Du som jeg møtte på Sukker

 

 

 

"For the other half of the sky."

 

- John Lennon

 

 

Du kom inn i mitt liv for noen uker siden og ga meg et solid inntrykk. Inntrykket jeg fikk av deg vil trolig aldri forlate meg igjen.

Du kontaktet meg på Sukker og tilkjennegav at du likte min profil. Jeg sjekket din profil. Den hadde en kort presentasjon og var uten bilde. Du spurte meg om jeg ville ha et bilde av deg på e-post. Jeg svarte ja og ga deg min e-postadresse. Rett etter fikk jeg et bilde av deg. Sjelden har jeg sett et bilde av en så vakker kvinne. Ett par dager senere ga du meg et nytt bilde av deg selv. Bildet bekreftet mitt første inntrykk av at du er uvanlig vakker. Jeg var derfor svært overrasket over at du viste en helt vanlig mann som meg din interesse.

Vi begynte å chatte sammen på Sukker og det ble snart klart for meg at du ikke er noen ordinær kvinne. Du lever et liv som ligger langt unna det jeg lever. Du har en meget bra jobb der jeg er arbeidssøkende. Du bor i en flott villa i et bedre strøk av byen der jeg bor i en liten og slitt leilighet i en drabantby. Du har reist en hel del i verden, og det mye mer enn jeg. Du er vant med å ha mange venner der jeg har opplevd dyp ensomhet over flere år. Du er omsvermet av menn der jeg ofte opplever å bli avvist. Du har mye penger der jeg sliter med å få endene til å møtes. Du har vært gift og hatt lengre forhold der jeg har hatt noen få kjærester. Du beveger deg i sosiale sirkler der sånne som meg ikke har adgang.

Likevel viste du din interesse overfor meg. Jeg hadde problemer med å forstå hva årsaken til din interesse kunne være. Det gikk ikke lang tid før du sa at du anså våre liv som så ulike at et mulig forhold ville bli en utfordring og derfor var lite sannsynlig. Jeg hadde ingen problemer med å forstå din vurdering. Mitt svar var at jeg ikke ville ha noen formening om det basert på vår kontakt på Sukker. Til å kunne gjøre meg noen formening måtte jeg isåfall møte deg. Likevel valgte du å holde kontakten med meg, og du åpnet for at vi kunne møtes. Jeg irriterte deg ved å være uvøren og brautende. Tross at du ble irritert holdt du kontakten. Videre gjorde jeg deg bekymret. Men igjen holdt du kontakten. Jeg var en utfordring for deg allerede i starten av vår kontakt, men du avviste meg ikke.

Jeg var usikker på hvor jeg hadde deg og visste ikke hvor på min radar jeg skulle plassere deg. Fordi jeg ville vite om du virkelig ønsket å møte meg skrev jeg mye om meg selv og mitt liv. At jeg skrev så mye om meg selv var krevende for deg. Du må ha opplevd det som slitsomt, men svarte med å si at det jeg skrev var interessant. Dog holdt du fast på at et mulig forhold ville bli en utfordring og derfor var lite sannsynlig. Tross det gjentok du at vi kunne møtes en gang, men la til et kanskje. Jeg svarte med å si at det isåfall må komme på ditt initiativ.

Nå er kontakten mellom oss på Sukker avsluttet fordi du har møtt en annen mann og fått følelser for ham, men du vil se an hva det blir til mellom deg og ham.

Jeg vet ikke om vi kommer til å ta opp kontakten igjen. Heller ikke vet jeg om vi kommer til å møtes noen gang. Det er meget hypotetisk, slik jeg ser det. Isåfall er det opp til deg, men jeg regner det som lite trolig at du vil vi skal møtes. Skulle det likevel bli slik at vi møtes vil jeg på ny bli overrasket. Det må jeg innrømme. Kontakten vi hadde fremstår som en gåte for meg. Og fordi jeg strever med å forstå skriver jeg dette.

Jeg fikk et svært godt inntrykk av deg. For meg fremstod du som en ærlig, sympatisk, sterk, selvstendig, attraktiv, spennende og meget klok kvinne. Du kan velge hvem du vil som kjæreste fra øverste hylle. Det er ikke bare din skjønnhet det går på, men også din vennlighet og klokskap. Men det jeg la merke til ved deg i vår kontakt var først og fremst din menneskelighet. Du fremstod som en kvinne med karakter. At du er hel ved tvers igjennom.

Så spørsmålene har tumlet rundt i mitt hode i mange dager nå. Hva fikk deg til å vise din interesse overfor meg? Hva var grunnen til at du valgte å holde kontakten med meg på Sukker og e-post i to uker tross at vi lever så ulike liv som det vi gjør? Hvorfor ønsket du å holde kontakten med meg såpass lenge selv om du anså et mulig forhold som en utfordring og derfor lite sannsynlig? Og hvorfor åpnet du for at vi kunne møtes og slik bli bedre kjent?

Jeg forstår ennå ikke hva som gjorde meg interessant i dine øyne. Jeg lever mitt liv på mange måter som en outsider der du er meget ordnet og ryddig. Jeg er overvektig der du er svært attraktiv. Jeg røker tobakk der du trener regelmessig og holder deg i god fysisk form. Du er bevisst på kosthold der jeg spiser mye kjøtt. Jeg har vært i psykiatrien, noe jeg fortalte deg om. Du svarte med å si at det var modig gjort av meg. Videre fortalte jeg deg om flere av skyggesidene ved mitt liv. Du avviste meg ikke, men svarte med å fortelle meg fortrolige om ting om ditt liv og sa at du stoler på meg.

Du har gjort et veldig inntrykk på meg. Jeg undres som sagt over hvorfor du tok kontakt. Og jeg undres over hvorfor du valgte å holde kontakten med meg såpass lenge selv om jeg var krevende og en utfordring for deg. At du gjorde det er da en gåte som jeg prøver å forstå. Spørsmålet som jeg stiller meg er hva du så i meg? Full av feil og mangler som jeg har? Irriterende og selvisk som du nok må ha oppfattet meg som? Ego og lite lyttende som jeg var overfor deg? Du som kan velge hvem du vil fra øverste hylle?

Jeg har et dårlig selvbilde overfor slike kvinner som deg, noe jeg tilkjennegav åpent. Jeg viste deg min svakhet og usikkerhet. Jeg sa at jeg ikke våger å nærme meg slike kvinner, men holder meg unna dem. Og jeg fortalte deg hvorfor det er slik for meg, om min opplevelse der jeg ble sterkt forelsket og så psykisk syk.

Jeg sa at jeg følte meg liten overfor deg. At jeg ikke er noen verdensmester når det gjelder kvinner. At du beveget noe inni meg som gjorde at jeg følte meg sårbar. At jeg famlet i mørke og lett kunne snuble. At jeg ikke er vant med at en kvinne som deg viser meg sin interesse. Og jeg sa rett ut at jeg var litt redd deg på grunn av det.

Jeg fortalte deg at jeg ikke er en mainstream mann, men noe kontroversiell og frivol. At med meg ville du bli irritert, frustrert og forbanna innimellom. Måten du responderte på var at du gav meg din tillit. Det er ikke ofte jeg møter en slik overbærenhet og et slikt tålmod fra en kvinne. En slik menneskelighet. Jeg er vant med å bli avvist av kvinner fordi jeg er som jeg er. En rufsete fyr som lever et rufsete liv. Ikke mange kvinner har sansen for slikt. De unngår som regel sånne som meg, noe som er forståelig nok. Jeg er ikke vant med å bli møtt med respekt og vennlighet av flotte kvinner som det du gav meg. Som oftest synes de at jeg er rar og merkelig, og de viser meg av den grunn liten interesse. Men du gjorde ikke det. Istedet var du menneskelig overfor meg.

Du kunne ha droppet kontakten med meg allerede i starten. Det hadde du mange gode grunner til å gjøre på grunn av min uvørne og selviske fremferd mens vi chattet sammen, men du holdt altså kontakten i hele to uker. Og helt på tampen av vår kontakt sa du at jeg er en flott mann. Det betyr svært mye for meg at du mener det, mer enn du kanskje tror.

Jeg tenker på deg nå og lurer på hvordan du har det. Du har fått følelser for en annen mann og det må jeg bare forholde meg til.