Når han møter henne, eller omvendt

Kurtise er høyst vanlig når to mennesker møtes og liker hverandre så godt at de prøver ut muligheten for å bli sammen. Det er mye psykologi i det og blir ofte sammenlignet med spill, enten sjakk eller kortspill. Uttrykk som "gjøre et godt trekk", "gjorde et dårlig trekk", "spille kortene riktig" eller "spilte kortene feil" er velkjente i den sammenhengen. Kurtise må normalt til for å vekke interesse utover vanlig bekjentskap. Det kan enten være gjensidig og gå begge veier, eller fra den ene parten til den andre. Som oftest er det forventet at han skal kurtisere henne, men ikke alltid.

 

 

 

"It´s a sad and beautiful world!"

- Roberto, Down By Law

 

 

"Det fine med deg, Morten, er at du aldri gjør deg til for at andre skal like deg. Du er deg selv uansett hvem du omgås og er sammen med, også overfor oss jenter." Lisbeth knuste sigarettsneipen i askebegeret og lente seg bakover i stolen. "Takk! Hyggelig sagt av deg," sa jeg og tok en slurk av den mørke ølen som jeg drakk av. Vi satt ute på Schous plass med hver vår øl. Hun drakk en lys lager-øl. Jeg drakk en mørk porter som gikk bra til pipa. Det var en fin ettermiddag. Selv om det var blitt noe sent på dagen stod sola ennå høyt på himmelen. Det var indian summer og høsten virket langt unna.

"Ikke noe å takke for. Det er jo sånn du er. Du gjør deg ikke til kameleon på noen måte. Gir blanke i det som er trendy innen klesmote, men kler deg som du vil. Er deg selv i alle sammenhenger, bruker språket som du har fra oppveksten i hjembygda, og prøver ikke overbevise oss jenter om at du er en kul og interessant fyr," sa hun. "Det har du trolig rett i," sa jeg og tok ett par rolige drag av pipa. "Det er derfor vi som er dine venner liker deg, fordi vi vet at du ikke bløffer om deg selv på noen måte. Men det har en ulempe, som er at du kan gå glipp av fine muligheter," sa hun og kikket på meg. "Det gjør jeg sikkert," sa jeg og tok et nytt drag av pipa.

"Vi jenter forventer at dere gutter skal bruke sjarme overfor oss for at vi skal bli interessert, og kurtise er helt nødvendig da. Kall oss gjerne selvsentrerte, men det er sånn vi er når det kommer til stykket." Hun gjorde en liten kunstpause før hun fortsatte. "Du har vært singel for det meste, og det er flere grunner til det. En viktig grunn er årene du var i psykiatrien. En annen viktig grunn er, tror jeg, at du ikke gjør det som er nødvendig for å få deg en kjæreste. Du kler deg som regel i slitte lærjakker, utvaska jeans og t-skjorter, er ubarbert og har halvlangt uflidd hår, og skoene trenger stadig å pusses. Helt greit! Det er deg og din stil. Men de fleste jentene som du møter tenker antakelig at du ser shabby ut."

Nå var hun i slaget. Jeg flirte fordi jeg visste at mer ville komme, og det gjorde det. "Hvor mange kjærester har du hatt, Morten?" spurte hun. "Det har vært noen opp igjennom årene," svarte jeg. "Ja, men bortsett fra Paula. Hvor lenge klarte du å holde på dem?" fortsatte hun. "Ikke særlig lenge egentlig," svarte jeg og tok en ny slurk av den kraftige porter ølen. "Hva tror du grunnen til det var?" spurte hun. Jeg fyrte opp pipa på ny, tok et dypt drag, og tenkte på det hun hadde spurt meg om. "Vi var ikke noe for hverandre," svarte jeg så etter noen sekunder. "Er du helt sikker på det?" spurte hun og tok frem en sigarett fra sigarettpakken som lå på bordet foran henne. Jeg rakte henne fyrstikkesken. "Nei, sikker kan jeg ikke være, men vi passet jo ikke sammen," svarte jeg. Hun strøk en fyrstikk og fyrte opp sigaretten. "Og det var fordi...?" spurte hun og blåste røken rolig ut.

"Tja? Innimellom bryter min stil og væremåte med hva folk forventer og aksepterer, som du vet," sa jeg og rettet meg opp i stolen. "Jeg går aldri på akkord med hvem eller hva jeg er for å få jenter til å like meg. For meg er det et tegn på svakhet. Når jeg møter ei jente finner jeg som regel ut av om det er noe på gang mellom oss. Er noe på gang ser jeg tingene an. Jeg vil gjerne at hun tar initiativet til å innlede kontakt. Dette fordi jeg foretrekker jenter som tar initiativ selv. Jenter som forventer å bli vartet opp av gutten og at det er han som skal ta alle nødvendige initiativ er ikke min greie." "Jeg vet at du tenker slik. Vi har pratet om dette før. Det er bra at du ikke går på akkord med hvem eller hva du er for at jenter skal like deg, men da må du også ta med på kjøpet at mange ikke viser interesse og trekker seg. Å innlede et bekjentskap som kan føre til forhold er tilpasning. Det kommer du ikke utenom. Da må du gjøre kompromisser. Noen ganger harde kompromisser. Kjører du for mye solo-løp reduserer du dine muligheter," sa hun. Jeg overveide det hun hadde sagt, og sa så: "Det har du nok helt rett i. Det samsvarer iallfall med min erfaring med jenter så langt." Hun nikket ettertenksomt.

"Vi har sittet her lenge nå," sa hun. "Jeg begynner å bli temmelig øm i baken. Ikke helt komfortable disse enkle trestolene her." "Ja, vi har sittet her en god stund. Også jeg begynner å bli øm i baken. Det var veldig fint å treffe deg igjen og få denne praten," sa jeg og kikket på armbåndsuret. "Hvor skal du etterpå?" spurte hun. "På Cinemateket hadde jeg tenkt," svarte jeg. "Jaha! Og hvilken film har du tenkt å se?" spurte hun nysgjerrig. Hun hadde samme sans for smalfilm og kunstfilm som det jeg hadde. Vi hadde ofte pratet om film sammen, så jeg visste at hun ville like filmen som jeg skulle se. "Filmen er Down By Law av Jim Jarmusch," svarte jeg. "Så kult! Jeg skulle likt å ha blitt med deg. Det er en av mine favoritt filmer. Den er fantastisk godt laget. Tom Waits, John Lurie og Roberto Benigni spiller utrolig bra i filmen," sa hun og strålte opp i et bredt smil.

"Enig i det. Down By Law er virkelig noe for seg selv. Det var den første filmen av Jim Jarmusch som jeg så, og min interesse for ham ble vekket da. Siden har jeg sett mange av hans filmer. Især liker jeg åpningsscenen i filmen der Tom Waits låta Jockey Full Of Bourbon spilles. Låta sitter som et skudd til filmens bærende tema om det å være på bånn og ikke fikse livet helt, men samtidig gi full gass for det man tror på og mener er viktig og gripe muligheten for frihet. Det var faktisk Down By Law som gjorde at jeg fikk øynene opp for Tom Waits i sin tid," humret jeg. "Jim Jarmusch er helt spesiell som regissør. Ikke mange regissører har oppnådd samme høye status og likevel insistert på å lage lavbudsjett kunstfilmer som det han gjør. Han har fått flere generøse tilbud fra Hollywood, men har avslått alle til nå. Det står respekt av slikt. Viser at han er villig til å betale prisen det koster for å være en selvstendig filmkunstner. Ikke alle har styrken til det. De fleste ville nok ha latt seg lokke av berømmelsen og alle pengene som følger med da, gå på kule fester i Hollywood, menge seg med sexy divaer, og ellers leve et high society liv," sa hun. Den hånlige undertonen i måten hun sa det på var ikke til å ta feil av.

"Helt enig. Godt oppsummert om Jim Jarmusch. Det er forøvrig slik jeg tenker om kurtise," sa jeg, "at enten er man tvers igjennom seg selv uansett hvem man er sammen med, eller så gjør man seg til kameleon for å bli likt av jenter. Gjør man seg til kameleon er det igrunnen å selge seg selv for å tiltrekke seg jenters interesse. Og det vil jeg bare ikke gjøre. Hvis man istedet er konsekvent seg selv må man jo betale prisen for det. Det sier seg selv. Men da har man mulighet til å ta nødvendig frihet for å kunne leve og ikke bare være. For frihet får man aldri gratis. Frihet er noe man må ta, og det kan koste blod, svette og tårer. Jim Jarmusch har oppnådd høy anerkjennelse som filmkunstner da han er kompromissløs i måten han lager sine filmer på. Fordi han har avslått de generøse tilbudene fra Hollywood har han beholdt sin frihet som alternativ filmkunstner. Dermed kan han fortsette med å gjøre det han har gjort hele tiden, som er å lage kunstneriske spillefilmer med tydelig stempel av ham. Og i dag regnes han jo som en av USAs viktigste avantgarde regissører," sa jeg.

"Hm? Være kompromissløs og gå for det ekte og frihet, og da være villig til å betale prisen det koster? Det er en spennende tanke!" sa hun og smilte mot meg. Vi reiste oss fra bordet og ga hverandre en klem. "Og du rusler hele veien hjem?" spurte jeg. "Ja, jeg rusler hjem. Været er jo strålende. Sola skinner og det er behagelig varmt. Dessuten vil en spasertur skjerpe appetitten min til middagen," svarte hun. "Jeg rusler ned til sentrum. Har ennå god tid før filmen begynner," sa jeg. Hun tok på seg sorte solbriller og sa: "Det var faktisk tankevekkende det du sa om Jim Jarmusch. Om det å være kompromissløs som kunstner slik han er, og så sammeligne det med kurtise og risikoen for at man selger seg selv for å få jenters interesse." "Kunstnere må jo være kompromissløse for å kunne skape noe genuint. Den største trusselen mot kunsten i vårt samfunn i dag er ikke sensur, men kommersialisering som markdet legger opp til. At kunst blir omgjort til gjenstand for tilbud og etterspørsel med forringelse i kunstnerisk verdi som det innebærer. Det er en utfordring som enhver kunstner må takle. Iallfall hvis vedkommende skal kunne regnes som seriøs," sa jeg. "Jeg er helt enig i det. Men faren er at man risikerer å bli overlatt til ensomhet. Mange kunstnere er ensomme. De har en eksentrisk væremåte som gjør at de ikke passer inn i det velordende A4 samfunnet som vi andre lever i. De har sin frihet, men også ensomheten," sa hun. "Ja, det har de," svarte jeg.

"Vi sees igjen om ikke så lenge?" spurte jeg. "Ja, bare ring meg når det passer, så avtaler vi noe," svarte hun. "Fint! Da gjør jeg det," sa jeg. "Takk for nå, Morten! Det var veldig ålreit å treffe deg igjen og få denne praten. Ta nå godt vare på deg selv! Og hygg deg med Down By Law på Cinemateket. La filmen inspirere deg i kveld slik den ville ha inspirert meg om jeg hadde sett den sammen med deg," sa hun. Vi ga hverandre nok en klem. Hun rettet på solbrillene, snudde seg og begynte å gå oppover gata. Jeg ble stående å se etter henne der hun gikk. Da hun hadde gått noen meter vinket hun til meg. Jeg vinket tilbake til henne. Så strøk jeg en fyrstikk og fyrte opp pipa. Og mens jeg ruslet nedover mot byen nynnet jeg på Jockey Full Of Bourbon... 

 

 

 

Jockey Full Of Bourbon

Edna Million in a drop dead suit
Dutch Pink on a downtown train
Two dollar pistol but the gun won't shoot
I'm in the corner on the pouring rain
16 men on a deadman's chest
And I've been drinking from a broken cup
2 pairs of pants and a mohair vest
I'm full of bourbon, I can't stand up

Hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone
Hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone

Schiffer broke a bottle on Morgan's head
And I've been stepping on the devil's tail
Across the stripes of a full moon's head
Through the bars of a Cuban jail
Bloody fingers on a purple knife
A flamingo drinking from a cocktail glass
I'm on the lawn with someone else's wife
Come admire the view from up on top of the mast

Hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone
Hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone

I said, hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone
Hey little bird, fly away home
House is on fire, your children are alone

Yellow sheets in a Hong Kong bed
Stazybo horn and a Slingerland ride
To the carnival is what she said
A hundred dollars makes it dark inside

Edna Million in a drop dead suit
Dutch Pink on a downtown train
Two dollar pistol but the gun won't shoot
I'm in the corner on the pouring rain

Hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone
Hey little bird, fly away home
Your house is on fire, your children are alone

- Tom Waits 

 

 

 

Nettsider:

 

Down By Law (Cult Projections)

http://www.cultprojections.com/essentialviewing/down-by-law

 

What Makes an Independent film "Independent"? (Lights Film School):

https://www.lightsfilmschool.com/blog/what-is-an-independent-film