Jobbsøkerkurs på Din Utvikling - drømmen om frihet vedvarer

"Din Utvikling er et verdistyrt selskap. Våre verdier er førende for våre beslutninger samtidig som de styrer våre handlinger i møte med hverandre og ikke minst i møte med våre kunder og samarbeidspartnere."

- Fra Din Utviklings nettside

 

 

 

"Any fool can know. The point is to understand."

- Albert Einstein

 

 

Det er grytidlig mandag morgen. Ute er det helt stille og mørkt. Jeg har vært oppe en liten stund. Kaffekoppen står på bordet foran meg. Tobakksrøken henger tungt i stua. På stereoanlegget spiller låta Den kalla vinden av Ulf Lundell.

Jeg sitter i sofaen og patter rolig på pipa. Drikker av den sterke morgenkaffen. Søvnen sitter ennå i meg, men den vil snart slippe taket. På bordet ligger brevet fra Nav som forteller at jeg er satt opp på nytt jobbsøkerkurs. Jeg tar opp brevet og leser det nok en gang. Kurset skal holdes på karrieresenteret Din Utvikling på Helsfyr.

Mens jeg leser brevet tenker jeg tilbake på kurset på Nordic Academy som jeg tok i sommer. Det er et halvt år siden nå og jeg har ennå ikke fått meg noen ny jobb. Åpenbart må jeg gjøre feil når jeg søker på jobber. Jeg tenker på de jeg møtte på kurset. Alle fine mennesker. Jeg holder ennå kontakten med ett par av de. Og jeg tenker på henne som jeg forelsket meg i på kurset. Lurer på hvordan hun har det nå og hva hun gjør. Om hun er glad eller trist.

Da jeg tok kurset på Nordic Academy tenkte jeg at i en vakker hage med trimmet gressplen, roser, liljer og tulipaner er det jeg som er hestehoven. Det er slik jeg alltid har tenkt om meg selv. At jeg er ugresset. Jeg tar dype drag av pipa. Blåser røken langsomt ut igjen. Og jeg tenker at jeg trolig vil være ugresset resten av mitt liv.

Jeg drikker ut kaffen i koppen, reiser meg fra sofaen og går ut på badet for å ta morgendusj og stelle meg. En times tid senere sitter jeg på T-banen på vei ned mot Helsfyr. Det er rushtid. Perrongen er fylt av mennesker da jeg går av på stasjonen. Noen på vei til jobb, noen på vei til skole, noen på vei til kurs slik som jeg. Jeg åler meg gjennom mengden og kommer ut på gata. Luften er kjølig og rå. Det begynner å lysne av dag. En tigger sitter ved siden av inngangen til stasjonen. Jeg smiler til ham og legger en mynt i pappkoppen han holder frem. Han nikker og smiler trett tilbake.

Mens jeg rusler den korte sterkningen bort til Din Utvikling tenker jeg på hva dagen vil bringe. Ved inngangen til karreieresenteret står mange mennesker. Noen røyker, andre drikker kaffe, noen prater, andre er stille. Jeg åpner døra og går inn. Stiller meg i køen. Da jeg kommer frem tar jeg opp bankkortet fra lommeboka og legger det på bordet. "Hei! Morten heter jeg," sier jeg til den unge mannen som står bak bordet. "Det er visstnok her jeg skal få en lykkelig fremtid?" Den ungen mannen kikker på meg. "Det er det!" svarer han humrende og krysser meg av på listen.

"Kom! Jeg skal vise deg hvor du skal være," sier en ung dame. Hun er meget vakker. Ser på meg med vennlige øyne. "Takk!" svarer jeg og følger etter henne. Hun går med raske skritt bortover korridoren og åpner døren for meg. Vi går opp en trapp og inn i en ny korridor. "Her skal du være," sier hun til slutt og peker på en dør som står åpen. "Takk igjen," svarer jeg og går inn i rommet.

Mange har allerde ankommet og satt seg ved bordene. Jeg ser meg rundt i rommet og finner en ledig plass helt fremme der jeg setter meg. Hun som sitter ved siden av smiler til meg. "Hei! Jeg heter Morten," sier jeg. "Hei, Morten! Jeg heter Ingrid," svarer hun. En ung dame og en mann på min alder kommer inn og stiller seg ved av bordet helt foran i rommet. "God morgen alle sammen!" sier hun. "God morgen," mumler jeg og noen av de andre tilbake. De presenterer seg som kursets veiledere. Jeg sier noe om at jeg ikke har fått meg kaffe ennå slik at morgenen er hard. Begge veilederne ser på meg og smiler. "Da må du få deg kaffe snart!" sier hun.

En tredje veileder presenterte seg på torsdagen. Hun deltok ett par dager i uka. Jeg ble overveldet av henne. Tidligere skuespiller på Torshov Teatret. Levende og sprudlende til tusen. Hennes mimikk trollbandt meg, også måten hun beveget kroppen sin på. Hun og jeg fant tonen raskt og kom i prat. Hun hadde selvsagt store kunnskaper om teater og litteratur, så jeg syntes hun var meget spennende å prate med. 

Den første dagen ble brukt til å presentere kursopplegget, og vi på kurset presenterte oss selv for forsamlingen. Jeg sa til de andre at jeg ville opprette en lukket Facebook gruppe for oss på kurset og at det ville bli fredagspils på en pub i nærheten. De kikket nysgjerrige på meg. Det virket som at de likte det. Jeg avsluttet med å si at jeg ville invitere til middag hos meg en fredag når det passet.

Neste dag gikk veilederne igang med selve kurset. Det ble gitt undervisning og vi begynte å sette opp CV´er. De første dagene gikk fort. CV´ene ble ferdiggjort i tur og orden og vi begynte å søke på ledige stillinger. Jeg kikket på ulike nettsider etter ledige stillinger. Etter en kort stund var jeg igang med å sende e-post og ringe til flere arbeidssteder i byen. Noen av dagene skulle vi ut i byen og oppsøke arbeidsgivere. Jeg hadde blinket ut restauranter og puber samt Klassekampen og Morgenbladet. I skrivende stund har jeg ennå ikke fått konkret svar.

Nå er det siste uka og kurset avsluttes i morgen. Mitt hovedinntrykk er at kurset på Din Utvikling er bygget mye over samme lest som kurset på Nordic Academy. Kurset er dyktig og profesjonelt lagt opp, og har meget gode veiledere som vet hva de gjør.

Alt i alt synes jeg at kurset har gitt meg mye, især på det menneskelige plan. Alle jeg har møtt og pratet med har gitt meg noe. Jeg håper at jeg har gitt de noe tilbake. Det er det fine med å omgås mennesker, synes jeg, at vi kan gi hverandre noe. Jeg har allerede meldt meg på fire uker med oppfølging av kurset på nyåret.

Under en samtale sa en av kursets veiledere til meg: "Vi skal få deg i jobb!" Hun har gitt meg et solid inntrykk. Vennlig som få, positiv og imøtekommende, lyttende, oppmerksom på andre, lun og morsom. Men det jeg først og fremt la merke til ved henne var en genuin menneskelighet. Kursets andre veileder har også gitt meg et solid inntrykk. Åpen og varm, sympatisk og jovial, oppriktig engasjert i hvordan det går med oss deltakerne på kurset. Også han har genuin menneskelighet. Den tredje veilederen - hun som hadde vært skuespiller - var likadan. Hennes vesen og varme utstråling nærmest slo meg i bakken. Sjelden jeg opplever et så levende menneske.

Jeg fortalte veilederen som hadde ansvaret for kurset litt om min bakgrunn fra psykiatrien. Jeg fortalte henne også at denne høsten ikke har vært så lett for meg. Hun lyttet og viste stor forståelse. "Du er ikke hestehoven, Morten. Jeg ser deg ikke slik," sa hun en dag da vi pratet sammen. "Hva ser du meg som da? Jeg har alltid betraktet meg selv som ugress?" spurte jeg. "Du har bidratt med så mye på kurset. Gir av deg selv, får oss til å le, og vi har alle lært noe av deg. Ja, du er original, men ikke ugress," svarte hun. Hun så på meg med vennlige øyne. Jeg ble rørt inni meg. Ikke ofte jeg møter en slik varme og sympati.

Som regel opplever jeg at jeg blir avvist, før eller siden. Det skjer med sånne som meg. Jeg går med rufsete klær, bruker ikke de rette sosiale kodene, klatrer ikke i hierarkiet. Slike ting. Sånne som meg passer inn i miljøer der de frynsa folka vanker, som Grusomhetens Teater der jeg for tiden er engasjert. Det er mulig at jeg ikke er hestehoven. Mulig at jeg ikke er ugresset. Mulig at jeg vil finne innpass i et arbeidsmiljø der jeg blir tatt imot med varme. Det gjenstår å se. Jeg har funnet innpass i Grusomhetens Teater, men det er også et marginalt miljø.

Det er kun to dager igjen av kurset når dette skrives. Jeg er takknemlig for alt kurset har gitt meg. Især er jeg takknemlig for alle jeg har møtt og blitt litt kjent med.

Jeg skjenker meg en ny kopp kaffe, stryker en fyrstikk og fyrer opp pipa. Går bort til stereoanlegget og setter på Den kalla vinden av Ulf Lundell. Lytter stille til låta mens jeg tenker.

 

 

 

Den kalla vinden

Och när jag gick
i den kalla vinden
Mellan väggar av glas
och feberljus
Ja, när jag gick
i den kalla vinden
säj frös jag då
säj frös jag då

Och när jag satt
på den sista krogen
och drack mitt vin
i rökigt sorl
Ja, när jag satt
på den sista krogen
säj var jag ensam då
säj var jag ensam då

Och när jag låg
låg vid hennes sida
Länge vaken
sen hon somnat in
Ja, när jag låg
där vid hennes sida
säj grät jag då
säj grät jag då

- Ulf Lundell

 

 

 

Nettside:

 

Din Utvikling:

http://www.dinutvikling.no/