Da jeg traff Stig Sæterbakken

 

 

 

"Alle virkelige dikt er spunnet av sorg."

- Hans Børli

 

 

Jeg traff Stig ved to anledninger.

Første gangen var på Cappelen Damm forlag i Akersgata. Jeg var en rask tur innom for å kikke på bøker. Mens jeg var der fikk jeg øye på Stig. Han stod og pratet med dama i kassa. Jeg gikk bort og hilste på ham, og sa hva jeg het. Han hilste vennlig tilbake. Vi pratet kort sammen. Han var imøtekommende og vennlig mot meg. Under praten kom vi inn på kontroversielle forfattere og kunstnere. Jeg nevnte at jeg skulle se en film av den italienske forfatteren og regissøren Pier Paolo Pasolini hjemme hos meg selv samme kveld. Stig spurte interessert hvilken film jeg skulle se. Jeg svarte at det var Arabian Nights (originaltittel Il fiore delle mille e una notte). Stig nikket og sa at det er en bra film. Han la til at han likte Pasolini og spurte om jeg hadde lest noe av ham.

Andre gangen jeg traff Stig var noe senere. Det var på en litteraturkveld på Blå der han fortalte om sitt forfatterskap. Før arrangementet begynte så jeg at han stod ved bardisken i cafeen ved siden av Blås lokale. Jeg gikk bort til ham og hilste. Han hadde et glass med whisky som han drakk av. Jeg spurte om hvilken whisky han drakk. Han svarte at det var Laphroaig. Jeg sa at jeg jobbet som ekspeditør på Polet og hadde sterk interesse for whisky selv. Stig smilte.

Her vil jeg fortelle om treffene.

 

 

 

Suffering In Silence

Anger flowing through me, 
fighting to be free.
I pull it in.
I push it down.
I lock it deep inside of me.

Though this cause pain, 
slowly driving me insane, 
I keep it in, 
deep inside, 
so I may not cause another's pain.

Others see my happy mask, 
not knowing of my painful task.
I smile as I scream.
I laugh as I weep.
None see past the mask.

I bury myself in my stories.
Horrors hidden within glories.
Pen as sword.
Ink as blood.
Sorrows hidden in romance stories.

Sometimes I wonder if the only way to flee
from this anger is to cause myself to bleed.
I shudder at the sight
of that frightful knife.
This is not the way to flee.

I will never tell another.
Why make myself a bother? 
I suffer in silence
for it is my way
to get myself through another
day.

- Jessie Hopkins 

 

 

 

Nettside:

 

"En 23 år lang samtale" (minneord om Stig Sæterbakken - Vagant):

http://www.vagant.no/en-23-ar-lang-samtale/