One night in London (første del)

Veggmaleri i Shoreditch der Paula og jeg bodde.

 

 

 

"I can walk about London and see a society that seems an absolutely revolutionary change from the 1950s, that seems completely and utterly different, and then I can pick up on something where you suddenly see that it's not."

- Penelope Lively

 

 

"Damn! I´m stuck in Stavanger because of the snowstorm! I´ll take the night train to Oslo tonight, and then a flight to London tomorrow morning," sa Paula tydelig irritert og lei i stemmen. "Okey!" sa jeg. "There were no problem with the air traffic at Gardermoen this morning as far as I understood, so I think it will be fine here tomorrow too. See you when you arrive." "Yes! See you tomorrow! Have fun tonight, but be good!" sa Paula. "Thanks! I´m always good. You know that," lo jeg. "Yes, I know! As a bohemian or a rocker or what you ususally call it," lo Paula tilbake. "See you soon, babe! Kisses!" sa jeg. "Kisses!" hørte jeg Paula si i den andre enden.

Jeg la mobilen tilbake i innerlomma på jakka, plukket opp bagen og ruslet til flyets gate. Boarding var begynt og jeg stilte meg i køen. Flyturen gikk fint og jeg fant lett frem til bydelen der Paula og jeg skulle bo. Bydelen var Shoreditch der mange studenter, forfattere, kunstnere og bohemer holdt til. Med kofferten på slep ruslet jeg til gata der bygården med vår leilighet lå. Da jeg var kommet inn i leiligheten satte jeg over vann til en kanne te. Mens teeen traktet tok jeg en lun dusj. Jeg trengte å bli kvikket opp etter reisen. Med badehåndkledet knyttet rundt livet og fuktig hud tuslet jeg inn i stua og satte Beatles albumet Magical Mystery Tour på anlegget. Satte meg så ned i den digre skinnsofaen og drakk av teen mens jeg lyttet til albumet.

Etter at albumet var ferdigspilt kledde jeg på meg. Sulten som jeg var blitt ville jeg ha varm mat. Jeg tok på meg blazeren, la lommeboka i innerlomma, plukket opp nøklene og gikk ut i gangen. Tok heisen ned til første etasje og gikk ut på gata. Det var yrende liv på gata. En kunstskole lå i samme bygård som vår leilighet og studenter kom og gikk. Jeg kikket meg raskt omkring og så en pizzarestaurant ligge på den andre siden av gata. Jeg krysset gata og gikk inn i restauranten. Hovmesteren kom raskt bort til meg og spurte om jeg ville spise. Jeg nikket og svarte at det ville jeg. Hun nikket tilbake og viste meg et bord der jeg satte meg. Etter noen sekunder kom hun med menykartet.

"Would you like to have somehing to drink?" spurte hun vennlig. "A glass of red wine would be nice," svarte jeg. "By the way! Are you Italian?" spurte jeg henne. "Yes! We are all Italians here. The restaurant is own and run by my family," smilte hun. "Very good! Only Italians know how to make real good pizza," sa jeg. Hun lo og sa: "Thank you, sir! Yes, pizza and pasta is a passion to us Italians." Hun kom med vinen og jeg tok en slurk. Etter en liten stund kom hun med pizzaen. Pizzaen hadde tynn bunn, mye hvitløk og godt med ost, akkurat slik jeg liker det. Etter at jeg hadde spist ferdig la jeg en seddel på bordet. Hun kom og tok opp seddelen, og begynte å se etter vekslepenger i sin taske. "It´s okey!" sa jeg og reiste meg fra bordet. "Keep the change." "Thank you, sir!" smilte hun. "Ciao!" sa jeg og gikk mot døra. "Ciao!" sa hun.

Jeg krysset gata på ny og gikk tilbake til leiligheten. Inne i leiligheten fant jeg frem whiskyen som jeg hadde kjøpt i Tax-Free shoppen på Gardermoen. Det var Ardbog singel skotsk maltwhisky. Whiskyen var produsert i et begrenset antall flasker og kun noen få hundre var kommet til Norge. Jeg hadde smakt whiskyen før og visste at den var en opplevelse av de sjeldne. Før jeg gikk ut ville jeg drikke ett par glass whisky og lytte til musikk. Jeg satte det fete Bowie albumet Scary Monsters på anlegget og skjenket av det gyllenbrune brennevinet i glasset. Det var blitt sen ettermiddag og snart ville kvelden komme. Paula skulle ta nattoget til Oslo og jeg lurte på hvordan togreisen ville bli for henne i den kraftige snøstormen som herjet på Sør-Vestlandet og deler av Østlandet.

Albumet tonet ut og jeg reiste meg fra skinnsofaen. Ettersmaken av den kraftige whiskyen var markant i munnen. Jeg var blitt god og varm av whiskyen og klar for å ta en tur ut. Da jeg ankom bydelen før på dagen så jeg en strippeklubb som lå i nærheten av gata til vår leilighet. Jeg bestemte meg for å begynne kvelden der. Ute i entreen tok jeg på meg blazeren og skoene, og dro børsten gjennom håret ett par ganger. Fornøyd med hvordan jeg så ut tok jeg heisen ned. Ute på gata var trafikken iferd med å bli mindre. Færre biler kjørte i gata og færre folk gikk på fortauet. Neonlys lyste flere steder. Fargerik graffiti var malt på husveggene. Lukten av asfalt, eksos og mat fra spisestedene hang tungt i lufta. Jeg krysset hovedveien og gikk bort til strippeklubben. Ved inngangen stod en svær fyr som så ut som en bodybuilder. Han smilte vennlig og åpnet døra for meg. Jeg gikk inn og betalte inngang, og gikk så bort til baren.

"Good evening, sir!" sa bartenderen og kom bort til meg. "Good evening!" svarte jeg. "And what can I give you?" spurte han. "A single scotch malt whisky would be nice. On your recommandation," svarte jeg. "Of course, sir!" sa han. Han fant frem ei flaske fra hylla og skjenket det gylne brennevinet i glasset. "Ice?" spurte han. "For Gods sake! No ice!" utbrøt jeg. "Of course, sir! No ice," flirte han. Han satte glasset på disken og jeg tok en slurk. Det var en nydelig whisky. Kraftig, men elegant. Sødmefull aroma av maltet bygg, nøtter, karamell, sjokolade, honning, tørket frukt, jod, gasbind, aromatisk treverk og røyk.

"Where are you from, sir?" spurte bartenderen meg. "I´m from Norway," svarte jeg og tok en ny slurk av whiskyen. "I live in the capital city Oslo." "Ahhh! Norway! The land of the fjords! And the land of Munch, Ibsen and Hamsun," smilte bartenderen. "I studied art and literature some years ago. That´s why I know about Munch, Ibsen and Hamsun." "Really? Very interesting! But you work as a bartender?" spurte jeg. "Yes, I do! It´s not easy to find good jobs nowadays, and I need a good job," svarte han. "I ended up here after a while. It´s not bad at all. I like to talk to people and I like beer. So I found what I like at this place."

Jeg kikket meg omkring i lokalet. Det var kommet noe folk, men fremdeles ikke så mange. De som var kommet var både damer og menn i ulik alder. På scenen var en stripperske i full gang. Hun danset og svingte seg i pole stangen, lot plagg etter plagg falle mens de som så på henne plystret og klappet. Da hun lot det siste plagget falle plystret og klappet de enda mer.

"A beautiful scotch!" sa jeg. "I want another glass of the same whisky." Bartenderen nikket og tok flaska ned fra hylla. "By the way! Where can I smoke?" spurte jeg da han satte glasset på disken. "You have to smoke outside. Just behind that door is a small backyard," svarte han og pekte. "You can smoke there." "How come that it´s not legal anymore to smoke inside here in England?" spurte jeg undrende. "It was banned some years ago. You know! Politicians like to ban things that we ordinary people appreciate," svarte han. "Yeah! I know! But it´s quite strange anyway. A paradox in fact," sa jeg. "What do you mean?" spurte bartenderen interessert og lente seg mot disken. "Well, you English invented liberalism. The core of liberalism is freedom of the individual and reduction of the power of the state. Right? In my eyes liberalism is contradictory to ban smoking tobacco inside," svarte jeg. "I see your point!" lo bartenderen. "But the ban is also due to health reasons. Tobacco is not healthy at all, and also annoying to many." "Yeah! I understand that. But anyway. To ban things in society you don´t like is socialism. Liberalism is the opposite," sa jeg. "I agree to that," nikket han.

Flere folk hadde kommet og lokalet var iferd med å bli fullt. En ny stripperske var på scenen. Hun danset til tung synth musikk og skjulte ingenting. Jeg tok frem pipa og tobakkspakka fra jakkelomma. Da jeg hadde renset og stappet pipa bestilte jeg en ny whisky. Bartenderen skjenket og rakte meg glasset. Med pipa i munnviken og whiskyen i hånda gikk jeg mot døra til den lille bakgården der jeg kunne røke. Det var noen folk der ute i bakgården. Alle røkte sigaretter, og de drakk vanlige drinker og øl. Etter det jeg så drakk ingen whisky, noe som undret meg.

Jeg strøk en fyrstikk og fyrte opp pipa, tok ett par dype drag, og blåste røken rolig ut igjen. Kvelden hadde begynt bra. Jeg var blitt varm av whiskyen og hadde en god følelse inni meg, men jeg ønsket ikke å være for lenge på strippeklubben. Siden jeg var i ett av Londons bohem-områder ville jeg oppleve hva området hadde å by på av opplevelser. Jeg ville gå på lokale puber og barer der de frynsa folka gikk, og jeg ville vandre gatelangs og føle områdets blues. Alt dette og mer til skulle jeg få oppleve.

Men! Jeg visste ikke at jeg kom til å møte studenter og at de skulle ta meg med på en vill tur i Londons gater på en diger tandemsykkel...

 

 

London Calling

London calling to the faraway towns
Now war is declared, and battle come down
London calling to the underworld
Come out of the cupboard, you boys and girls
London calling, now don't look to us
Phoney Beatlemania has bitten the dust
London calling, see we ain't got no swing
'Cept for the ring of that truncheon thing

The ice age is coming, the sun's zooming in
Meltdown expected, the wheat is growing thin
Engines stop running, but I have no fear
'Cause London is drowning, and I live by the river

London calling to the imitation zone
Forget it, brother, you can go it alone
London calling to the zombies of death
Quit holding out, and draw another breath
London calling, and I don't wanna shout
But while we were talking, I saw you nodding out
London calling, see we ain't got no high
Except for that one with the yellowy eyes

The ice age is coming, the sun's zooming in
Engines stop running, the wheat is growing thin
A nuclear error, but I have no fear
'Cause London is drowning, and I live by the river

Now get this

London calling, yes, I was there, too
An' you know what they said? Well, some of it was true!
London calling at the top of the dial
After all this, won't you give me a smile?
London calling

I never felt so much alike [fading] alike alike alike

- Strummer/Jones

 

 

 

Nettsider:

 

London area of Shoreditch guide (London Town):

http://www.londontown.com/LondonAreas/Shoreditch

 

London Calling - The Subcultural Capitol Of The World (Rebels Market):

http://www.rebelsmarket.com/blog/posts/london-calling-the-subculture-capitol-of-the-world

 

 

 

One night in London (andre del)

Gatebilde fra Shoreditch.

 

 

 

"It is my belief, Watson, founded upon my experience, that the lowest and vilest alleys in London do not present a more dreadful record of sin than does the smiling and beautiful countryside."

- Arthur Conan Doyle

 

 

 

Should I Stay Or Should I Go

Darlin' you got to let me know
Should I stay or should I go?
If you say that you are mine
I'll be here 'til the end of time
So you got to let me know
Should I stay or should I go?

It's always tease tease tease
You're happy when I'm on my knees
One day is fine and next is black
So if you want me off your back
Well come on an' let me know
Should I Stay or should I go?

Should I stay or should I go now?
Should I stay or should I go now?
If I go there will be trouble
An' if I stay it will be double
So come on and let me know

This indecision's buggin' me (Indecisión me molesta)
If you don't want me, set me free (Si no me quieres, librame)
Exactly whom I'm supposed to be (Dime! ¿Qué tengo ser?)
Don't you know which clothes even fit me? (¿Sabes que ropa me quedar?)
Come on and let me know (Pero tienes que decir)
Should I cool it or should I blow? (¿Me debo ir o quedarme?)

Split

(Doble! ¿Me frío o lo soplo?)
(Esperda)
(Rrattarrattarrattaa...)

Should I stay or should I go now? (Yo! ¿Me frío o lo soplo?)
Should I stay or should I go now? (Yo! ¿Me frío o lo soplo?)
If I go there will be trouble (Si me voy, va a haber peligro)
And if I stay it will be double (Si me quedo, es doble)
So you gotta let me know (Pero que tienes que decir)
Should I cool it or should I blow? (¿Me frío o lo soplo?)
Should I stay or should I go now? (¿Me frío o lo soplo?)
If I go there will be trouble (Si me voy, va a haber peligro)
And if I stay there will be double (Si me quedo, es doble)
So you gotta let me know (Pero que tienes que decir)
Should I stay or should I go

- Headon/Jones/Simonon/Strummer

 

 

 

Nettside:

 

Top 15 Clubs And Late Bars In Shoreditch (Made In Shoreditch):

http://madeinshoreditch.co.uk/2014/05/23/top-15-clubs-and-late-bars-in-shoreditch/