Da jeg tok toget hele veien fra Bodø til København

Det var da jeg var i militæret at jeg tok toget hele veien fra Bodø til København. Det er den lengste togturen jeg noen gang har tatt. Først tok jeg nattoget fra Bodø til Trondheim sammen med de andre gutta i troppen. Så tok jeg dagtoget fra Trondheim til Oslo. I Oslo overnattet jeg hos min far før turen gikk videre med dagtoget til København. Normalt reiste vi soldater med fly når vi hadde permisjon. Denne gangen ble det altså en togtur på oss. Togturen opplevde jeg som veldig fin. Vi festet på nattoget til Trondheim. På forhånd skaffet vi oss rikelig med drikke og hadde det gøy den natten på toget. Turen til Oslo var bra da jeg kunne betrakte det flotte landskapet som toget kjørte igjennom. Turen til København var også veldig fin. Jeg møtte ei alle tiders tysk jente på toget som jeg pratet med nesten hele veien ned til byen.

 

 

 

"My heart is warm with the friends I make, and better friends I'll not be knowing. Yet there isn't a train I wouldn't take. No matter where it's going."

 

- Edna St. Vincent Millay

 

 

 

On The Departure Platform

We kissed at the barrier; and passing through
She left me, and moment by moment got
Smaler and smaler, until to my view

        She was but a spot;

A wee white spot of muslin fluff
That down the diminishing platform bore
Through hustling crowds of gentle and rough
        to the carriage door.

Under the lamplight's fitful glowers,
Behind dark groups from far and near,
Whose interests were apart from ours,
        She would disappear,

Then show again, till I ceased to see
That flexible form, that nebulous white;
And she who was more than my life to me
        Had vanished quite . . .

We have penned new plans since that fair fond day,
And in season she will appear again -
Perhaps in the same soft white array -
        But never as then!

- "And why, young man, must eternally fly
A joy you'll repeat, if you love her well?"
—O friend, nought happens twice thus; why,
        I cannot tell!

- Thomas Hardy