Brevet om kjærlighet

"St. Paul the Apostle" (ikke oppgitt når utført) - maleri av den franske barokk kunstneren Claude Vignon. Paulus´ første brev til korinterne ble trolig skrevet i Efesos omkring år 55 e.Kr. under en misjonsreise som han hadde der. I brevet tar han opp flere sentrale spørsmål som menigheten i Korint var opptatt av. Videre tar han opp gryende splittelse i menigheten forårsaket av stridigheter som hadde gjort seg gjeldende. Han behandler moralske og sosiale spørsmål, hvordan gudstjenesten skal utføres, hvordan menigheten skal forholde seg til interne tvister, hva som er ren og uren mat, behandlingen av fattige, feiringen av nattverden samt ekteskap, samliv og seksualitet. Gjennom hele brevet gir han klare råd om hvordan menigheten bør forholde seg til slike ting. Paulus skriver også om forholdet mellom falsk og sann kunnskap i brevet. Og han tar opp faren for blind tro, eller det vi vil kalle for fanatisme. Kapittel 13 er enestående innen den vestlige kulturkrets´ åndshistorie og blitt legendarisk. Her skriver Paulus om hvordan han forstår kjærlighet. Kapittelet kalles ofte for "Kjærlighetens høysang".

 

 

 

"Så lenge eg veit du vil koma iblant, som no over knatrande grus, og smile glad når du ser meg stå her, skal eg ha ein heim i mitt hus."

 

- Halldis Moren Vesaas

 

 

Som jeg har fortalt tidligere var Bibelen en av de viktigste årsakene til at jeg maktet å holde håpet oppe da jeg var i psykiatrien. Først og fremst Jobs bok, men også andre bøker i Bibelen ga meg det jeg trengte for at jeg skulle klare å komme meg igjennom min psykiske lidelse.

Det er sagt at håpet er det siste som dør. Jeg var heldig og hadde håp alle årene jeg var i psykiatrien, selv om håpet var syltynt noen ganger. Jeg så hva som skjedde med de som mistet håpet. Øynene deres sluknet og flere av dem begikk selvmord.

Når man er helt på bånn, når livet oppleves som meningsløst og tomt, når man har en vedvarende og dyp smerte inni seg, når alt svinner, er det ett som står igjen. Det som står igjen er troen på kjærlighet. Slik var det for meg. Jeg tror det er slik for mange andre som har opplevd å miste grunnfestet i livet.

Troen på kjærlighet ble ankeret jeg trengte for å kunne overleve. Fremdeles i dag er denne troen mitt anker.

Her kommer en artikkel om hvordan jeg oppfatter kjærlighet.

 

 

 

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
          men ikke har kjærlighet,
          da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
          
Om jeg har profetisk gave,
          kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
          om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
          men ikke har kjærlighet,
          da er jeg intet.
          
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
          ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
          men ikke har kjærlighet,
          da har jeg ingen ting vunnet.
          
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
          
Kjærligheten tar aldri slutt.
          Profetgavene skal bli borte,
          tungene skal tie
          og kunnskapen forgå.
          

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
          
Men når det fullkomne kommer,
          skal det som er stykkevis, ta slutt.
          
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
          Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
          
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
          da skal vi se ansikt til ansikt.
          Nå forstår jeg stykkevis,
          da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
          
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
          Men størst blant dem er kjærligheten.

 

- Paulus´ første brev til korinterne, kapittel 13

 

 

 

Nettside:

 

1. Chorintians 13 Bible Commentary (av Matthew Henry - Christianity com):

http://www.christianity.com/bible/commentary.php?com=mhc&b=46&c=13