11. okt, 2017

"Svanhild" av Henrik Ibsen - premiere på Grusomhetens Teater 17. oktober 2017

 

"Hvor meget er det ikke i Dem som maa rykkes op med Rod før Verden kan bruge Dem ... og så passer hun til Dekorationen, til Kostumet, i Balsalen, i Ægteskabet i Hverdagslivet, og hvor det skal være!"

- Falk, Svanhild

 

 

 

Når Svanhild har premiere på Grusomhetens Teater tirsdag 17. oktober blir det andre gangen at teatret viser stykket. Første gangen var i 2014 da teatret uroppførte stykket. Regien er ved teatrets leder Lars Øyno. Han har satt seg grundig inn i Svanhild, både stykkets bakgrunn og tilblivelse, samt tema, språk og symbolikk. Det er både interessant og spennende at Grusomhetens Teater setter opp Svanhild på nytt.

Da Grusomhetens Teater uroppførte Svanhild i 2014 var det modig gjort. Det var første gang i verden at stykket ble fremført. Fordi ingen andre teatre hadde vist stykket tidlgere hadde Lars Øyno og resten av teatrets ensemble så og si ingenting å bygge på. De måtte basere seg på grunnteksten alene samt kommentarer som var gitt av teaterfolk og litteraturvitere. På selve premierekvelden fredag 14. mars var derfor nerver ute og gikk blant alle i teatrets ensemble som hadde jobbet med at stykket kunne bli vist.

Å skulle uroppføre et stykke av Ibsen er noe som kan få selv erfarne teaterfolk til å tenke seg om både en og to ganger. Det er skummelt, men også spennende. Svært mange har jo meninger om Ibsen, om hva som ligger i stykkene hans og hvordan de skal tolkes. Det er skrevet tykke bøker om Ibsens liv og diktning, Nationaltheatret har sin Ibsenfestival, hans skuespill settes opp på teatre over hele verden, og ennå i dag regnes han som aktuell.

Men Grusomhetens Teater gjorde det altså. Teatret uroppførte Svanhild, og responsen fra både publikum og kritikere var svært god. Svanhild ble tildelt Osloprisen av Natt&Dag for beste scenekunst i 2014. Videre fremførte Grusomhetens Teater Svanhild på teaterfestivaler i Russland og Japan til meget god mottakelse.

Jeg har lest samtlige av Ibsens skuespill samt langdiktene Brand, Peer Gynt og Terje Vigen. I tillegg har jeg lest alle diktene hans. Men Svanhild var ukjent for meg inntil jeg ved en tilfeldighet oppdaget at Grusomhetens Teater hadde uroppført stykket i 2014. Til å begynne med trodde jeg at Svanhild var en tittel som teatret hadde gitt ett av Ibsens kjente skuespill. Da jeg fikk vite at det dreide seg om en uroppførelse ble jeg overrasket. Jeg visste ikke at det fantes skuespill av Ibsen som ikke var blitt fremført.

Nå er Svanhild dog ufullendt. Ibsen fullførte ikke stykket da han skrev det. Ingen vet hva årsaken var til at han ikke gjorde det. Ibsen skrev kun første akt, men tross det fikk Grusomhetens Teater laget en helaften forestilling ut av grunnteksten.

Kort fortalt er stykkets bærende tema forholdet mellom kunsten og den borgerlige tilværelsen. Kunsten gir mulighet for frihet og livsutfoldelse mens den borgerlige tilværelsen knuger mennesket og tvinger det til livsløgn. De grunnleggende spørsmålene er: Hva er frihet og ekte liv? Hvordan kan mennesket realisere seg selv? Hvordan kan det unngå en dukketilværelse i et borgerlig samfunn drevet av kunstige omgangsformer og fraser? Et viktig tema og viktige spørsmål som Ibsen tar opp i flere av sine dikt og skuespill.

Temaet er velkjent fra en rekke verker innen både teaterhistorien og litteraturhistorien. Jeg tenker blant annet på skuespillene Et dukkehjem, Byggmester Solness og Hedda Gabler av Ibsen. Jeg tenker også på romanene Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe, Huset Buddenbrook av Thomas Mann og Paradiset på det andre hjørnet av Mario Vargas Llosa. Både skuespillene og romanene omhandler det spente forholdet mellom frihet og ekte liv på den ene siden, og den borgerlige tilværelsens traurige forutsigbarhet og kunstighet på den andre siden.

Det skal derfor bli spennende å se Svanhild i Grusomhetens Teater. Jeg gleder meg av flere grunner. For det første har altså ingen andre teatre i verden fremført stykket. Bare det i seg selv er høyst interessant, synes jeg. For det andre fikk uroppføringen i 2014 svært god mottakelse. Men den viktigste årsaken til at jeg gleder meg er likevel at Grusomhetens Teater er fascinerende i seg selv.

Konseptet til poeten, dramatikeren og teaterkritikeren Antonin Artaud som Grusomhetens Teater bygger på er sjelden vare i norsk teatersammenheng. Ingen andre norske teatre bruker dette konseptet. Faktisk er Grusomhetens Teater ett av svært få teatre i hele Europa som bruker det. Det i seg selv gjør Grusomhetens Teater unikt.

Videre er Grusomhetens Teater Oslos mest alternative og eksperimetelle teater, og gir teateropplevelser som er alt annet enn forutsigbare. De gangene jeg har sett stykker i Grusomhetens Teater har jeg aldri gått skuffet hjem. Hver gang er jeg blitt stimulert, både tanke- og følelsesmessig. Og hver gang er jeg blitt inspirert til å lese mer av diktere.

Skulle Svanhild inspirere meg til å lese Ibsens verker på nytt vil det være full uttelling. Også om stykket skulle få meg til å lese Michael Meyers svære biografi om ham. Biografien har stått litt bortgjemt i bokhylla noen år nå. Det er derfor på tide at jeg får lest den.

Teater på sitt beste gir ikke bare en god opplevelse selve kvelden man er i teatret. Ikke slik jeg tenker om teater iallfall. Teater på sitt beste stimulerer både tanker og følelser ut over det rent umiddelbare. Det får oss til å se oss selv, som i et speil. Videre får det oss til å le og gråte, samt til å reflektere over hvem vi mennesker er, hvor vi kommer fra og hvor vi går hen, over livets mening og tilværelsens uutgrunnelighet. Slike ting.

Grusomhetens Teater har gjort nettopp det med meg de gangene jeg har sett stykker der. Derfor gleder jeg meg til å se Svanhild når stykket har fått premiere. Det skal bli en god opplevelse selve kvelden jeg er i teatret. Men! Forhåpentligvis vil jeg bli inspirert til å lese Ibsens verker på nytt, enten deler av de eller samlet. Og kanskje blir jeg inspirert til endelig å gå igang med Michael Meyers svære biografi om ham...

 

 

Spilles 17. - 28. oktober kl. 20 (ikke søn./man.)

 

billetter@grusomhetensteater.no  Tlf. 22203095 og v/ inngang. Bill. kr. 200/150,-

 

 

Regi: Lars Øyno

Skuespillere: Kirsti Sørlie Hansen, Miguel Steinsland, Hanne Dieserud, Odille Heftye Blehr, Sara Fellman, Filip Amundsen Stav, Lars Brunborg, Gisle Hass og Espen Wesaas

Scenografi: Tormod Lindgren

Kostymer: Gjøril Bjercke Sæther

Musikk: Espen Wensaas, Filip Sande

Lysdesign: Rolf Christian Egseth

Lysdesign ass.: Jan Skomakerstuen

 

 

Nettside:

 

Grusomhetens Teater:

http://www.grusomhetensteater.no/