Den uendelige historien...

Den magiske lampen - fra "1001 natt". Fortellingen i "1001 natt" går ut på at en ånd slippes fri fra lampen når den blir gnidd på og man får oppfylt sine ønsker. "1001 natt" består av mange fortellinger som er vevet inn i hverandre. Fortellingene har ingen moral, noe som ellers er vanlig innen fortellertradisjonen, men er kun ment for fornøyelsen skyld. Likevel er "1001 natt" blant verdens mest utbredte fortellinger. Opphavet til fortellingen per er indisk mytologi. som så utviklet seg videre til sagn, eventyr, diktning og historie. Fortellinger er på ulike nivåer og av ulik type, alt fra de simpleste vitser til store komplekse fortellinger om livet og kosmos slik vi finner de i ulike religioner og i epos. Fortellinger er kjernen i enhver form for menneskelig kommunikasjon og brukes hver eneste dag av alle mennesker over hele verden.

 

 

 

"Come then, and let us pass a leisure hour in storytelling, and our story shall be the education of our heroes."

- Plato

 

 

"Det ser ut til at mennesket ikke klarer å forholde seg til begreper i tilstrekkelig grad, men trenger fortellingen for å kunne fortolke og forstå livet og verden." Jeg var på jobb og holdt på med å ekspedere kunder. Vedkommende som nettopp hadde sagt dette kikket på meg og ventet på mitt svar. Vi hadde begynt å samtale om filosofi og diktning. Han var professor i idéhistorie på Universitetet i Oslo. En av de store guruene i miljøet der. Fordi jeg kjente igjen professoren hadde jeg spurt ham om hva han tenkte om forholdet mellom filosofi og diktning. Han tok spørsmålet på strak arm og vi fikk da vår samtale.

Dette er mange år siden nå. Jeg jobbet dengang som ekspeditør på Vinmonopolets butikk på Majorstuen. På den tiden lå butikken i bygningen rett foran T-banestasjonen, rett ved siden av hovedinngangen til selve stasjonen. Det var en diskbutikk av den gamle ordningen og ikke selvbetjent slik alle Vinmonopolets butikker er blitt til i dag. De gangene jeg fikk muligheten til det innledet jeg en kort samtale med kundene i butikken. Og det hendte ikke så rent sjelden at jeg fikk en slik mulighet. Mange av kundene så ut til å sette pris på at jeg gjorde det, som denne professoren i idéhistorie, og tok seg tid til å samtale med meg. Det syntes jeg var gjevt fordi Vinmonopolet på Majorstuen da jeg jobbet der hadde mange spesielle og originale kunder, alt fra landskjente folk på Universitetet, NRK-journalister, sentrale politikere som stortingsmedlemmer og forhenværende statsråder, forfattere, kunstnere, forskere, kjente journalister i de store riksdekkende avisene, til en porno-stjerne fra USA som av og til var i Norge. Især husker jeg porno-stjernen. Hver gang han var innom butikken for å handle trakk de unge jentene som jeg jobbet sammen med seg tilbake på lageret. Der på lageret snakket de lavt sammen om hvor ekkelt de syntes det var at han kom. Det ble da til at enten jeg eller en annen av mine vokse kolleger ekspederte ham.

Samtalen med den ovennevnte professoren skulle jeg komme til å huske da det han sa brant seg inn i min bevissthet. På den tiden tok jeg idéhistorie grunnfag på universitetet. En av bøkene som jeg la opp på egenhånd - som del av pensumet - var Historie av Herodot. Historie er en meget sentral bok innen den vestlige kulturkrets da den regnes som starten på historiefaget som sådan. Historie er konstruert som en fortelling om krigen mellom grekerne og perserne. Boken kan ikke i dag regnes som vitenskap eller filosofi, den er noe annet og noe helt særegent. Slik boken er skrevet er den en sammenblanding av myter, fortellinger og sagn, men den har også en form for vitenskapelige observasjoner og analyser. Det som gjorde at Historie fikk slik avgjørende effekt for ettertiden var at Herodot som en av de aller første opererte med selve idéen om historie. Det unike ved Historie er at Herodot som den første historieforteller henviser til ulike kilder og drøfter disse. Dette gjorde at boken ble startskuddet på historiefaget slik vi kjenner faget i dag.

Etter Herodot tok romerne opp hansken. Romerne utmerket seg ikke innen filosofi eller vitenskap, men de hadde flere eminente forfattere som skrev både krønikere og historiebøker. Så rullet snøballen videre opp igjennom middelalderen helt frem til våre dager. I dag regnes historie som en av de meste sentrale disipliner innen humaniora. Historiefaget er en mellomting mellom fortellinger og vitenskapelige analyser. Det særegne ved faget er at det alltid er basert på kilder i form av skrevne tekster. En historiker skal alltid kunne henvise til kilder i sine tekster. Hvis ikke regnes ikke det hun eller han har skrevet som historie, men som noe annet. Faget er fremdeles under utvikling og ser ut til å nærme seg samfunnsvitenskapene mer og mer.

Jeg har alltid vært opptatt av fortellingen, men uten å være fullt ut klar over det selv. Da jeg var barn leste farmor fortellinger fra ulike bøker for meg. Fortellingene som hun leste kunne være eventyr av H.C. Andersen og Asbjørnsen & Moe, videre bøker av Anne Cath. Vestly samt bøker av Charles Dickens som var tilpasset for barn. Jeg satt på hennes fang mens hun leste og lyttet spent. Ved å lese for meg sådde hun et frø i mitt sinn. Frøet skulle siden vokse til å bli min sterke fascinasjon for både fortelling og fortellertradisjon.

For mange år siden da jeg jobbet som sivilarbeider på Informasjons- og Dokumentasjonsavdelingen på NORAD (IDOK) så jeg filmen Den uendelige historien (filmens originaltittel er The Neverending Story). Grunnen til at jeg jobbet som sivilarbeider var at jeg nektet videre militærtjeneste etter Gulf-krigen i 1991. Jeg måtte da ta denne tjenesten, men stod fritt til å jobbe der jeg selv ønsket. Etter å ha ringt rundt og spurt flere idelle og humanitære organisasjoner og institusjoner i byen fikk jeg jobb på IDOK. Der jobbet jeg de fire månedene som siviltjenesten varte.

Både Den uendelige historien og jobben på IDOK skulle sette varige spor i meg. Den uendelige historien er en engelsk barnefilm som kom på kinoene i 1984. Filmen handler om en liten gutt som er besatt av å lese bøker. Fordi han leser så mye bøker som han gjør drømmer og fantaserer han mye på dagtid, noe som går ut over hans skolearbeid. En dag når han er innom en bokhandel kommer han over en meget spesiell bok. Innehaveren av bokhandelen advarer mot boken, men det får gutten bare til å tyvlåne den. Når gutten kommer hjem går han opp på loftet der han kan være for seg selv mens han leser boken. Han åpner den og begynner å lese.

Boken er virkelig spesiell, slik innehaveren av bokhandelen sa. Mens gutten leser blir han regelrett dratt inn i fortellingen og blir dens hovedkarakter. Han kommer til Fantasia, en magisk og fantastisk verden som er i ferd med å tilintetgjøres. Det blir guttens oppgave å redde Fantasia fra tilintetgjørelsen. Fantasia er menneskenes fantasi og derfor en fantastisk verden uten grenser. Årsaken til at Fantasia er iferd med å tilintetgjøres er at menneskene ikke lenger tror på sin fantasi og sine drømmer. Mot slutten av filmen lykkes det gutten å redde Fantasia. Det gjør han ved å tro på sin egen fantasi.

Den uendelige historien er en hyllest til fortellingen og fantasien. Videre er filmen en hyllest til barnlig forestillingsevne. Filmen ga meg svært mye da jeg så den dengang jeg jobbet som sivilarbeider. Jeg har gjensett filmen flere ganger siden og synes ennå at den gir meg noe. Det skulle vise seg å bli svært gunstig for meg at jeg så Den uendelige historien mens jeg jobbet på IDOK. Jobben innebar dokumentering og arkivering av NORAD-rapporter. De aller fleste rapportene var av vitenskapelig art. Da flere av rapportene var konfidensielle hadde ikke alle sikkerhetsklarering til å lese de, heller ikke jeg. Det kom an på hvor konfidensielle de var. De rapportene jeg hadde klarering til å lese ga meg innblikk i NORAD-prosjekter i ulike land. Videre fikk jeg innblikk i intern kritikk av NORAD-prosjekter gitt av folk som jobbet i direktoratet.

Flere av dokumentene som jeg leste var faglige og hadde dermed et teknisk språk. Av den grunn virket de knusktørre på meg, men likevel syntes jeg at de var interessante. Fordi jeg leste disse rapportene samtidig med at jeg var sterkt grepet av Den uendelige historien tenkte jeg mye på fantasien og vitenskapen, og om forholdet mellom disse to. Og jeg tenkte mye på fortellingen som sådan. Det jeg mente å se var at mange av rapportene som jeg leste var fortellinger selv om de var faglige og hadde et teknisk språk. De var skrevet av folk som hadde bakgrunn fra ulike vitenskapelige disipliner, som sosialøkonomi, sosiologi, historie, statsvitenskap, juss, og især sosialantropologi. Selv om rapportene var vitenskapelige i formen syntes jeg at mange av de var skrevet som fortellinger. Det fikk meg til å reflektere mye over hvilken posisjon fortellingen per se har for oss mennesker. Jeg reflekterte mye rundt dette dengang og har fortsatt med det siden.

Ennå i dag er jeg opptatt av fortelling og fortellertradisjon, og jeg reflekterer en god del over dette. Videre er jeg ennå i dag fascinert av fortellinger, enten når jeg leser eller ser filmer. Og jeg kan ennå i dag se Den uendelige historien og oppleve at jeg får utbytte av filmen. Dette sier meg at jeg trenger fortellingen for at mitt sinn skal kunne fungere, endog for at jeg skal kunne fungere som menneske. Uten fortellingen ville jeg trolig ikke ha vært istand til å fortolke og forstå livet og verden, som nettopp var poenget til professoren jeg samtalte med på Vinmonopolet på Majorstuen for mange år siden...

 

 

 

Arabian Nights

Oh, I come from a land, from a faraway place
Where the caravan camels roam
Where it's flat and immense
And the heat is intense
It's barbaric, but hey, it's home

Oh, I come from a land, from a faraway place
Where the caravan camels roam
Where they cut off your ear
If they don't like your face
It's barbaric, but hey, it's home

When the wind's from the east and the sun's from the west
And the sand in the glass is right
Come on down stop on by
Hop a carpet and fly
To another Arabian night

Arabian nights, like Arabian days
More often than not
Are hotter than hot
In a lot of good ways

- Allan Melvin Merkin/Howard Ashman

 

 

 

Bøker og mening

Lesing er en mental og emosjonell kreativ prosess for meg. Når jeg leser ei god bok gir det meg glede. Videre blir jeg beveget og stimulert. Men det viktigste er likevel at boka tilfører meg mening. Det er sagt at ingen kan leve i det tomme rom. Jeg tror det er riktig. At vi opplever livet som meningsfullt er helt avgjørende for oss mennesker. Mange har fått kjenne på at livet oppleves som meningsløst og vet hvor tungt det er. Vi finner da mening på ulike måter. Lesing av bøker er en av dem. Og det er noe av det verdifulle med bøker; at de tilfører oss mening både under og etter lesingen.

 

 

 

"Literature is language charged with meaning."

- Ezra Pound

 

 

 

A Book

There is no frigate like a book
To take us lands away,
Nor any coursers like a page
Of prancing poetry.
This traverse may the poorest take
Without oppress of toll;
How frugal is the chariot
That bears a human soul!

- Emily Dickinson

 

 

 

Nettside:

 

Literary Periods, Movements, and History (The Literature Network):

http://www.online-literature.com/periods/