Ferdigvarelageret

Mesteparten av tiden da jeg var på Aass jobbet jeg på ferdigvarelageret. Jobben min var hovedsakelig å sette sammen lass med øl og mineralvann som så ble kjørt ut til de ventende lastebilene med trucker.

 

 

 

"Ikkje skal branden bryggjinga stogge, bra var alt trygda. Større bryggjehus skal byggjast som betre høver, snart skal øl atter kunne seljast."

- kvad, Soga om ølet fra Drafn

 

 

Jeg tok en slurk av colaen. De andre gutta og jentene som satt der sammen med meg hadde enten en cola eller en kaffe i hendene. Det var grytidlig morgen. Vi satt på hver vår tomkasse og ventet på at arbeidsdagen skulle begynne. Ute var det allerede lysnet av dag. Det var sommer og en hetebølge hadde slått inn. Hetebølgen hadde fått salget av brus og øl til å fyke til værs. Det merket alle på bryggeriet. Hetebølge var ensbetydende med godt salg og ditto høy aktivitet for oss. Jeg tok en ny slurk av colaen og kikket på klokka. Fulgte med på sekundviseren som beveget seg langsomt rundt urskiva. Det var bare 3-4 minutter igjen til arbeidsdagen skulle begynne.

"Der har vi jo gutta og jentene!" Formannen kom ruslende mot oss. Han var en svær kar med muskler. Men han hadde ikke bare muskler. Han hadde et godt hode og et godt hjerte også. Tidligere norgesmester i bryting. En jovial og lun kar. Jeg likte ham veldig godt. Overfor meg var han alltid jovial og vennlig. Det var han igrunnen overfor oss alle sammen, men vi gutta og jentene på gølvet skulle liksom ikke like formannen eller sjefene på kontoret. Vi var jo arbeidsfolka mens sjefene var fiffen. Og formennene var vanlige arbeidsfolk som var blitt sjefenes løpegutter. Det var den uformelle sosiale rangordningen på bryggeriet. Iallfall for oss på gølvet. Jeg pratet engang vennlig med personalsjefen da han var en tur innom lageret. Det likte de andre gutta og jentene dårlig at jeg gjorde, så etter at parsonalsjefen hadde gått fikk jeg huden full. "Han er det ingen som liker!" utbrøt Jens sint. "Og så står du og godprater med ham? Fy faen!" Jens hadde jobbet på bryggeriet i mange år. En vanskelig fyr, syntes jeg. Brukte alltid kjeft istedet for å si ting på en ordentlig måte. Jeg prøvde derfor å unngå ham mest mulig.

"Klare til å begynne? Det blir mye å gjøre i dag," sa formannen og kikket på oss. Nils nikket og tømte resten av kaffen i en slurk. "Jepp! Vi er klare," svarte han. Nils var en av de overordnede på lageret. Han var en fin fyr. Hadde alltid en lun replikk på lur og kunne si morsomme ting. Det var ikke noe kødd med ham. En stødig kar som alle likte og regnet med. Porten ut til lasterampa ble åpnet. Vi reiste oss og plasserte tomkassene som vi hadde sittet på tilbake på pallen. Bjørn, Roar, Runar og Nils satte seg på hver sin truck. Jeg og de andre gutta som skulle sette samme lass ruslet bort til bordet der orderlappene var. Jentene gikk inn på kontoret for å begynne arbeidsdagen sin der. Karlsen var allerede igang med å sortere ordrelappene. Han var en eldre trivelig kar med hornbriller og lut rygg. Hadde jobbet på bryggeriet hele sitt yrkesaktive liv og kjente det som sin egen bukselomme. Det var han som hadde ansvaret for ferdigvarelageret.

"God morgen, gutter!" sa han vennlig da vi stilte oss rundt ham. "God morgen," svarte vi tilbake. "Skal vi se. Ta denne, Morten!" sa han og rakte meg en ordrelapp. "Den må du gjøre ferdig så fort som mulig. Lastebilen står allerde inntil rampa og venter." "Greit!" svarte jeg og kikket på ordrelappen. Jeg tok på meg arbeidshanskene og gikk bort til der ølkassene var plassert i digre rader. Da jeg var kommet bort dit kikket jeg på ordrelappen på nytt. Deretter begynte jeg å dra frem kasser med vørter-øl, lettøl, pilsner, bayer og gull-øl. Da jeg hadde gjort det satte jeg kassene sammen til et lass som trucken kunne ta. Nils kom kjørende med trucken og tutet. "Se å få opp farta!" gliste han. "Det er ikke noe hvilehjem, dette her!" Jeg flirte til ham. Med stødig hånd tok Nils lasset med trucken og kjørte det ut til den ventende lastebilen.

Da Nils hadde kjørt ut lasset med ølkassene gikk jeg bort til bruskassene. Også de var plassert i digre rader, slik som med ølkassene. Først satte jeg sammen kasser med litersflasker, så kasser med 0,33 litersflasker, og til slutt kasser med 0,5 liters flasker. Etterhvert som jeg fikk satt lassene sammen kjørte Nils de ut til lastebilen med trucken. Da jeg var ferdig med ordren gikk jeg tilbake til Karlsen som stod og ventet ved bordet. "Bra jobba!" sa han. "Her har du ordren til CC kjøpesenter. Det er en stor ordre. Få med deg Martin på den." Jeg tok imot ordrelappen som han rakte meg. Mens jeg kikket på den kom Nils bort. "Alt var riktig med lasset som du satte sammen, bortsett fra en ting," sa han. "Og det var...?" spurte jeg og kikket på ham. "Det skulle være 15 kasser halve pils. Du hadde kun 13 kasser," svarte han. "Beklager!" sa jeg. "Ikke noe problem. Fort gjort å lese feil på ordrelappene. Jeg fikk gitt lastebilen kassene som manglet," sa han. "Takk!" sa jeg.

Martin kom bort til meg. "Skal vi begynne på ordren til CC nå med en gang? Så får vi tid til en pause før trøkket begynner her?" spurte han. "Ja, la oss det," svarte jeg. Vi gikk sammen bort til der ølkassene var plassert. "Hvis du tar halvflaskene, så tar jeg helflaskene," sa Martin. "Den er grei!" sa jeg. Vi gikk igang og dro frem kasser som vi satte sammen til et svært lass. Da vi var ferdig med ølet gikk vi bort til brusen og gjorde det på samme måten der. Martin satte sammen lasset med litersflasker. Jeg satte sammen lasset med 0,33 liters flasker. Til slutt var det bare 0,5 liters flasker igjen. "Når vi er ferdig med dette lasset tar vi oss en fem minutt," sa Martin. "Det er ingen ordrelapper igjen på bordet og kontoret har ennå ikke gjort ferdig dagens ordrelapper." Vi gikk igang på ny og sette sammen lasset med 0,5 litersflasker. Da vi hadde satt hele lasset sammen gikk vi igjennom ordren og sjekket at vi hadde gjort alt riktig. "Ser bra ut, dette her," sa jeg. Martin nikket.

De andre gutta på ferdigvarelageret hadde samlet seg ved bordet. Jeg og Martin stilte oss sammen med dem. "Det vil ta omtrent tjue minutter til en halvtime før dagens ordrelapper kommer fra kontoret. Vi har derfor tid til en liten pause nå," sa Bjørn. Vi ruslet sammen ut på lasterampa. Jeg tok ei tomkasse og satte meg på den. De andre gjorde det samme. Det var stor aktivitet ute på lasterampa selv om morgenrushet var unnagjort. De første lastebilene hadde fått lassene sine og kjørt avgårde. Nye lastebiler hadde parkert ved rampa. Lass etter lass med øl og mineralvann ble kjørt ut til lastebilene av truckene. Sjåførene tok imot lassene og plasserte kassene der de ville ha dem på bilenes lasteplan.

Jeg åpnet colaen som jeg hadde tatt med meg og drakk av den. Tok frem tobakkspakka fra lomma på arbeidsjakka og begynte å rulle meg en røyk. Da jeg hadde fått fyr på røyken sa Roar: "Vi får nyte denne pausen. Utover dagen blir det mye trafikk her og ikke så mye pauser på oss. Jeg var innom kontoret istad. Det er en svær ordrebunke på gang." Vi andre nikket til det han sa. Jeg tok et drag av rullingsen og kikket ut på plassen. Traileren med sukker hadde kommet og skulle nå losses. Det kom trailere med sukker flere ganger i uka. De kjørte hele veien fra Danmark. Som oftest om natten. Trailersjåførene hadde alltid med seg smuglersprit. Det hendte av og til at jeg kjøpte ei flaske, men i dag lot jeg det være. Jeg stumpet sneipen og gikk inn på lageret igjen. Da andre ble sittende der ute på rampa. Været ute var fint og luften frisk, så det var forståelig at gutta ville sitte litt til der ute. Jeg hadde tid til en rask tur på toalettet.

Da jeg kom ut fra toalettet igjen møtte jeg Karl. "Hei, Morten!" sa han og smilte. Karl var en fin fyr og jeg slo ofte av en prat med ham. Han var en eldre kar med glimt i øyet, kom fra Nord-Norge, hadde klingende dialekt og mye lun humor, i tillegg hadde han alltid en god historie på lur. "Den nye vaskemaskinen er kommet og det er jeg som skal kjøre den," sa Karl. "Bra! På tide å få vasket gulvene her skikkelig. De er klissete og glatte nå etter alt sølet av øl og brus," sa jeg. "Ja, verneombudet skal ta en titt på gulvet her på lageret litt senere i dag. Hvis han mener at gulvet er uforsvarlig glatt vil han stanse trafikken her helt til det blir vasket." "Hvorfor tar det så lang tid før gulvet blir vasket skikkelig?" spurte jeg ham. "Penger, veit du!" svarte han. "Den nye vaskemaskinen er en meget flott bil. Trykket på hver av børstene som skurer gulvet er på mer enn 30 kg. En sånn bil koster mye penger og ledelsen er jo knipen på pengesekken overfor oss på gølvet. Men på det forrige møtet mellom ledelsen, verneombudet og fagforeningen sa verneombudet at hvis ikke gulvet her på ferdigvarelageret ble vasket grundig ville han stanse trafikken. Da hadde ledelsen ikke noe valg, så den bevilget penger til at en ny vaskebil straks kunne kjøpes inn."

"Pleier ledelsen å være motvillig til å bruke penger på ting som er nødvendig for helse, miljø og sikkerhet for oss på gølvet?" spurte jeg. "Nei, selvsagt overdriver jeg litt nå," humret Karl. "Direktørene gikk med på at en ny vaskemaskin skulle anskaffes, og at den maskinen måtte være bra selv om den kostet litt. Men verneombudet og fagforeningen måtte likevel presse de litt før de gikk med på det. Sånn er det jo alltid på møtene med ledelsen. De gir jo ikke ved dørene akkurat. Det skal de forsåvidt ikke gjøre heller," svarte han. "Blir spennende når vi skal stemme på ny bedriftsforsamling og nytt styre," sa jeg. "Ja, det blir spennende. Husk bare å stemme på de riktige kandidatene. Altså de som representerer oss som jobber på gølvet og veit hvor skoen trykker," sa Karl. "Det skal jeg selvsagt huske," sa jeg.

Mens jeg pratet med Karl kom ei av damene på kontoret gående med en bunke ordrelapper i hendene. Hun la alle ordrelappene på bordet. Fra der jeg stod kunne jeg se at det var en svær bunke. Jeg sa hade til Karl og gikk bort til bordet. De andre gutta kom inn fra lasterampa og stilte seg rundt bordet. Karlsen kikket på ordrelappene, begynte å sortere dem, og delte så de han hadde sortert ut til oss. "Du kan ta denne, Morten!" sa han og rakte meg en ordrelapp. Jeg kikket på ordren, tok på meg arbeidshanskene og gikk bort til ølkassene for å sette lasset sammen. Da jeg var ferdig med ølkassene begynte jeg på bruskassene. Til slutt var jeg ferdig med hele ordren. Jeg sjekket at jeg hadde gjort alt riktig med lasset, og gikk så tilbake til bordet og la ordrelappen fra meg der.

Nå var det tid for lunsj. I dag ville jeg spise på pauserommet ved tapperiet. Det skulle snart avholdes valg på bedriftsforsamling og styre. Jeg trengte derfor å prate med de tillitsvalgte som satt i klubbens styre. Siden jeg var organisert pratet jeg med de tillitsvalgte rett som det var. Jeg tok heisen opp til pauserommet sammen med ett par av de andre gutta på lageret. "Hva skjer til helga, Morten? Skal du gjøre noe fint?" spurte den ene meg. "Blir vel en tur på byen sammen med mine kamerater, regner jeg med. Dessuten har jeg kjøpt to nye plater. Den ene er Fugazi med Marillion. Den andre er Heroes med David Bowie. Solide plater begge to. De vil jeg lytte på til helga og lese lyrikken," svarte jeg. "Høres bra ut," sa han. Heisen stoppet og vi gikk ut. "Har du funnet ut av hva du vil gjøre til høsten? Du har snakket om å ta ett år på folkehøgskole?" spurte han mens vi gikk mot pauserommet. "Ja, jeg har bestemt meg. Det blir folkehøgskole," svarte jeg. "Og da blir det reise også? Blant annet til India, slik jeg forstått det på deg?" spurte han. "Det stemmer!" svarte jeg. "Du får sende oss et kort fra India. Ville vært stas om du gjorde det," sa han. "Det skal jeg gjøre," svarte jeg.

Vi kom inn på pauserommet. Det var allerede blitt ganske fullt. Jeg kikket meg omkring og så at det var noen få ledige plasser igjen. Jeg satte meg ved ett av bordene og åpnet matpakka. Mens jeg spiste den første brødskiva hørte jeg en som klappet i hendene. Det var klubbformannen som hadde reist seg og ville si noe. Han kremtet og noen hysjet. Det ble helt stille på pauserommet. "Vi hadde en gå-sakte-aksjon nå i våres i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene, og vi fikk til slutt gjennomslag for våres krav overfor ledelsen, som dere veit. Det ville ikke vært mulig uten innsatsen til Liv, som virkelig stod på for oss alle sammen og fikk til en god avtale med ledelsen. Jeg foreslår at vi gir Liv en varm applaus," sa han. Alle vi som satt der ved bordene klappet. Liv var sekretæren i klubbstyret. Hun reiste seg og takket for klappingen. Noen plystret og hoiet da hun reiste seg. Liv var meget godt likt av oss. Hun var også respektert av ledelsen. Etter en liten stund satte hun seg ned igjen. Klubbformannen kremtet på nytt og fortsatte: "Det skal snart velges ny bedriftsforsamling og nytt styre. Jeg oppfordrer alle dere som sitter her til å stemme på våre kandidater. Det skal også snart avholdes valg på nytt klubbstyre. Hvis noen har forslag til kandidater er det bare å si ifra til meg eller Liv, eller legge lapp med navn på kandidater i forslagskassa. Og det var alt jeg hadde å si i denne omgang."

Han satte seg ned. Noen klappet. Praten rundt om på bordene kom igang. Da jeg hadde spist matpakka ferdig reiste jeg meg fra bordet. Jeg ville ut og ta en blås nå. Jeg gikk ned trappa som førte fra tapperiet til ferdigvarelageret. Ute på lasterampa fant jeg ei tomkasse og satte meg på den, dro frem tobakkspakka og begynte å rulle. Etter at jeg hadde rullet ferdig fyrte jeg opp røyken med lighteren og kikket ut på plassen der lastebilene stod parkert. Det var stille der nå. Alle sjåførene og truckførerene spiste lunsj.

Mens jeg satt der tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre til helga. Jeg skulle definitivt en tur ut på byen sammen med mine kamerater, drikke øl, rote med jenter, og ha det gøy. Jeg ville også høre på de to nye platene som jeg nettopp hadde kjøpt. Det gledet jeg meg til. To måker seilte høyt oppe i lufta. De skrek. Jeg kikket opp mot dem, tok et nytt drag av rullingsen og blåste røyken langsomt ut. Jeg tenkte på folkehøgskolen i Trøndelag som jeg skulle begynne på til høsten og at jeg skulle reise til India, og jeg kjente at jeg hadde en god følelse inni meg.

 

 

 

Nok en ølvise

Øl av rette slaget, har vi nå fått laget.
Åtte potter sol og fire merker dugg,
bølgeskum på toppen, fine, lette fnugg –
Øl av rette slaget.

Ølet vårt er herlig, drikk det pent og kjærlig
åtte potter helse, fire merker smil,
den som har vært tørst er aldri mer i tvil:
Ølet vårt er herlig.

- Drikkevise

 

 

 

Tapperiet

Tapperiet på Aass i dag. Bryggeriet er blitt utvidet og betydelig modernisert etter at jeg jobbet der. Dengang var avdelingene ikke så lyse og åpne slik de er nå.

 

 

 

"Grå-herd gubbe glad er i hugen godord om guten gjeng i alle gatom, bryggja kan han betre enn nokon i byen. Heimkomen son til gagn vil verta på rette hylla han no er komen."

- kvad, Soga om ølet fra Drafn

 

 

 

Øl er både mat og drikke

Øl er både mat og drikke,
nektar og ambrosia.
Uten duger helten ikke ,
øl er derfor godt å ha!

Øl er godt å ha,
gjør deg sterk og glad!
Løft ditt glass og drikk,
det er en gammal skikk!

Og når øllet ut er drukket,
fyller vi vårt glass på ny!
Inntil tørsten vell er slukket,
kan vi intet bedre by!

Intet bedre by,
øllet har sitt ry!
Løft ditt glass og drikk,
det er en gammal skikk!

- Drikkevise

 

 

 

Fatølavdelingen

I dag får lastebilene tappet fatølet på sine digre kjøletanker. Da jeg jobbet på fatavdelingen ble ølet tappet på 50-liters fat som jeg så kjørte med en liten truck inn på kjølelageret og stablet de i høyden på paller. Leveringen av fatene til lastebilene skjedde dengang på samme sted som bildet viser.

 

 

 

"Heller eg tapar på ølet å tappe til fisken i elva enn dårlig øl selje til folket i drafn. Ikkje skal nokon med sanning seie at ølet fra Ditleiv i smaken var dovent."

- kvad, Soga om ølet fra Drafn

 

 

 

Her brygges øllet godt

Her brygges øllet godt af malt 
og megen humle her 
drikkes øllet op, så mangt en maa tumle. 

Vor vert han er en mand i sitt hus, 
han sparer ei sine gjæster godt rus, 
han skænker lystigm der er en god vis, 
thi bør han at have baade ære og pris.

- Drikkevise