15. feb, 2018

"Lament II" - kommende forestilling med premiere 20. februar 2018

 

"No one has ever written, painted, sculpted, modeled, built, or invented except literally to get out of hell."

- Antonin Artaud

 

 

 

 

 

"Stykket bryter med alt innen vestlig teater," sa Lars. "Javel? På hvilken måte bryter det med vestlig teater?" spurte jeg nysgjerrig og var spent på hvordan han ville svare. "Det har ingen handling i vanlig forstand. Er ikke basert på noe manuskript. Har ingen dialog. Ingen historie som fortelles. Heller ingen kronologisk utvikling fra begynnelse til slutt. Likevel har det en klar oppbygging og struktur. Stykket er i basis en stillstand," svarte han og kikket på meg med et oppmerksomt blikk. Det var tydelig at han ville at jeg skulle skjønne det han sa.

Jeg tenkte noen sekunder på det han nettopp hadde sagt og funderte på hvordan et slikt stykke ville bli mottatt av publikum. "Hva mener du med stillstand?" spurte jeg og brøt den korte tausheten som hadde oppstått mellom oss. "En tilstand av eksistensiell tomhet og stillhet," svarte han. Jeg tok en ny slurk av ølen. Det Lars fortalte om Lament II fascinerte meg veldig. "Det høres ut som at stykket er en dristig satsing? Hva slags kritikk regner du med? Teaterkritikerne er kanskje ikke helt mottakelige for den type eksperimentelt teater?" spurte jeg så. "Både og! Da vi fremførte Lament først gang i 2015 fikk vi blandede kritikker. Dagsavisen ga oss en meget god kritikk. De andre avisene, inkludert Klassekampen, var lunkne. Uansett, som regissør for Grusomhetens Teater vil jeg ikke la meg bli styrt av medias kritikk. Konseptet til Antonin Artaud, som vårt teater jo bygger på, er smalt og jeg ønsker å rendyrke hans konsept."

"Hva handler så Lament II om"? spurte jeg og ventet spent på svaret. Lars kikket på ølglasset noen sekunder, så rettet han blikket mot meg: "Stykket handler om sorgen og smerten vi alle bærer på. Klageropet som vi retter mot gudene eller de høyere makter, om du vil. Menneskets klagerop mot den eller de som styrer dets skjebne. Et klagerop som har røtter tusener av år tilbake i tid, helt tilbake til menneskets opphav. Om vår eksistensielle frykt for døden. Men stykket handler også om tilværelsens stillhet som motsats til all støyen rundt oss. Det er et metafysisk stykke med en metafysisk handling."

"Det du sier får meg til å tenke på Job i Det gamle testamente. Job handler om lidelsen, som du vet, og boka reiser spørsmålet om hvorfor vi må lide og om lidelse har noen mening," sa jeg. Han nikket samtykkende: "Job er absolutt en god sammenligning." Lars kikket ut i lokalet, som om han lette etter ordene, så fortsatte han: "Lament II varer nesten en time, og stykket har altså ingen dialog. Kun klagerop, jammer, gråt og kvalte skrik. Likevel er det en utvikling i stykket, selv om det er en stillstand. Utviklingen går på skuespillernes klagerop, jammer og gråt, som går fra det stille til det inderlige og mer intense, samt hvordan kroppsbevegelsene blir utført, fra vage til sterke bevegelser. Stykket ender heller ikke i noen konklusjon. Det er et åpent stykke med en åpen slutt. Det er ikke meningen at man skal tenke over dets handling. Meningen er at man skal kunne føle en stillstand i tilværelsen. Føle eksistensiell tomhet og stillhet, og at man lytter til denne stillheten."

"Eksistensiell tomhet får meg til å tenke på Mens vi venter på Godot av Samuel Beckett," sa jeg. Igjen nikket Lars samtykkende: "Godt poeng! Mens vi venter på Godot er en meget god sammenligning med Lament II. Begge stykkene handler om tilværelsens tomhet og hvordan vi mennesker forholder oss til den. Det er jo ett av de viktigste teaterstykkene fra det 20. århundre. Betydningen av Mens vi venter på Godot for teaterkunsten generelt er veldig. Selv om det er klare ulikheter mellom det absurde teater og grusomhetens teater har de to stykkene absolutt en god del felles, ja." "Lament II høres svært annerledes ut enn ordinært teater," bemerket jeg, "slik også Mens vi venter på Godot var svært annerledes i sin tid." Lars strøk hånden gjennom håret og smilte lunt.

"I vårt moderne samfunn skal det være høyt tempo til enhver tid. Vi skal være effektive og produsere, og alt går etter fastsatt timeplan og klokka. Videre må det hele tiden skje noe spennende og interessant både med oss og rundt oss, noe som fascinerer og beveger oss. Men alt dette skaper kulturell støy. Vår moderne vestlige kultur er faktisk meget støyende. Skarpe neonlys, høy musikk i gatene, glitrende butikkfasader, tutende biler, tog som kjører i stadig høyere fart, bråkende flymaskiner, larmende maskiner. Og det er tempo, tempo, tempo overalt! Hvis vi vil lytte til stillheten må vi faktisk oppsøke den. For den finnes ikke i kulturen lenger. Stillheten har ikke noen plass i kulturen med all støyen som produseres der," sa jeg ettertenksomt.

"Godt oppsummert!" sa Lars. "Lament II er en motsats til den veldige støyen som vår kultur daglig produserer, slik du beskriver den. Stykket danner en stillhetens kontrast, kan man godt si. Det åpner for at man kan lytte til stillheten, både den eksistensielle stillheten i tilværelsen og stillheten som vi har inni oss." "Høres meget bra ut! Jeg gleder meg til å oppleve stykket og å lytte til stillheten," sa jeg. "Det kan du trygt gjøre," smilte han.

 

 

Spilles 20. til og med 24. februar kl. 19

Billetter: billetter@grusomhetensteater.no / tlf. 22203095 og v/inngang

Pris: 200,- / 150,-

Grusomhetens Teater, Hausmania, Hausmannsgate 34

 

Idé og regi: Lars Øyno

Lysdesign: Jan Skomakerstuen

Produsent/Regiassistent: Claudia Laucacel

Tekniker: Thomas Sanne

Pressebilder og video: Claudia Laucacel

Plakatdesign: Thomas Dabrowski

Skuespillere: Hanne Dieserud, Sara Fellman og Mika Hibiki

 

 

 

"Hvorfor gir dagen lys til de lidende, og liv til de ulykkelige, til dem som venter forgjeves på døden og søker den mer enn skjulte skatter, til dem som glade ville ha jublet og frydet seg om de fant en grav, til en mann som ikke finner vei fordi Gud stenger for ham? Mine sukk er blitt mitt brød, klageropene mine strømmer som vann. Det jeg frykter mest, har rammet meg. Det jeg gruer for, kommer nå. Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile, så opprørt er jeg."

- Job

 

 

 

Nettside:

 

Lament II (Grusomhetens Teater):

http://www.grusomhetensteater.no/portfolio_page/lamentii/