Idealet om renhet

Idealet om renhet har røtter mange tusen år tilbake i historien. Kildene er religion og gresk filosofi. Det gamle testamente pålegger renhet i generell livsførsel, seksualiteten og religiøse riter. Boka er tydelig på at renhet må vises i moral. Det motsatte er urenhet, som er synd. I gresk filosofi var renhet et sentralt begrep. Sjelens renhet var ett av de høyeste idealene for Sokrates, Platon og Aristoteles. I vår tid har dette gitt groteske utslag. Nazismen hadde den germanske rasens renhet som sitt fremste mål. Det fikk fatale konsekvenser for millioner av uskyldige mennesker. Sovjet-kommunismen prøvde å skape det rene Sovjet-mennesket og tok i bruk blant annet psykiatrisk tvangsbehandling for det formålet. Også det fikk fatale konsekvenser for hundretusener av uskyldige mennesker. I dag ser vi dette idealet i styrke- og skjønnhetskonkurranser der perfeksjon av kroppen dyrkes frem. Vi ser det også innen mote- og fashionindustrien. Videre er det i dag et meget sterkt fokus på helse, noe som har medført en rekke påbud og forbud i Norge. Helsefascisme er blitt et begrep som brukes av de som er kritiske til det sterke fokuset på helse og skjønnhet.

 

 

 

"Everything in excess is opposed by nature."

 - Hippocrates

 

 

"Idealet om renhet er den idémessige forutsetningen for nazismen," sa Knut. Han kikket på oss mens han rørte i tekoppen med en liten teskje. "Hvordan da, mener du? Kunne du utdype?" spurte Astrid. Knut la teskjeen ved siden av tekoppen og svarte: "Idealet har sitt opphav i Bibelen. Boka har religiøs og moralsk renhet som et absolutt krav for å kunne bli godtatt av Gud. Synd er det motsatte av renhet. Det gamle testamente opererer med at når man har syndet må man gå gjennom en renselsesprosess, ritauler og ofring og sånn, for å få tilgivelse av Gud. Det nye testamente opererer med at det er troen som renser." Jeg lyttet nøye til det Knut sa og stusset. Han var utdannet psykolog. Jeg visste at han var belest og kunne mye om ideer og litteratur. Videre visste jeg at han aldri sa noe uten at han hadde belegg for det. Men aldri før hadde jeg hørt noen som koblet Bibelen til nazismen på en slik måte.

"Men er ikke menneskesynet i Bibelen veldig annerledes enn mennskesynet til nazismen? Og blir da ikke renhet i den boka noe helt annet enn nazismens ideal om rasens renhet? Jeg kan vanskelig se at Bibelen og nazismen har noe til felles?" spurte jeg. Knut og de andre kikket på meg i noen sekunder. "Et godt spørsmål," svarte Knut så. "Hva tenker dere andre? Jeg overlater til dere å svare Morten på det han spør om." Det oppstod en stillhet i stua der vi satt. Kun tikkingen fra vegguret kunne høres. Spørsmålet mitt hang i luften. Det virket som om det hadde skapt ubehag for de andre.

Vi som satt i stua den ettermiddagen var en gruppe med beboere på Tåsen ettervernshjem, samt Knut som jobbet der. Ettervernshjemmet var et bokollektiv drevet av Kirkens Bymisjon for unge mennesker som hadde vært innlagt i psykiatrien. Det fungerte som en overgang fra psykiatrisk sykehus og behandlingssenter til vanlig hverdagsliv. Vi hadde livssynsgruppe, som vi kalte det, den ettermiddagen. Livssynsgruppe var en samtalegruppe som vi beboere kunne delta på om vi ville. Det var vi som bestemte temaene gruppen skulle ta opp fra gang til gang. Akkurat den ettermiddagen var det jeg som hadde bestemt temaet, som var Det ondes problem. Jeg var svært opptatt av Det ondes problem på den tiden. Grunnen var det forferdelige jeg opplevde som psykisk syk. 

De tre årene jeg bodde på ettervernshjemmet studerte jeg på Blindern. Ett av fagene jeg tok var historie. Gjennom historie hadde jeg fått lære om Det ondes problem, som er et svært viktigt tema innen Vestens åndshistorie. Kort fortalt reiser Det ondes problem spørsmålet om hvorfor ondskap finnes i en verden som er skapt av en allmektig og allgod Gud. Hva er ondskap og hvordan kan vi forstå det? Hvorfor blir vi mennesker utsatt for ondskap? Hvorfor må vi lide? Hvorfor blir vi syke? Hvorfor dør vi? Hva forklarer krig, sult og nød? Det ondes problem har vært en nøtt for teologer og filosofer i årtusener, og problemet er fortsatt uløst.

I ukene forut for livssynsgruppa som vi hadde den ettermiddagen hadde jeg lest Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe. Romanens bærende tema er ondskap og regnes som Bjørneboes hovedverk. Den er glitrende godt skrevet og formidler et tungt tema på en lettfattelig måte uten å bli platt eller banal. Da jeg leste romanen satte den igang tankeprosesser i meg. Jeg ønsket derfor å lufte noen av tankene i gruppa. Under samtalen var vi kommet inn på Bibelen. Jeg sa noe om hvordan jeg oppfattet bokas perspektiv på religiøs og moralsk renhet som en motsats til ondskap. Det var da Knut svarte med å trekke en parallell til nazismen.

I tiden som fulgte tenkte jeg mye over det Knut hadde sagt. Det virket paradoksalt på meg at den idémessige forutsetningen for nazismen er Bibelen. Ennå i dag, mange år senere, tenker jeg over det. Jeg ser poenget i det Knut sa dengang. Bibelens lære om renhet kan føre til absurd groteskhet og bestialitet hvis læren drives til det ekstreme. Læren er så dypt rotfestet i vår kulturkrets at det er vanskelig å være klar over hvordan den påvirker. Videre er læren blitt allment akseptert slik at vi knapt merker den i vårt daglige liv. Den er som en bedøvelse vi får gradvis. Vi merker det ikke. Det gjør da at få har et bevisst forhold til i hvilken grad den påvirker vår tenkemåte, som vår oppfatning om rett og galt, om hvordan vi bør innrette våres liv, om hvordan samfunnet bør innrettes, om utformingen av våre lover, om vårt menneskesyn, om hvordan vi forholder oss til sosialt avvik og annerledeshet, om hvordan vi forholder oss til de som faller utenfor samfunnet. Sånne ting. Idealet om renhet gjennomsyrer hele samfunnet på alle plan. Vi ser idealet tydelig i kosmetikkindustrien, mote- og fashionindustrien, legemiddelindustrien og helsebransjen. Men ikke bare der. Vi ser det også tydelig på samfunnsområder der makt er konsentrert og tunge beslutninger tas, som i rikspolitikken og i toppsjiktet av næringslivet, noe vi alle berøres av.

Vi bruker sjelden begrepet renhet i dag, annet enn om hygiene. Trolig fordi det er har en religiøs og ideologisk bagasje. Vi bruker ihvertfall ikke begrepet om mennesket, kulturen eller samfunnet. Da bruker vi istedet begreper som korrekt, riktig, vakkert, anstendig, sunt, friskt og velordnet. Grunnen er at slike begreper klinger bedre. Likevel, de brukes ofte som synonymer for renhet, selv om det er upåaktet av mange. Betrakter vi begrepene etymologisk er det lettere å se at de er synonymer, men det kommer selvsagt an på hvordan de brukes og i hvilken sammenheng.

Uansett hvilke av de nevnte begrepene vi bruker er det idealet om det rene, sunne, friske og sterke mennesket som kommer til uttrykk, selv om det er ubevisst. Idealet gjennomsyrer samfunnet på alle plan, som nevnt ovenfor, og spredningen av dets budskap er massivt. Media og reklame sprer budskapet 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, året rundt. Hvorvidt man oppfatter det som et gode eller et onde blir opp til hver enkelt å vurdere. Jeg synes det kan bli litt vel mye fokus på renhet (hygienisk), skjønnhet, sunnhet og helse, for å si det forsiktig. Såpass at det virker som et påtvunget krav vi alle bare er nødt til å følge, og at ingen av oss har valgfrihet til å si nei eller tenke alternativer om dette uten å bli uglesett.

I dag har vi røykeloven, for å ta den som et illustrerende eksempel. Det er mye bra å si om denne loven. De aller fleste, også røykere, foretrekker at det er røykfritt på utesteder. Men loven er blitt utvidet de senere årene. Den gjelder nå ikke bare for reklame, butikkhyllene, embalasjer for tobakkspakker, samt utesteder. De siste årene er det blitt innført forbud mot røyking på offentlige plasser også. På Jernbanetorget i Oslo er det nå ikke lenger tillatt å røyke. Flere andre steder i byen kunne vært ramset opp. Og i disse dager diskuteres det på alvor om det skal innføres et genrelt forbud mot røyking på uterestauranter. Begrunnelsen er at ikke-røykere plages av tobakksrøyk og at hensynet til dem veier tyngst.

Hvordan man enn vrir og vender det ligger det mentalt sett et ønske om et rent og feilfritt samfunn i bunn, selv om det er uuttalt. Det reiser en alvorlig problemstilling som vi ikke kommer utenom. Et rent og feilfritt samfunn fordrer rene og feilfrie mennesker i moralsk forstand. Det er en logisk slutning. Jeg er ikke sikker på om jeg liker ønsket om et slikt samfunn. Noe i meg reagerer kraftig bare ved tanken på det, fordi mennesket ér feilbarlig og har svakheter. Det vet vi alle og kan ikke benektes. Veien fra et ønske om renhet og feilfrihet til et ensrettet samfunn kan da være mye kortere enn vi tror. Er det da noe vi burde ha lært av historien så er det at idealet om renhet bør behandles meget, meget varsomt. Ellers kan det gå virkelig galt, både for oss som individer og for samfunnet som helhet.

 

 

 

Mitt hjerte

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hva han får. .

Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven å ta seg en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn.

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør etter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hva det eier og har.
Og det får ikke svar.

Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved meg selv jeg har kjær,
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.

Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinns.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

- Jens Bjørneboe

 

 

 

Nettsider:

 

"Helse - slik folk ser det" (Tidsskriftet - Den norske legeforening):

http://tidsskriftet.no/2001/12/tema-helse-og-kultur/helse-slik-folk-ser-det

 

"Mannens vei til skjønnhet" (Minerva):

https://www.minervanett.no/mannens-vei-til-skjonnhet/

 

"Vi er mindre opptatt av kvinnelig skjønnhet enn noen gang før" (Minerva):

https://www.minervanett.no/vi-er-mindre-opptatt-av-kvinnelig-skjonnhet-enn-noen-gang/

 

 

 

Å være bortkommen og utstøtt

Mange faller utenfor samfunnet, som fattige, arbeidsledige, kronisk syke, ensomme, uteliggere, alkoholikere, narkomane, ofre for mobbing og overgrep, og andre. Det er sagt at kvaliteten på et samfunn viser seg i hvordan det behandler sine svakeste. Dessverre har vi i Norge ikke mye å skilte med her. Vi ser det daglig i hvordan tiggerne på gata blir ignorert av de fleste, for eksempel. Presset om å være såkalt "vellykket" er så stort at vi gir etter for det, bevisst eller ubevisst. Det gjør noe med oss som ikke er helt bra. Vi vil gjerne leve gode liv selv, men vår evne til omsorg og omtanke overfor de svake og utstøtte kan det stilles et spørsmålstegn ved. Norge har mer enn nok ressurser til å avskaffe fattigdom og gi de hjemløse tak over hodet, men vi gjør det bare ikke. Årsakene til det er sammensatte. Likevel, til syvende og sist bunner det i mangel på medfølelse.

 

 

 

"Being unwanted, unloved, uncared for, forgotten by everybody, I think that is a much greater hunger, a much greater poverty than the person who has nothing to eat."

- Mother Theresa

 

 

 

Streets of London

Have you seen the old man 
In the closed down market 
Kicking up the papers with his worn out shoes 
In his eyes you see no pride 
Hands held loosely at his side 
Yesterday's paper, telling yesterday's news 

So how can you tell me you're lonely 
And say for you that the sun don't shine 
Let me take you by the hand 
And lead you through the streets of London 
I'll show you something 
To make you change your mind

Have you seen the old girl 
Who walks the streets of London
Dirt in her hair and her clothes in rags 
She's no time for talking 
She just keeps right on walking 
Carrying her home in two carrier bags 

So how can you tell me you're lonely 
And say for you that the sun don't shine 
Let me take you by the hand 
And lead you through the streets of London 
I'll show you something 
To make you change your mind

In the old night cafe at a quarter past eleven 
The same old man sitting there on his own 
Looking at the world over the rim of his teacup 
Each tea lasts an hour, and he wanders home alone 

So how can you tell me that you're lonely 
And say for you that the sun don't shine 
Let me take you by the hand 
And lead you through the streets of London 
I'll show you something 
To make you change your mind

Have you seen the old man 
Outside the seaman's mission 
Memory fading with the minor ribands that he wears 
In our city winter the rain cries little pity 
For one more forgotten hero 
And a world which doesn't care 

So how can you tell me you're lonely 
And say for you that the sun don't shine 
Let me take you by the hand 
And lead you through the streets of London 
I'll show you something 
To make you change your mind

- Ralph McTell 

 

 

 

Nettsider:

 

Fattigdom (FN-Sambandet):

http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Fattigdom

 

"Sosial Puls: Hva er de største humanitære behovene i Norge?" (Røde Kors):

https://www.rodekors.no/om-rode-kors/lokalforeninger-og-distrikter/akershus/om-akershus-rode-kors/aktuelt-fra-akershus-rode-kors/sosial-puls-hva-er-de-storste-humanitare-behovene-i-norge/

 

Kirkens Bymisjon:

https://kirkensbymisjon.no/