8. jun, 2018

"Hvem er redd for Virginia Woolf?" - ny dristig satsing med premiere den 25. oktober

 

"Oh, I like your anger. I think that's what I like about you most. Your anger."

- Edward Albee, Who´s Afraid of Virginia Woolf?

 

 

 

Grusomhetens Teater er igang med et nytt prosjekt, og denne gangen går teatret helt nye veier. Teatret er igang med prøver på sitt neste stykke, som altså er Hvem er redd for Virginia Woolf? Stykket settes først opp 25. oktober, men da det er en helt ny satsing for teatrets ensemble bør alle som er interessert i eksperimentelt og alternativt teater følge nøye med på det teatret nå gjør. For det er det gode grunner til.

Konseptet som Grusomhetens Teater bygger på er teoriene til teaterkritikeren og -teoretikeren Antonin Artaud, som innebærer brudd med det borgerlige teater. Bruken av dialog er minimal. Istedet fokuseres det på rytmiske og urytmiske kroppsbevegelser, mimikk, sang, dans, lys, skygge, musikk og andre uttrykk. Røttene til konseptet er antikkens greske teater og østens teater, den franske poeten Arthur Rimbauds diktning, teoriene til Sigmund Freud om underbevisstheten og drømmen, og surrealismen. Antonin regnes som en av de viktigste teaterteoretikerne i nyere tid. Hans idé med teater var at publikum skulle få en totalopplevelse der både tankene, følelsene og underbevisstheten ble stimulert.

Med Hvem er redd for Virginia Woolf? pløyer Grusomhetens Teater ny mark teatrets konsept tatt i betraktning. Det er dristig gjort, men likevel ikke uventet da lederen og regissøren Lars Øyno samt resten av teatrets ensemble er kjent for å prøve ut ting som ordinære teatre hverken vil eller våger. Det nye med satsingen på Hvem er redd for Virginia Woolf? er at stykket er dialogbasert, og dialogbaserte stykker settes så og si aldri opp på Grusomhetens Teater. Fordi teatret følger manuskriptet er satsingen derfor høyst original.

Alle som kjenner til Grusomhetens Teater og har sett forestillinger der vet at teatret stadig prøver noe nytt og ukjent som man ikke kunne forutsi på forhånd. Satsingen på Hvem er redd for Virginia Woolf? føyer seg inn i rekken. Hvordan teatret vil få frem dette klassiske stykket av Edward Albee blir derfor meget spennende å se.

Who´s Afraid of Virginia Woolf? handler om det borgerlige ekteskapets bedrag og hvordan det ødelegger våres liv. Den tematiske kjernen i stykket er redselen for å tape livsløgnen og slik bli tvunget til å erkjenne livet man faktisk lever. Alle som har sett Hollywood filmen med Elizabeth Taylor og Richard Burton i hovedrollene vet at det er sterkt drama. Selve skuespillet, slik det er skrevet av forfatteren, er om mulig enda sterkere. Det borer dypt inn i karakterenes sinns- og følelsesliv, og viser frem mørket som befinner seg der. Skuespillet er universelt da det belyser svakheten og sårbarheten ved oss mennesker. Livsløgnen som vi dekker oss bak og maskene vi bærer. I bunn dreier det seg om den eksistensielle frykten vi har for å måtte bli konfrontert med sannheten om oss selv. Vi tar alle tilflukt i illusjonen om at en lykke er tilstede i våres liv. Hadde vi derimot vært nødt til å erkjenne hvem vi faktisk er og livene vi lever ville det ha knust oss. Fordi vi vet dette frykter vi sannheten mer enn noe annet. Det er et tema som går igjen i mye diktning, helt tilbake fra den greske antikken. Aiskhylos la grunnlaget for slik diktning med sitt skuespill Orestien. Sofokles´ skuespill Kong Oidipus er kanskje det mest berømte sånn sett. Begge skuespillenes bærende tema er menneskets vanskjebne og hvordan det knuses når det blir konfrontert med sannheten om seg selv. I nyere tid er dramatikere som August Strindberg og Henrik Ibsen vel verdt å nevne. Og selvsagt Fjodor Dostojevskij, selv om han ikke skrev skuespill. 

En dag i september dro jeg ned til Grusomhetens Teater for å overvære prøve på stykket. Ved porten ble jeg hilst velkommen av Lars. Både han og skuespillerne skulle ha lunsjpause da jeg kom. Sammen med Lars gikk jeg inn i foajeen og hilste på skuespillerne som var der. Lars spurte om jeg ville ha en kopp kaffe. Det sa jeg ja takk til. Med kaffekoppen i hånda satte jeg meg i den store og slitte skinnsofaen der. Jeg kikket på de flotte plakatene av tidligere forestillinger som var blitt vist i teatret, og av Antonin Artaud som i sin tid lagde oppstyr i Paris´ teaterverden med sitt banebrytende konsept Théâtre cruel.

Vi satt der i foajeen og pratet sammen om Who´s Afraid of Virginia Woolf? som jeg hadde lest tidligere i sommer. En av skuespillerne sa: "Dette er helt nytt for oss. Vi har aldri før satt opp et stykke som er dialogbasert. Stykket er jo tradisjonelt teater, selv om det er kontroversielt. Vi fokuserer derfor ikke på kroppsbevegelser, mimikk, rytmisk og urytmisk dans, lys- og lydeffekter, slik vi er vant til. Istedet har vi fullt fokus på dialogen. Det er spennende, men også litt skummelt." De andre skuespillerne nikket ettertenksomt. "Jeg skjønner. Men det viser jo den kunstneriske styrken til dette teatret. Nettopp det at dere våger dere ut på nytt og ukjent farvann ved å eksperimentere," sa jeg. "Ja, det kan du godt si," svarte hun og kikket på meg. "Vi hyler, skriker, banner, gråter, ler og jamrer oss. Vi er skikkelig gale når vi er på scenen!"

Pausen var omsider over og vi gikk sammen bort til den smale vindeltrappa som fører ned til scenen. Da jeg var kommet ned trappa fant jeg en god plass og satte meg. Lars startet med å instruere de fire skuespillerne. Han gikk frem og tilbake på scenegulvet og forklarte hva han ville ha frem av hver enkelt av dem, om hvordan de skulle leve seg inn i rollene, bevege seg og bruke stemmen. Jeg rettet meg opp i stolen og fulgte godt med. "Måten dere fremfører rollene deres på må være følelsesmessig intens. Det må komme fra deres indre og med overbevisning," sa han og kikket oppmerksomt på dem for å forsikre seg om at de fikk med seg det han sa. Det gjorde de åpenbart. "Stykket er dramatisk og bygger seg opp i intensitet. Det handler om den eksistensielle frykten som vi alle bærer på. Om livsløgnen vi gjemmer oss bak fordi vi dypest sett er ulykkelige over våres liv. Hvordan vi fornekter oss selv og livene vi lever. Det er da en smertefull indre spenning i alle karakterene som skal vises for publikum." Skuespillerne hadde sin oppmerksomhet rettet mot ham og skrev i sine notatbøker mens han forklarte. "Værsågod!" sa han etter en stund og satte seg. Prøven kom igang.

Midt foran setene til publikum var det plassert et stort salongbord, en svær sofa, og to dype stoler. Under bordet, sofaen og stolene var det lagt et digert persisk teppe. I det ene hjørnet på scenen stod et bord med mange brennevinsflasker. To av skuespillerne satt ved salongbordet. De var åpenbart fulle. De drakk, pratet og lo skrålende. Litt bak dem stod de andre to skuespillerne. "Kutt ut det der!" skrek plutselig den ene av skuespillerne. "Hva? Det gir jeg faen i!" skrek en av de andre tilbake. Lavdempet krangel utviklet seg. Krangelen var full av giftige bemerkninger og spenningen på scenen steg. Så ble musikk satt på og to av skuespillerne begynte å danse. De flørtet åpenlyst og smøyg seg tett inntil hverandre mens de danset. Det hele var groteskt å se på.

"Kutt! Kutt!" sa Lars høyt og reiste seg fra stolen. Skuespillerne stanset opp og det ble stille på scenen. Med bestemte skritt gikk han bort til dem. På ny hadde de sin oppmerksomhet rettet mot ham. "Bruk stemmen det dere kan når dere skriker, skjenner, ler, gråter og banner. Gjør det med innlevelse! Vær frustrerte og sinte med overbevisning! Få frem at dere er ulykkelige, noe dere prøver å skjule for hverandre, men som publikum skal kunne se," sa han og gestikulerte med armene. "Dere må være jævlige mot hverandre, rett og slett. Utspekulerte og beregnende. Bruk motspilleren aktivt! Skap spenningen og drivet for å få frem det dramatiske som ligger i stykkets tekst!" Alle skuespillerne lyttet oppmerksomt og skrev i sine notatbøker. Underveis mens han forklarte stilte de spørsmål og han svarte. "Ok! Vi prøver igjen! Værsågod!" sa han så og gikk tilbake og satte seg. Skuespillerne inntok sine plasser og tok akten fra begynnelsen av.

Jeg fulgte fascinert med på hvordan skuespillerne fremførte sine roller. Spillet som utviklet seg mellom dem var inderlig og jeg ble grepet av det. Lars drev de hardt. Om og om igjen avbrøt han dem og sa: "Dere må få frem jævelskapen, som er stykkets grunntone! Være fulle, utspekulerte, sinte, frustrerte, ulykkelige! Få det frem!" Mens han forklarte tenkte jeg på The Shining av Stanley Kubrick. Under innspillingen av filmen drev Stanley skuespillerne knallhardt. Han gjorde det for å få frem en dyp psykisk spenning og uro i dem, noe han ville skulle prege filmen. At Lars drev skuespillerne hardt er derfor logisk sett fra et kunstnerisk perspektiv da Who´s Afraid of Virginia Woolf? er noe helt spesielt. Det er ikke mulig å spille dette stykket godt uten innlevelse. Og for at innlevelsen skal kunne være der må skuespillerne ha et sterkt driv inni seg. Ellers går det bare ikke. Slik Lars gang på gang påpekte under prøven er stykket opprivende fordi karakterene er jævlige mot hverandre. Prøven på stykket lover derfor meget bra. Både Lars, hans regiassistent og skuespillerne er tydeligvis kommet godt igang, og slik det så ut for meg er alle forhold til stede for en unik opplevelse i teatret når stykket skal vises.

 

 

Skuespillere:

Martha: Hanne Dieserud
George: Miguel Emilio Dobrodenka Steinsland
Honey: Kirsti Sørlie Hansen
Nick: Carl Filip Amundsen Stav

Kunstnerisk Team:

Regissør: Lars Øyno
Regiassistent: Claudia Lucacel
Scenografi: John-Kristian Alsaker
Scenografiassistent: Thomas Sanne
Lysdesign: Rolf Christian Egseth
Lysdesignassistent: Jan Skomakerstuen
Kostymedesign: Gjøril Bjercke Sæther
Maskør: Trude Sneve
Inspisient: Claudia Lucacel

Forfatter: Edward Albee
Oversettelse: Sven Sturla Hungnes

Premiere 25. oktober 2018 kl. 19:00

Spilles:
25. oktober til og med 10. november
kl. 19:00

Dørene åpner 30 min før showstart.
Forestillingen varer i ca 4 timer med 2 pauser.
Snacks og drikke kan kjøpes i teatrets foyer.

Billetter bestilles på:
www.ticketmaster.no / Tlf. 22203095 og v/ inngang.

Billettsalget åpner 07.09 kl. 10

Pris:
Ordinær: 249 NOK
Student\Honnør: 200 NOK

For gruppebestilling på 10 personer eller flere – ta kontakt på claudia@grusomhetensteater.no eller tlf. 22203095.

 

 

 

Martha: You make me sick!

George: "It´s perfectly alright for you ... I mean, you can make your own rules ... you can go around like a hopped-up Arab, slashing away at everything in sight, scarring up half the world if you want to. But somebody else try it ... NO SIR! 

Martha: You´re miserable...

George: Why baby, I did it all for you.  I thought you´d like it, sweetheart ... it´s sort of you to taste ... blood, carnage, and all. Why, I thought you get all excited ... sort of heave and pant come running at me, your melons bobbling.

Martha: You´re really screwed up, George.

George: Oh, for God´s sake, Martha!

Martha: I mean it ... You really have.

George: You can sit there in that chair of yours, you can sit there with the gin running out of your mouth, and you can humilate me, you can tear me apart ... ALL NIGHT ... and thats perfectly alright ... that´s OK!

Martha: YOU CAN STAND IT!

George: I CANNOT STAND IT!

Martha: YOU CAN STAND IT! YOU MARRIED ME FOR IT!  

- Edward Albee, Who´s Afraid of Virginia Woolf?

 

 

 

Nettsider:

 

Hvem er redd for Virginia Woolf? (Grusomhetens Teater):

http://www.grusomhetensteater.no/2018/09/hvem-er-redd-av-virginia-woolf/

 

"Relevant or Relic? 'Who´s Afraid of Virginia Woolf?' Turns 50 (Flavorwire):

http://flavorwire.com/581348/relevant-or-relic-whos-afraid-of-virginia-woolf-turns-50

 

Who´s Afraid of Virginia Woolf? is a misunderstood masterpiece (The Guardian):

https://www.theguardian.com/stage/2016/sep/18/whos-afraid-of-virginia-woolf-edward-albee