere. Men ett går likevel igjen i all historie, som er forholdet mellom makt og frihet. Alle samfunn til alle tider har vært hierarkiske, noe som også er tilfellet i dag. Det er kanskje en dristig påstand fra min side, men det ser ut til at all form for menneskelig relasjon på en eller annen måte er basert på hierarkier. Man finner hierarkier overalt, i familiforhold, mellom kjærester og venner, mellom kolleger på arbeidsplassen, mellom naboer, i lokalsamfunnet, innad i byer, mellom byer, og mellom land. Med hierarkier følger uunngåelig maktstrukturer, og som vi vet er makt alltid ujevnt fordelt. Noen har alltid større makt enn andre, enten intellektuell, psykisk eller fysisk makt. Og makt brukes i nær sagt alle sammenhenger, enten bevisst eller ubevisst.

Frihet er avgjort annerledes av natur enn makt, noe som gjør frihet uvurderlig. Frihet er på mange måter det motsatte av makt, eller maktens direkte motsats om man vil. Fordi det er slik skaper det en vedvarende spenning mellom makt og frihet, som ikke lar seg nøytralisere så lett. Spenningen mellom makt og frihet har alltid vært der i historien. Og denne spenningen vil fortsette med å være der i fremtiden, om mennesket da ikke skulle endre sin natur radikalt, men det tror jeg neppe vil skje. Så vi må bare forholde oss til at det er slik. Vi har ikke andre muligheter, om vi skal være helt nøkterne og realistiske.

Slik jeg leser og forstår historie kan idéen om frihet forklare alle de viktigste hendelser, prosesser og omveltninger. Eksemplene er mange, som filosofiens og vitenskapens fødsel i antikkens Hellas, kristendommens fødsel og spredning, Romerrikets oppløsning og fall, kirkens posisjon under middelalderen, oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, fremveksten av universitetene, reformasjonen, renessansen, opplysningstiden, den franske revolusjon, den industrielle revolusjon, fremveksten av borgerskapet og arbeiderklassen på 1800-tallet, første og andre verdenskrig.

Fordi makt har et iboende potensial for vilkårlig bruk må den alltid balanseres med frihet. Makt må også alltid balanseres med rett, ellers er vi alle raskt ute på meget tynn is. Det må være slik fordi vi kommer ikke utenom at makt er latent farlig for oss mennesker. Makt bygger alltid på overlegenhet og styrke, aldri på underlegenhet og svakhet. Videre bygger makt alltid på posisjon, være seg formell eller uformell. Det innebærer et stort potensiale for undertrykkelse og utnyttelse, noe som også gjøres. All vår erfaring og det vi vet om historien er at undertrykkelse og utnyttelse forekommer i betydelig grad. Å skulle benekte eller ufarliggjøre det ville være nonsens.

Frihet på sin side er noe vi aldri kan definere uttømmende. De som forsøker å definere frihet uttømmende har misforstått både historien og filosofien, etter min mening. Den tyske filosofen Immanuel Kant mente at frihet er transcendental, altså at frihet overskrider efaringen. Ifølge ham er frihet noe vi bare kan forestille oss i vår tankeverden eller spekulere over i fantasien. Jeg er enig med Kant her. Vår mulighet til å oppleve og erfare frihet er kun delvis og begrenset. Vi har ikke mulighet til å oppleve og erfare frihet fullt ut, slik denne verden engang er skrudd sammen. Frihet er derfor noe man alltid må søke om man vil oppleve og erfare den, men man vil aldri "komme helt i mål".

Det gjør at ingen filosofisk retning, ideologi eller religion har monopol på idéen om frihet. Idéen tilhører alle, uansett sosial stand, posisjon i samfunnet, status, hudfarge, kjønn eller alder. Videre tilhører idéen alle uansett hvilken overbevisning man måtte ha. Den tilhører liberalister vel så mye som sosialister, konservative vel så mye som radikale, noe jeg synes er betryggende å vite. Idéen om frihet kan da leve og blomstre, og slik utvikle seg videre i fremtiden. Og den vil utvikle seg videre, for idéer er noe som ikke lar seg kontrollere av noen som helst, uansett hvem det måtte være. Idéer er av natur frie, slik tanken også er fri, og kan aldri legges i lenker. Fordi idéen om frihet er fullstendig fri er den også tilgjengelig for alle mennesker overalt, når de får høre om den og eventuelt tror på den.

Og det er kanskje nettopp derfor frihet er farlig..............farlig for de som besitter makt og bruker den.

 

 

 

I fengslet -

 

Men er vi ikke fanger alle? I vår egen celle sitter vi, alene, lukket inne er vi.

     Somme tider kommer de andre til oss, vi ser dem og hører dem. Men vi vet at de skal gå igjen, gå og bli borte.

     Noen av oss stanger pannen mot veggen. Noen slår hendene til blods mot den stengte døren. Noen venter. Men alle teller vi skrittene våre fra vegg til vegg, så mange kan jeg gå, hit men ikke lenger kan jeg komme, her er muren, min mur, reist av naturens lov, av skjebnen. Så langt rekker evnene dine, kraften din, du menneske.

     Og tankene kjemper for hverandre og mot hverandre i cellen sin.

 

- Nini Roll Anker

 

 

 

Nettside:

 

"Free will" (Internet Encyclopedia of Philosophy):

http://www.iep.utm.edu/freewill/