Revolusjon i hodet - musikken og lyrikken til Beatles

 

 

 

"The Beatles saved the world from boredom."

- George Harrison

 

 

The Beatles vil alltid være det største bandet for meg. Finnes selvsagt mange andre bra band også som har laget suveren musikk, men mitt forhold til Beatles er så dypt rotfestet at jeg setter de høyest av alle. Årsaken er at Beatles lærte meg å lytte til musikk samt åpnet mine øyne for diktningens verden.

Jeg husker ennå godt da jeg fikk min første Beatles-plate. Det var til min 9-års bursdag. Plata var Beatles For Sale. Jeg spiller albumet (har det nå på cd) rett som det er også i dag. Fremdeles har jeg både glede og utbytte av å lytte på albumet. Jeg ønsket meg plata lang tid i forveien, så da jeg tidlig om morgenen åpnet pakken og tok frem plata og leste Beatles For Sale på coveret boblet det inni meg. Hele den dagen på skolen var grusomt lang og kjedelig. Jeg tenkte ikke på noe annet enn å spille plata som jeg nettopp hadde fått. Da jeg endelig kom hjem etter skoletid var jeg alene i leiligheten. Det kriblet av forventning og glede i hele meg. Forsiktig satte jeg plata på platespilleren. Mens plata spilte var i min egen verden sammen med Paul, George, John og Ringo. Det var en sterk barnlig glede over musikk som skulle sette varige spor i meg.

Etterhvert som årene gikk vokste min samling av Beatles-plater jevnt og trutt. Da jeg fikk The White Album av min far i julegave kom jeg i en lykkerus. Også den plata hadde jeg ønsket meg lang tid i forveien. Da jeg satt med pakken i hendene og skulle til å åpne den kunne jeg knapt tro at det var sant. Og da jeg tok av båndet og papiret bare visste jeg at det måtte være The White Album. Hele den jula spilte jeg plata om og om igjen. Musikken beveget meg på en måte som jeg ikke hadde opplevd før. Det var en sterk indre bevegelse, som en slags eufori.

Da jeg fikk Rubber Soul i gave av en kamerat var også det stort. Jeg likte albumet veldig godt og lytta på det om og om igjen. Likevel, tross de sterke opplevelsene som platene ga meg var det noe vesentlig ved Beatles som jeg gikk glipp av, men jeg skjønte det ikke da. Det jeg gikk glipp av var lyrikken. Til tross for at jeg leste lyrikken på låtene helt til jeg kunne mange av de utenat og nynnet på dem forstod jeg den ikke. Grunnen var at jeg manglet begrep om poesi. Jeg manglet også begrep om kunst, metafor, fantasien og psykedelisk. Først flere år senere skulle lyrikken til Beatles bli begripelig for meg. Enda senere skulle kunst, metafor, fantasien og psykedelisk bli begripelig, i den grad man kan si at sånt er begripelig. Sinnet er som kjent det mest gåtefulle ved mennesket.

Det inntraff da noen av mine kamerater var på besøk. Vi satt en kveld på mitt gutteværelse, prata sammen og drakk te. Mens vi prata spilte jeg flere av mine Beatles-album på stereoanlegget, blant annet Rubber Soul. Før jeg begynte å spille albumet sa en av mine kamerater at lyrikken på det er poetisk. Jeg stusset og spurte hva han mente med det. Han svarte at poesi er å lage mentale bilder med ord slik at de danner en dypere mening som beveger sinnet og følelsene. Hans svar slo meg veldig. Det var som en aha-opplevelse. I ettertid har jeg tenkt mye over det han sa dengang.

At han sa dette skulle åpne mine øyne for diktningens verden. I omtrent samme tidsrom sluttet jeg med å lese tegneserier samt kiosklitteratur som Bagley, MacLean og lignende. Istedet begynte jeg å lese seriøse romaner. Det var ikke et bevisst valg fra min side. Det bare ble slik. De første forfatterne jeg leste var Jens Bjørneboe og Knut Hamsun. Etterhvert leste jeg flere andre forfattere. Det skulle gå endel år før jeg innså at det var lyrikken til Beatles som fikk meg til å begynne med å lese seriøs diktning. At jeg gjorde det er noe av det viktigste som har hendt meg. Når jeg tenker på utbyttet jeg har hatt av bøker jeg har lest og stykker jeg har sett i teatret opp igjennom årene er jeg ikke i tvil om at det har bidratt vesentlig til å forme min bevissthet og mitt følelsesliv. Diktningens verden er en rik kilde som jeg har kunnet drikke av, noe jeg også har gjort. Det har gitt meg perspektiv både på mitt eget liv, på andres menneskers liv, på verden og på tilværelsen. Enhver som har et forhold til seriøs diktning vet hvilket utbytte det gir å lese dikt, romaner og skuespill.

Nå som jeg er blitt voksen gjør jeg noe som har forsterket mitt forhold til Beatles, som på sin side igjen har forsterket mitt forhold til seriøs diktning. Det er kvelder der jeg lytter konsentrert (såkalt aktiv lytting) til mine Beatles-album. Jeg plukker ut albumene med omhu på forhånd. Akkurat hvilke album jeg plukker ut varierer fra gang til gang, men hver gang syr jeg sammen et konsept i henhold til tema, musikk og lyrikk. Jeg lager en slags "rød tråd" fra første til siste album. Dette fordi jeg ønsker å få en totalopplevelse som gir meg noe utover å ha det fint. Jeg vil stimuleres, både mentalt og følelsesmessig. I hvilken rekkefølge jeg spiller albumene avgjør utbyttet av opplevelsen. Beatles-albumene er jo svært varierte, alt fra enkle Please Please Me til sofistikerte Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band. Det gjør derfor at jeg er bevisst på hvilke album jeg lytter på og i hvilken rekkefølge, samt hvordan de passer sammen eller danner en kontrast til hverandre.

Grovt sett skiller jeg mellom albumene før og etter Revolver, som er ett av de viktigste albumene Beatles lagde. Albumene før Revolver ble innspilt mens Beatles ennå dro på turneer og holdt konserter. Under en Amerika-turne i 1965 sluttet Beatles med å holde konserter, mer eller mindre uventet, og Revolver ble det første rene studioalbumet bandet spilte inn. På albumene etter Revolver videreutviklet Beatles både soundet og lyrikken i alle retninger. Det hadde bandet forsåvidt gjort tidligere også, men etter Revolver gjorde bandet en take-off.

Klimaks ble nådd med Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band, som er Beatles´ mesterverk. Albumet ble en slik suksess, både kunstnerisk og kommersielt, at det tok pusten fra nær sagt alle i musikkbransjen. Også Beatles mistet fotfestet på grunn av den veldige suksessen til albumet. Etter Sgt. Pepper hadde bandet problemer med å opprettholde samme kreativitet og originalitet som før, og litt etter litt gikk luften ut av ballongen for bandmedlemmene. Den omfattende bruken av narkotika fikk negative konsekvenser for samholdet i bandet. Konfliktene innad i bandet var mange og vonde, især mellom Paul og John, og entusiasmen ebbet gradvis ut. Til slutt var det narkotikaen som ble Beatles´ bane, som narkotika har blitt for så mange andre band også. Likevel presterte Beatles sterke album etter Sgt. Pepper. Både The White Album og Abbey Road er kunstnerisk gjennomførte og solide. Derimot er albumene Magical Mystery Tour og Let It Be tildels svake, selv om de også har kvaliteter.

Mot slutten av sin karriere viste Beatles klare tretthetstegn. Bandet var iferd med å bli utmattet, noe man kan høre på Let It Be. Mens Beatles spilte inn albumet visste alle de involverte i studioet, også produceren George Martin, at det kun var et tidsspørsmål før bandet ville gå i oppløsning. Albumet ble heller ikke fullført da, men ble liggende på mastertape. I tur og orden forlot Beatles-gutta studioet og alle trodde at det var slutt. Men mot det alle trodde og forventet gikk Beatles i studio på ny. Resultatet ble Abbey Road. Et suverent album på alle måter og langt forut for sin tid. Abbey Road regnes som ett av rockens beste album overhodet. Albumet var en imponerende prestasjon av Beatles, især tatt i betraktning av at bandet var begynt å bli utmattet mens innspillingen pågikk. Da Abbey Road ble sluppet viste albumet tydelig at Beatles-gutta fremdeles var usedvanlig kreative og originale, både som låtskrivere og som musikere, og at Beatles fremdeles var det største bandet å regne med. På albumet utviklet Beatles soundet og lyrikken flere hakk videre i alle retninger. Mange innen musikkbransjen mener at Abbey Road er det mest perfeksjonerte av alle albumene til Beatles, noe som sier en hel del.

Som nevnt ovenfor har jeg altså kvelder der jeg lytter aktivt til mine Beatles-album. Tanken bak disse kveldene er at jeg ønsker å vedlikeholde og utdype mitt forhold til Beatles, men også til seriøs diktning. Når jeg skal gå igang med en slik kveld lar jeg stua ligge i lyset av kun parafinlampen og stearinlys. Atmosfæren det bløte lyset skaper gjør at jeg bedre konsentrerer meg om musikken og lyrikken, noe som gir større utbytte av lyttingen.

Mens albumene spiller drikker jeg grønn urte-te (laget av peppermynte og verbena - søtet med flytende akasie-honning). Teen gir en behagelig beroligende effekt samtidig som den også smaker meget godt. Beatles-gutta var kjent for å drikke mye te, og te inngår i lyrikken på enkelte av låtene til bandet. Videre brenner jeg aromatisk røkelse, som oftest cannabis (gir ingen rus - lovlig i Norge) og/eller myrra. Røkelsen bidrar til atmosfæren som den dempede belysningen skaper. I tillegg røker jeg god pipetobakk. Akkurat hvilken pipetobakk er avhengig av hva jeg har tilgjengelig. Som regel går det i ren Virginia og/eller whiskytobakk.

Før jeg går igang med en slik kveld setter jeg av tid til å lese om låtene på albumene som jeg har plukket ut. Det tar gjerne ett par timer da det er endel tekst å lese. Boka jeg leser i heter Revolution in the Head - The Beatles´ Records and the Sixties. Det er ei meget bra bok som beskriver utførlig samtlige av låtene til Beatles og hvordan de ble laget. Når jeg har lest ferdig går jeg igang med selve lyttingen. Jeg sitter da i sofaen mens albumene spiller og ikke i lenestolen. I sofaen er jeg godt plassert i forhold til høytalerne slik at lydopplevelsen er optimal. Jeg nærmest lever meg inn i musikken og lyrikken da. Den dempede belysningen, urte-teen, røkelsen samt pipetobakken forsterker opplevelsen.

Jeg har gjort dette noen ganger nå. Hver gang har det gitt meg det jeg ønsket og forventet. Mitt forhold til Beatles har vært levende helt siden guttedagene og frem til i dag. Noe av årsaken til det er at jeg gjør ulike ting som jeg finner givende og spennende, som nettopp å ha slike kvelder innimellom.

Når jeg så har en slik kveld er intensjonen å oppleve.........revolusjon i hodet.

 

 

 

Tomorrow Never Knows

Turn off your mind, relax and float down stream
It is not dying, it is not dying

Lay down all thoughts, surrender to the void
It is shining, it is shining

Yet you may see the meaning of within
It is being, it is being

Love is all and love is everyone
It is knowing, it is knowing...

... that ignorance and hates may mourn the dead
It is believing, it is believing

But listen to the colour of your dreams
It is not living, it is not living

So play the game "Existence" to the end...
... Of the beginning, of the beginning

- Lennon/McCartney

 

 

 

Nettsider:

 

Revolution in the Head (The Beatles Story):

http://www.beatlesstory.com/blog/2017/03/02/review-revolution-in-the-head/

 

Revolution in the Head (Penguin Random House - Penguin Books):

https://www.penguin.co.uk/books/1032404/revolution-in-the-head/

 

Everything you need to know about how The Beatles composed their songs (Behind The Beatles´ Lyrics):

http://www.beatleslyrics.eu/

 

The Beatles Bio (Rolling Stone Magazine):

http://www.rollingstone.com/music/artists/the-beatles/biography