Gleden over et annet menneske

Å være sammen med et annet menneske og oppleve gjensidig kjærlighet kan ikke lignes med noe annet. Det er sagt at kjærlighet forutsetter frihet og at det ikke er mulig å elske under tvang. Jeg synes det er opplagt. Noe av det aller fineste ved et forhold er at man vever sitt eget liv inn i et annet menneskes liv og at vedkommende partner gjør det samme overfor en. For de aller fleste begynner et forhold med umiddelbar tiltrekning. Etterhvert utvikler moden kjærlighet seg, om man er heldig. Noe av cluet med å kunne ha et levende og godt forhold er å holde noe av flammen ved like og ikke ta hverandre for gitt. Det skal ofte ikke så mye til, men små hverdagslige ting som det å dele en kopp kaffe sammen om morgenen, gi hverandre klemmer, holde hverandre i hånden, lytte når den andre har noe å si, dele tiden med hverandre. Et godt forhold vil alltid måtte bygge på gjensidig respekt og beundring, ellers vil det lett kunne visne og dø selv om man fortsatt er sammen.

 

 

 

"Den kjærleik som aldri vart liv, som aldri vart anna enn ein draum, kan vere den varigste."

 

- Haldis Moren Vesaas

 

 

"Når du møter jenter, Morten, så er de i utgangspunktet interessert. De vil gjerne bli kjent med deg. Noen vil også kanskje bli sammen med deg. Men når du åpner munnen og begynner å prate er det du sier så annerledes og spesielt at de rygger unna og ser på deg som rar." Knut tok en slurk av ølen og kikket på meg, så etter om jeg hadde fått med meg det han hadde sagt. "Tja, det er kanskje sånn," svarte jeg, "Jeg kan nok gjøre jenter jeg møter skeptiske, men jeg bløffer ingen. Jeg prøver alltid å spille med åpne kort, selv om jeg måtte tape på det."

"Det kan du ikke overfor jenter alltid," sa Tom, "Jenter liker gutter som smigrer og sjarmerer dem. Gutter som sier ting til dem som de liker å høre. Iallfall i den innledende fasen." "Jeg vet sannelig ikke? Er ikke så sikker på om et forhold er greia for meg nå," svarte jeg. "Du liker da jenter? Og synes du ikke det er fint å være sammen med dem?" sa Ronny. "Joa, men jeg er for ung. Ennå er jeg bare 20 år gammel og nettopp ferdig med militæret. Jeg vil finne mer ut om hva jeg vil videre fremover med mitt liv. Synes at det for tidlig å skulle innlede et forhold som kan utvikle seg til noe større," svarte jeg. "Ja, du er den du er, Morten, men det skal sies at Knut har rett. Som regel er det slik at når vi er på fest eller møter jenter i andre sammenhenger, så får vi andre jenter mens du og noen ganger Knut sitter alene igjen med hver deres øl og lurer på hva faen skjedde," sa Trygve.

Vi var hos Tom. Det var en lørdagskveld og vi hadde sett en videofilm sammen. Etter filmen kom praten mellom oss igang, og som vanlig dreide praten seg raskt inn på jenter. Vi satt der i TV-stua med øl og potetgull. Det var den indre kjernen i gjengen, som var Knut, Tom, Ronny, Trygve og jeg. Jeg husker denne kvelden veldig godt, mest fordi det Knut hadde sagt traff meg som en hammer. Jeg visste at han hadde helt rett, og det gjorde meg litt vondt. Knut ville ikke noe vondt med det han sa, men han var åpen overfor meg. Som en god venn sa han det jeg trengte å høre, ikke det jeg likte å høre. Mine andre venner gjorde likedan.

Bare noen få uker etter denne kvelden skulle jeg møte henne som ble min første ordentlige kjæreste. Vi møttes på et diskotek i Drammen ei helg. Jeg hang i baren med en øl og kikket på folka på dansegulvet. Mens jeg hang der kom ei nydelig jente og stilte seg opp ved siden av meg. Hun skulle bestille en øl. Hun var litt lavere enn jeg, hadde langt blondt hår som gikk helt ned til korsryggen, var pent sminket, og hadde skjønne blå øyne. Hun var kledd i slitte blå jeans og en løs hvit bluse. Jeg sa hei til henne. Hun svarte med et vennlig hei tilbake.

Da hun hadde fått sin øl snudde hun seg mot meg og vi kom i prat. Jeg rakte ut min hånd: "Morten her!" Hennes hånd kjentes varm og glatt mot min håndflate, og det var godt å holde den. "Beate her!" svarte hun. "Hyggelig å hilse på deg, Beate!" sa jeg. "Takk! Det samme!" svarte hun. "Hvor gammel er du?" spurte hun. "Jeg er 20, nettopp ferdig med militæret og jobber nå på AASS Bryggeri," svarte jeg. "Aha!" sa hun, "Vel jeg er 23, er ferdig med høgskoleutdanning og jobber nå som leder for en liten bedrift her i Drammen. Er du sammen med noen?" "Kun mine venner," svarte jeg "Enn du?" "Jeg er sammen med noen av mine venninner," svarte hun.

Praten mellom oss fortsatte. Hun fortalte at det var blitt slutt mellom henne og hennes kjæreste for noen måneder siden. Han var i slutten av 20-årene. De hadde vært sammen noen år, og slik hun beskrev ham forstod jeg at hun ennå savnet ham. Da diskoteket skulle stenge spurte hun om jeg ville være med hjem til henne. Hjertet mitt gjorde et byks. Selvsagt ville jeg da det. Vi ruslet sammen til drosjeholdeplassen på Bragernes Torg, fikk tak i en drosje og satte oss inn.

Og jeg kommer aldri til å glemme den natten...

Selv om det var en one night stand opplevde jeg den som veldig fin. Neste dag gikk vi på Cafe Picasso for å spise der. Mens vi satt der og spiste maten som vi hadde fått servert spurte hun meg om hvordan jeg oppfattet at et forhold er. "Jeg vet ikke? Jeg har lite erfaring med forhold? De jentene som jeg har vært sammen med til nå har for det meste vært roting på fester og slikt. Men jeg var sammen med tre jenter mens jeg var i militæret. Den ene var jeg sammen med i nesten et halvt år," svarte jeg.

"Hvordan opplevde du det?" spurte hun. "Jeg var ærlig overfor dem hele tiden. Gjorde det klart allerede fra starten av at jeg var soldat, at vi kunne ha det gøy sammen så lenge jeg var i militæret, men når jeg dimiterte var det også slutt. De godtok det," svarte jeg. "Og det gikk bra?" spurte hun videre og kikket forskende på meg. "Ikke helt," sa jeg, "Hun jeg var sammen med et halvt år forelsket seg. Da jeg skjønte det gjorde jeg det slutt med en gang. Hun tok det hardt, gråt endel og sånn. Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten akkurat da. Snarere tvert om." "Men du lurte henne iallfall ikke. Og det var bra at du gjorde det slutt når du skjønte at hun var forelsket. Ellers kunne du lett ha gjort det mye værre for henne," sa hun.

Jeg nikket, tok en slurk av colaen og kikket på henne. Hun var veldig vennlig overfor meg og jeg kjente at jeg var iferd med å like henne ganske så mye. "Og hvordan oppfatter du at et forhold er?" spurte jeg etter noen sekunders stillhet mellom oss. Hun la kniven og gaffelen rolig fra seg på bordet, så meg rett inn i øynene og sa: "Et godt forhold er det å kunne spille seg ut overfor sin partner. Det er å være elsket som den man er, tross de feil og mangler man måtte ha. Det er å føle seg trygg og vite at han er der, også når ting butter imot, som de noen ganger gjør." Jeg lyttet til det hun sa og lot ordene hun hadde brukt synke i meg.

"Kunne du tenke deg å være min venn?" spurte hun så. Jeg ble forfjamset over hennes spørsmål. Hadde ikke ventet en slik vending av samtalen. "Er ikke jeg litt ung for deg, da?" svarte jeg med å spørre, "Du har jo vært sammen med en gutt som er flere år eldre enn jeg? Og du har erfaring som jeg mangler?" "Ja, jeg vet, og hvis vi blir sammen er det en utfordring. Men jeg er villig til å ta den utfordringen. Jeg liker deg allerede godt og føler meg vel i ditt nærvær. Kan vi ikke bare se det litt an? Se hvordan det utvikler seg mellom oss? Og så bestemme oss når vi føler at tiden er inne?" sa hun. "Det vil jeg gjerne," svarte jeg. "Da vil jeg ha en klem!" svarte hun med et smil. "Det skal du få," sa jeg.

Beate og jeg ble sammen og hun var min første ordentlige kjæreste. Å være sammen med henne er noe av det fineste jeg har opplevd når det gjelder jenter. Fordi hun var tre år eldre enn jeg og hadde erfaring med forhold var hun sikker og trygg, og det langt mer enn hva jeg var. Jeg lærte mye av henne. Vi hadde timelange samtaler der vi snakket om bøker og musikk. Selvsagt kranglet vi innimellom, men vi var også gode til å skvære opp med hverandre.

Å være sammen med henne seksuelt var som en åpenbaring. Tross at jeg hadde vært sammen med ei voksen dame da jeg var i militæret som var åtte år eldre enn jeg regner jeg Beate som min første store kjærlighet også på det seksuelle området. Hun ga seg helt hen, strøk meg over håret og hvisket mitt navn mens vi elsket. For meg var det overveldende å kunne elske med Beate som jeg var forelsket i. Aldri før hadde jeg opplevd noe tilsvarende. Og det har jeg ikke gjort siden heller. Jeg har hatt flere kvinner i mitt liv. Som regel har det vært korte sporadiske forhold der vi ikke har blitt veldig godt kjent med hverandre. Kun Paula var jeg sammen med i tre år. Også forholdet til Paula regner jeg som noe av det fineste jeg har opplevd i mitt liv.

Det spesielle med Beate var at hun beveget meg dypt i mitt indre. Hun fikk meg til å føle meget sterkt, som hun også fikk meg til å tenke. Hun var meget klok og sa stadig ting til meg som jeg ikke hadde tenkt over før. Vi var sammen frem til den neste sommeren da jeg gjorde det slutt. Hun begynte å snakke om barn og det gjorde meg både usikker og nervøs. For meg var det altfor tidlig med barn og derfor uaktuelt. Vi snakket sammen om det. Det ble noe snørr og tårer, og så bestemte vi oss for å bryte forholdet.

I ettertid, når jeg nå tenker tilbake på Beate, står hun for meg som ei av de fineste jentene jeg noen gang har møtt. Hun beveget min sjel og det vil jeg alltid komme til å huske. Det er noe unikt i det at sjelen beveges. Og hun gjorde det altså overfor meg.

 

 

Something

 

Something in the way she moves

attracts me like no other lover

something in the way she woos me

 

I don´t want to leave her now

you know I believe and how

 

Somewhere in her smile she knows

that I don´t need no other lover

something in her style that shows me

 

Don´t want to leave her now

you know I believe and how

 

You´re asking me while my love grow

I don´t know, I don´t know

you stick around now it may show

I don´t know, I don´t know

 

Something in the way she knows

and all I have to do is think of her

something in the things she shows me

 

Don´t want to leave her now

you know I believe and how

 

- George Harrison